Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-hendan

Entry preview:

Add: to grasp, seize, catch Nyle deáð ǽnig swæð ǽfre forlǽtan, ǽr hé gehende (? gehede, MS., the prose corresponding to the passage is :-- Ǽr hé geféhþ ꝥ ꝥ hé æfter spyreð, Bt. 39, I; F. 212, l) ðæt hé æfter spyrede, Met. 27, 15.

útan

Grammar
útan, <b>. A. II.</b>
Entry preview:

Lch. ii. 288, 16. (3 a) add :-- Gif hé ǽnig þing wundorlices wyrcð útan þurh Godes gife mira quae foris fiunt. Gr. D. 45, 6

sám-lǽred

(adj.)
Grammar
sám-lǽred, adj.

Imperfectly taught

Entry preview:

Imperfectly taught Wé lǽraþ ðæt ǽnig gelǽred preóst ne scænde ðone sámlǽredan, ac gebéte hine gif hé bet cunne, L. Edg. C. 12; Th. ii. 246, 19. Hieronimus ádwæscte ða dwollícan gesetnysse ðe sámlǽrede men sǽdon be hire forþsíðe. Homl.

hundred

(n.)
Grammar
hundred, a territorial division.
Entry preview:

Nis ǽni man on lífe þe ǽfre gehýrde ꝥ man crafode hine on hundræde oþþon áhwár on gemóte, Ll. Th. i. 184, 11. Add

fyras

(n.)
Grammar
fyras, gen. fyra; pl. m.

Menhŏmĭnes

Entry preview:

Ǽnig ne wæs fyra cynnes there was not any of the race of men, Exon. 47 a; Th. 161, 19; Gú. 961 : 63 a; Th. 231, 20; Ph. 492 : 92 a; Th. 345, 22; Gn. Ex, 194

þearl-wís

(adj.)
Grammar
þearl-wís, adj.
Entry preview:

God sylfa ðonne ne gýmeþ nǽnges mannes hreówe, ac biþ ðonne réþra and þearlwísra ðonne ǽnig wilde deór, Blickl. Homl. 95, 30

fúl-lic

Entry preview:

Ic ne mæg for sceame þá sceandlican dǽde, þæt ǽnig man sceole etan on gange, swá fúllíce secgan swá hit fúllíc is, E. S. viii. 62, 18. Add

geflit-georn

Entry preview:

Ne ǽnig man ne sý tó sacfull ne éalles tó geflitgeorn, Wlfst. 70, 19 : Lch. iii. 428, 34. Beón úre fét gesceóde mid þǽre sybbe bodunge, and úre stafas sýn on úrum handum tó sleánne þá wyrmas . . .

Linked entry: flít-georn

husclíce

(adv.)
Entry preview:

Ne ǽnig man ne gewunie þæt hé huxlíce onhisce, Wlfst. 70, 11. Tǽlende þone Hǽlend huxlíce mid wordum, Hml. A. 60, 208 : Hml. S. 15, 83

Linked entry: huxlíce

módig-ness

Grammar
módig-ness, <b>. I.</b>
Entry preview:

Þæt byð módignys, þæt ǽnig man forseó Godes beboda. Seó módignyss ys ealra unþeáwa angin and ealra mægna hryre, Wlfst. 2. 19, 4-7. Ǽlc yfel cymð of módignysse, Hml. A. 40, 405. Geseoh heora módignysse and úre æádmódnysse, 107, 163.

stalu

Entry preview:

</b> a particular instance of theft :-- Gyf ðú ǽnig ðing ðisse stale wite oððe gewita wǽre, Ll. Lbmn. 415, 24. Se ðridda leahtor is gítsung . . . Of ðisum leahtre beóð ácennede . . . stala, Hml. Th. ii. 220, 11

ǽtren

(adj.)
Entry preview:

Ænig his ǽtrenra (ǽttrenra, ǽttreua, v. ll. ) wǽpna, Wlfst. 35, 18. Þǽra ǽterna wǽtena, Lch. ii. 176, 11.

willes

(adv.)
Grammar
willes, adv.

Willingly, voluntarily, of one's own accord

Entry preview:

Ne scylan hyg ǽnig unriht willes geþafian, L. I. P. 6; Th. ii. 310, 18. Hé willes deáð þrowade, R. Ben. 26, 15. Geneádod tó ánre míle gange, gang willes twá, 28, 3. Hwílum willes, hwílum geneádode, Homl. Ass. 145, 45.

tál

(n.)
Grammar
tál, e; f.: es; n. (?)

evil-speaking, calumny, slander, vituperation, detractionevil-speaking in reference to the Deity, blasphemyscorn, mock, derision, reproachblame, censure, reproof

Entry preview:

Nán man ne beó swá dyrstig, ðæt hé ǽnig word oððe ǽnig (ǽnige?) tál cweðe ongeán eówerum Gode, ii. 20, 28. scorn, mock, derision, reproach Tál and gebismerung subsannatio et illusio, Ps. Lamb. 78, 4.

Linked entry: tǽl

lyðer-

(adj.; prefix)
Grammar
lyðer-, luðer- full; adj.

Baseviledissolutedepraved

Entry preview:

B] fulle, ne fúle ne fracode, ne on ǽnige wísan tó lehterfulle, Wulfst.40, 5

Linked entries: luðer- hlyþran

mynele

(n.)
Grammar
mynele, an; f.

Desirelonging

Entry preview:

Desire, longing Ðæt hé tó his earde ǽnige nyste módes mynlan so that he (Ulysses) felt no heart's desire for his native land, Bt. Met. Fox 21, 133; Met. 26, 67

ge-ner

Entry preview:

Gif. . . hí manna ǽnig on genere heólde, 50.

ge-leánian

(v.)
Entry preview:

Ic wille, gif ic ǽnigum menn ǽnig feoh unleánod hæbbe, þæt míne mágas þæt hám geleánian, Cht. Th. 491, 6. to recompense, remunerate Byð geleánod remuneratur, An.

weorold-ríca

(n.)
Grammar
weorold-ríca, an; m.
Entry preview:

A man of great worldly power or wealth Gif him ǽnig heáfodman hwilces þinges forwyrnde . . . him sóna getíðode his Scyppendes árfæstnys ðæs ðe se woruldríca him forwyrnde on ǽr, Homl. Th. ii. 514, 17. Ne cyning ne woruldríca, Lchdm. iii. 442, 36.

riftere

Entry preview:

Sum tún wæs . . . ǽlce geáre áwést þurh hagol, swá ꝥ heora æceras ǽr wǽron áþroxene ǽr ǽnig ryftere ꝥ geríp gaderode, Hml. S. 31, 1218. Ic cweþe tó þám riftrum, 'Gesomniað þá weód. . . ' Witodlíce þá riftras, ꝥ beóð þá englas . . . Gr. D. 316, 1-3.