ge-sceádan
Entry preview:
D. ii. 86, 26. to arrange Gesceáden gisomnung distincta congeries, Mt. p. 4, 3. to scatter, shed Genim þás wyrte tó dúste gecnucude, gesceád (-scád, v.l. ) tó ðám sáre, Lch, i. 290, 12. non-material objects, to distinguish Ðú ðe dæg gisceádas (discernis
leás-líc
False ⬩ vain ⬩ frivolous
Entry preview:
Ða leáslícan ceápas binnan ðam Godes húse geþafedon they allowed false bargains within God's house, Homl. Th. i. 406, 15
Linked entry: leás-ferhþness
dúfan
DIVE, sink ⬩ mergi
Entry preview:
Dúfe seó hand æfter ðam stáne óþ ða wriste let the hand dive after the stone up to the wrist, L. Ath. iv. 7; Th. i. 226, 16. Gif ðú dýfst if thou sinkest, Homl. Th. ii. 392, 35. Mid ðam ðe he deáf when he was sinking, ii. 392, 2: 390, 21
Linked entry: dýfan
sciccels
Entry preview:
Ðá tócearf hé his scyccel ontwá, and hyne gesealde healfne ðam þearfendum men, Shrn. 146, 36
Linked entry: scyccels
stregdan
Entry preview:
Monige ðæt wæter on ádlige men strédaþ. Bd. 3, 2; S. 524, 32. Se wind se ðe ða bærnnisse in ða burg strægd ventus qui urbi incendia sparserat, 2, 7; S. 509, 28. Óðre ða telge strédun (sternebant) on ðone woeg. Mk. Skt. Rush. II. 8.
unriht-willend
An ill-disposed person ⬩ an unrighteous person
Entry preview:
An ill-disposed person, an unrighteous person Ðæt hé wiðstande mid his sprǽce ðám unryhtwillendum ðe ðyses middangeardes waldaþ hujus mundi potestatibus contraire, Past. 15; Swt. 89, 22
Linked entry: riht-willend
unrót-mód
Sad at heart
Entry preview:
Sad at heart Hé for ðære geómrunga ðæs óþres deáþes leng on ðam lande gewunian ne mihte; ac hé unrótmód of his cýþþe gewát, Blickl. Homl. 113, 12
Linked entry: rót-mód
brýd-gifta
Entry preview:
Espousals, nuptials Ǽr ðám dæge mínra brídgifta ic eom besmiten, Ap. Th. 2, 14. Brýdgifta, 17. Brídgyftum (beweddedum brédgiftum, Hpt. Gl. 439, 20) pactis sponsalibus, An. Ox. 1398
Linked entry: gift
be-feolan
to bury ⬩ to bear ⬩ be pleased with ⬩ to apply oneself earnestly to something ⬩ to be urgent with a person ⬩ to press ⬩ to persist ⬩ persevere with something ⬩ to persist in ⬩ continue
Entry preview:
Ðára ðe spéda hæbben ðæt hié ðǽm (learning) befeólan mægen, Past. 7, 11. Ne mæg ic ðǽre stíðnysse befeólan þe þú mé tó tíhst, Hml.
under-þeód
Subject ⬩ subordinate
Entry preview:
Subject, subordinate On óðre wísan sint tó manianne ða underðióddan, on óðre ða ofergesettan. Ða underðiéddan (-ðióddan, Cott. MSS.) mon sceal lǽran ðæt hié elles ne sién genǽt aliter admonendi sunt subditi, atque aliter praelati.
Linked entry: þeódan
úte-weard
Outward ⬩ extreme ⬩ on the outside of ⬩ at the extremity of ⬩ the outward part ⬩ extremity
Entry preview:
Homl. 207, 26. iiii míla fram ðæm múðan úteweardum four miles from the outside of the mouth, Chr. 893; Erl. 88, 32. Ðá geféngon hié ðara þreóra tú æt ðæm múðan úteweardum, 897; Erl. 95, 26.
Linked entry: útan-weard
forþ-gefaren
Entry preview:
Departed, deceased Ðá bisene ðára forðgefarenra federa, Past. 77, 19
ymb
Entry preview:
Ðá hálgan láreówas hwílon sprecað be ðám Fæder and his Sunu, hwílon embe ðǽre Hálgan Ðrynnysse, Hml. Th. ii. 56, 27.
smeart
Smart, painful
Entry preview:
Smart, painful Ic wylle swingan eów mid ðam smeartestum swipum, ðæt is, ðæt ic wítnige eów mid ðam wyrstan wíte Wulfst. 295, 10. [Gif þi sulf one smerte discepline drauh þet swete likunge into smeortunge A. R. 294, 12.
wyrm
a reptile ⬩ serpent ⬩ a creeping insect ⬩ a worm
Entry preview:
Froxan ... swá fela ðæt man ne mihte nánne mete gegyrwan, ðæt ðara wyrma nǽre emfela ðæm mete ranae per omnia reptantes, Ors. 1, 7; Swt. 36, 28. Wyrma þreát, dracan and næddran, Cd. Th. 285, 12; Sat. 336. Wyrma slite, Exon. Th. 77, 4; Cri. 1251.
un-þearf
Disadvantage ⬩ hurt ⬩ harm ⬩ detriment
Entry preview:
Ðæt wyrð ðære þeóde eall tó unþearfe, L. I. P. 4; Th. ii. 308, 3, 9: Wulfst. 267, 30. Deófol má and má manna forlǽrde and getihte tó heora ágenre unþearfe, 10, 4. Ðú lutodest on ðam láðum cristendóme ðám godum tó teónan and mé tó unþearfe, Homl.
ýþe
Entry preview:
A wave Wé æthrynon mid úrum árum ða ýðan ðæs deópan wǽlis . . . ða ýðan getácniaþ ðisne deópne cræft, Anglia viii. 299, 38-41
mótan
to be allowed ⬩ may ⬩ mote ⬩ to be inferred otherwise ⬩ to be obliged ⬩ must
Entry preview:
Ðæt hié on ðæt fǽgon, ðæt ic swá lytle hwíle lifgean móste, Nar. 32, 21. Ðæt ðú wilwega wealdan móstest, Ps. Th. 90, 11. Móstes, Exon. 28 a; Th. 85, 10; Cri. 1389. Hé him álýfde ðæt hí ærnan móstan. Bd. 5, 6; S. 618, 42.
ge-munan
To remember, bear in mind, consider ⬩ recordari, memorari, meminisse, meditari
Entry preview:
Hie nellaþ gemunan ðone dæg heora forþfóre they will not remember the day of their departure, 61, 4. Ne geman heó ðære hefinysse non meminit pressuræ, Jn. Bos. 16, 21. Gif he ðæt eal gemon if he remembers that all, Beo. Th. 2375; B. 1185.
wræc-síþ
travel in a foreign land ⬩ peregrination ⬩ pilgrimage ⬩ exile ⬩ banishment ⬩ misery ⬩ wretchedness
Entry preview:
travel in a foreign land, peregrination, pilgrimage Hí noldon geþafian ðæt swá getogen mann (Gregory) ða burh forléte, and swá fyrlen wræcsíð genáme, Homl. Th. ii. 122, 15.