Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

fætels

Grammar
fætels, l. fǽtels and (?) fǽtel,

a vessela bag

Entry preview:

Forleort fétels (altered from fételcs) hire reliquit hydriam suam, Jn. L. 4, 28. In fételsum in vasa, Mt. L. 13, 48: 25, 4.

ge-lǽred

Entry preview:

Sé ðe gemetegað . . . geléred [is] qui moderatur [sermones suos], doctus [et prudens est ], Kent. Gl. 622. Hond bið gelǽred, wís and gewealden . . . sele ásettan, Crä. 45. Ofer geléredne super eruditum (semita vitae ), Kent.

hægtesse

Entry preview:

Sume wíf wyrcad heora . . wógerum drencas . . . Ac þyllice sceandas sceolan síðian tó helle . . . Crístene men sceolan forhigian þá hǽtsan, M. 164. [O. H. Ger. hagazissa (-ussa) furia; házus(-is) strihia, erynnis: Ger. hexe.] Cf. heáh-rún

orsorglíce

(adv.)
Grammar
orsorglíce, adv.

without anxietycarelessly, rashlysecurely, safely

Entry preview:

Th. i. 418, 5. carelessly, rashly Ðæt hiera nán ne durre grípan suá orsorglíce on ðæt ríce, Past. 4, 2 ; Swt. 41, 5. securely, safely Forðam ðe hit swá earfoðe is ǽnegum menn tó witanne hwonne hé geclǽnsod síe, hé mæg ðý orsorglícor (tutius) forbúgan

ge-bindan

(v.)
Grammar
ge-bindan, ic -binde, ðú -bintst, -binst, he -bint, pl. -bindaþ; p. ic, he -band, -bond, ðú -bunde, pl. -bundon; pp. -bunden [ge-, bindan to bind, tie] 1.

to bindtie uplĭgāreallĭgārevincīreconstringĕreto deceivefallĕre

Entry preview:

He geband ðá his sunu cum alligasset fīlium suum. Gen. 22, 9: Homl. Th. ii. 414, 18: Cd. 23; Th. 29, 3; Gen. 444: Beo. Th. 845; B. 420.

Linked entries: ge-bond ge-bunden

regol

(n.)
Grammar
regol, es; m.

a rulea rule, pattern, standard, normprescript, a canonrule

Entry preview:

Sume gáþ of ðam regole, forðan ðe se gewuna is strengra, eruo ic nerige, erutus generod. Nú wolde se regol ðæs cræftes habban of ðam eruturus, ac se gewuna hylt eruiturus, 41;Som. 44, 24-26. Ðis is lǽwedra regol æfter bóclícere gesetnysse, Homl.

Linked entries: regol-bryce regul

wítnian

(v.)
Grammar
wítnian, p. ode

To punishtormentplague

Entry preview:

Surt. 36, 28. Hí wǽron wítnade virgis caesi, Ors. 4, 1; Swt. 160, 14. Grammar wítnian, with the means of punishment expressed Ic wítnige eów seofon wíton corripiam vos septem plagis, Lev. 26, 28.

ge-helpan

(v.)
Entry preview:

Se áncenneda Godes sunu wæs férende ðæt hé úre gehulpe utilitati ceterorum secretum prae-ponit suum, quando ipse Summi Patris unigeniius, ut multis prodesset, egressus est . Past. 47, 1 - 4.

un-gesibsum

(adj.)
Grammar
un-gesibsum, adj.

Prone to discordquarrelsome

Entry preview:

On óðre wísan sint tó manigenne ða gesibsuman, on óðre ða ungesibsuman aliter admonendi sunt discordes, atque aliter pacati, Past. 46; Swt. 345, 6. Ðǽm ungesibsumum is tó cyðanne admonendi sunt dissidentes, Swt. 348, 5

Linked entry: ge-sibsum

wilde

(adj.)
Grammar
wilde, adj.

Wildwildnot domesticnot tamednot broken inwildnot cultivatedwilduncultivateduninhabitedwildturbulentungoverned

Entry preview:

Icel. villi-eldr] Hér wæs se dría sumor, and wilde fýr com on manega scíra and forbærnde fela túna, and eác manega burga forburnon. Chr. 1078; Erl. 215, 36.

Linked entries: ge-wilde wild-cyrfet

for-brytednys

(n.)
Grammar
for-brytednys, -nyss, e; f.

Bruisednesssorrowcontrītio

Entry preview:

Bruisedness, sorrow; contrītio Forbrytednys and ungesǽlignys [synd] on wegum heora contrītio et infēlĭcĭtas [sunt] in viis eōrum, Ps. Spl. 13, 7

for-síðian

(v.)
Grammar
for-síðian, p. ode; pp. od [síðian to journey]

To perishĭter fātāle inīre

Entry preview:

To perish; ĭter fātāle inīre Hæfde ðá forsíðod sunu Ecgþeówes Ecgtheow's son had then perished, Beo. Th. 3104, note; B. 1550

gift-hús

(n.)
Grammar
gift-hús, es; n.

A wedding-housenuptiarum domus

Entry preview:

A wedding-house; nuptiarum domus Ðá wǽrun ða gyfthús mid sittyndum mannum gefyllede impletæ sunt nubtiæ discumbentium, Mt. Kmbl. 22, 10

ge-scotfeoht

(n.)
Grammar
ge-scotfeoht, es; n.

A fight with arrows or darts

Entry preview:

A fight with arrows or darts Eft gewurdon on gescotfeohta scearpe gáras ipsi sunt jacula, Ps. Th. 54, 21: 75, 3

sund-hwæt

(adj.)
Grammar
sund-hwæt, adj.
Entry preview:

-Sǽfisca cynn swimmaþ sund*-*hwate, ðǽr se swéta stenc út gewítaþ (-eþ?), Exon. Th. 363, 21; Wal. 57

tǽl-wirðe

(adj.)
Grammar
tǽl-wirðe, -wierðe, -wyrðe; adj.

Blameworthy, reprehensible

Entry preview:

Blameworthy, reprehensible Gecnáwan hwæt tǽlwierðe biþ quae reprehendenda sunt cognoscere, Past. 28; Swt. 195, 8. Tǽlwyrðes (-wierðes, Cott. MSS.), 195, 24

ungemet-gímen

(n.)
Grammar
ungemet-gímen, ungemet-gímenn, e; f.

Excessive care

Entry preview:

Excessive care Se réþa rén, sumes ymbhogan ungemetgémen (cf. se rén ungemetlíces ymbhogan, Bt. 12; Fox 36, 19), Met. 7, 28

Linked entry: gímen

ge-hýþigian

(v.)
Grammar
ge-hýþigian, to make suitable, free from restraint or
Entry preview:

distress Fruman gecyrredra geswǽsum gehýðiggende synd gemetum primordia conuersorum blandis refovenda sunt modis, Scint. 61, 10. Gehýþegode expedita, Germ. 391, 31

on-cennan

(v.)
Grammar
on-cennan, p. de

To bear (a child), bring forth

Entry preview:

To bear (a child), bring forth Mǽden sceal oncennan sunu, Ælfc. T. Grn. 9, 11. Sí oncenned nascatur, Kent. Gl. 984

be-dífan

(v.)
Grammar
be-dífan, p. de

To plungeimmerse

Entry preview:

.), immerse Heó wearð gelǽdd tó sumre eá and on wætere bedýfed (in aquam mersa), Gr. D. 73, 24