Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-wunelic

Entry preview:

Cf. ge-wuna; 4, 5 Hit wæs þá gewunelic ꝥ man gesette on cranice ǽlc þǽra dǽda þe gedón wæs mid him, Hml. A. 95, 122. Twégen sealmas æfter gewunelicum þeáwe (secundum consuetudinem), R. Ben. 37, 11; more solita, 61, 4.

ge-máhlíc

(adj.)
Grammar
ge-máhlíc, adj.

Shameless, wanton, greedyprŏcax, ăvĭdus

Entry preview:

Shameless, wanton, greedy; prŏcax, ăvĭdus Ðæt hit gemáhlíc wǽre and unrihtlíc that it was greedy and unjust, Ors. 1, 10; Bos. 32, 20

Linked entry: ge-máglíc

un-níþing

(n.)
Grammar
un-níþing, es; m.

Not a rascalan honest man

Entry preview:

Not a rascal, an honest man He beád ðæt ǽlc man ðe wǽre unníðing sceolde cuman tó him, Chr. 1087; Erl. 226, 2

Linked entry: níþing

un-swéte

Entry preview:

Add Hé cwæð. . . ꝥ . . . of þǽre eá wǽre reócende se mist unáræfnedlicre fýlnesse and unswétes stences (intolerabilis foetoris nebula), Gr. D. 218, 29

ælmes-gifa

(n.)
Grammar
ælmes-gifa, an; m.

An almsgiver

Entry preview:

An almsgiver Sé ðe wǽre gítsiende óðra manna þinga, weorðe of his ágenan rihte begytenan ælmesgyfa (-gifa, v. l.) georne, Wlfst. 72, 4

Linked entry: gifa

be-feón

(v.)
Grammar
be-feón, pp. -feód

To deprive of propertyto confiscate

Entry preview:

To deprive of property (feoh), to confiscate Ꝥ hé wǽre benǽmed, befeód (-fiód, Hpt. Gl. 480, 53) infiscaretur, i. fraudaretur, An. Ox. 3157

Linked entry: ge-feón

byrne

(n.)
Grammar
byrne, es; m.
Entry preview:

A burning; incendium Ǽr ðam ðe ðæt mynster mid byrne fornumen wǽre priusquam monasterium esset incendio consumptum, Bd. 4, 25; S. 599, 18

fyrd-wíse

(n.)
Grammar
fyrd-wíse, an; f.

A military manner

Entry preview:

A military manner Se mon se ne wǽre mid his wǽpnum æfter fyrdwíson gegered qui non legitimis indutus insignibusque armis, Nar. 9, 28

Linked entry: fird-wíse

lata

(n.)
Grammar
lata, an; m.
Entry preview:

One who is late or slow Ðeáh heó ðæs bearnes lata wǽre though she were late in bearing the child, Blickl. Hom1.163, 8

for-súcan

(v.)
Grammar
for-súcan, p. -seác; pp. -socen
Entry preview:

To suck up, devour [Þæt se] wemmend mid deórenum ceaflum wǽre forsocen (forgnegen) [ ut] scortator ferinis rictibus suggillaretur (i. rapietur ), An. Ox. 3343

pællen

Entry preview:

Tó þám ꝥ sceolde beón wéned ꝥ hé wǽre se cyning . . .for þǽm pællenum reáfum ( ex purpureis vestibus), Gr. D. 131, 18. Add

tó-middes

Entry preview:

Add His borh þǽr æt hám gewunode tómiddes heora, swilce hé beswicen wǽre quasi deceptus in medio fidejussor remansit, Gr. D. 253, 26

un-geleáf

Entry preview:

Add: incredulous Þá ongan hé beón eallunga ungeleáf ꝥ hé hit wǽre ipsum hunc esse coepit omnino non credere, Gr. D. 46, 12

un-leáslíce

(adv.)
Entry preview:

Hé sǽde ꝥ hé sylf án wítega unleáslíce wǽre, Hml. S. 31, 802. Wé witon ꝥ ðú eart unleaslíce Godes freónd, 1024. Add

be-reáfian

(v.)

alone

Entry preview:

Wæs hé lande bereáfod, Chr. 1065 ; P. 194, 4: Hml. S. 23 b, 207 : B. 2746: An. 1316, Wé sind bereáfod úrum gódum aporiamur bonis nostris, Wrt.

irre

(adj.)
Grammar
irre, yrre; adj.

Gone astraywanderingconfusedperversedepravedangryenragedwrathfulindignant

Entry preview:

Se cyning wæs yrre wið mé, 41, 10. Hé wæs mé yrre, Deut. 1, 37. Ðá wearþ, yrre god and ðam werode wráþ, Cd. 2; Th. 3, 12; Gen. 34. Ne hine nǽnig man yrne ne grammódne ne funde nor did any man find him angry or cruel, Blickl. Homl. 223, 33.

portic

(n.)
Grammar
portic, es ; m.
Entry preview:

Wæs hé bebyriged on Sce Paules portice ( porticu ), se is on Sce Andreas cyricean, 5, 23; S. 645, 18.

eácan

(v.; adj.)
Grammar
eácan, eácen; adj.
Entry preview:

On ðone dæg Sc̃a Maria wæs eácen geworden, Shrn. 67, 9: Cri. 38: Deór. 11. Heó wæs magotimbre be Abrahame eácen worden, Gen. 2236: 2766. Of écnum ex fecundo (utero ), Hpt. Gl. 404, 67. Idesa wurdon eácne, eaforan bróhtan on woruld, 2606.

ge-mang

Entry preview:

(l a) an assembly for business, a meeting :-- Hé wæs gód wer and ryhtwýs, and wæs nǽfre hys wylles þǽr man þone Hǽlend wrégdon onnánum gemange (cf. hic nan consenserat concilio (gisomnunge.

ge-reord

Entry preview:

See first passage under <b>II. food, meat: — Beren hláf wæs his gereorde, Shrn. 110. 6. Be abbodes beódes gereorde. Ðæs abbodes mýse sceal á beón gemǽne þearfum of the food at the abbot's table.