Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

efen-cempa

(n.)
Grammar
efen-cempa, an; m.
Entry preview:

A fellow-soldier Embe his efencempan hé hæfde welwillendnysse . . . and his efencetnpan hine árwurðodon, Hml. S. 31, 44, 49: Hml. Th. ii. 500, 15

ge-teohhian

(v.)
Entry preview:

Wé gehéraþ hwílum secgan ꝥ hit scyle eall swá geweorþan swá swá God æt fruman getiohhod hæfde, Bt. 41, 2; F. 246, 17. to destine something for or to a person Ðá leán ðe him God getiohchod hæfð, Past. 387, 18.

flód

flooda riverwatera flooddelugethe Delugea torrent

Entry preview:

Ðonne hit bið full flód, C. D. iv. 24, l. God him ðá sylle ásende mid þám sǽlicum flóde; and þæt flód áwearp . . . on ðám sealtum ófre, Hml. Th. ii. 146, 4.

weorþan

(v.)
Grammar
weorþan, (wurþan, wyrþan); p. wearþ, pl. wurdon; pp. worden.
Entry preview:

on slǽpe wurdon, 23, 249. Hig wurdon on fleáme terga verterunt, Jos. 7, 4.

fágung

a diversity

Entry preview:

Hé áwænde eallre þǽre hýde híw swá ꝥ seó fágung (varietas) wæs tóbrǽded geond eallne his líchaman, ꝥ hé wæs geþúht swylce hé hreóf wǽre .. . sóna swá hine gehrán se hálga wer, hé geflýmde ealle þá fágunge (varietatem) þǽre hýde, Gr.

un-gereclíce

(adv.)
Grammar
un-gereclíce, adv.

Without ordertumultuouslywithout restraint

Entry preview:

Ic ongite ðæt ealle gesceafta tófleówon swá swá wæter and náne sibbe ne náne endebyrdnesse ne heóldon, ac swíþe ungereclíce tóslupen and tó náuhte wurden, gif næfdon ǽnne God ðe him eallum stiórde and racode and rǽdde vel ad nihilum cuncta referuntur

wirgung

(n.)
Grammar
wirgung, e; f.

Cursinga curse

Entry preview:

Heó wolde ðone sunu ðe getirigde mid wyriungum gebindan, Homl. Th. ii. 30, 6. Tǽlincga oððe wærginga hit getácnaþ, Lchdm. iii. 214, 16

Linked entry: wergung

eáge

Entry preview:

ne móston cuman on his eágon gesihðe, Chr. 1048; P. 174, 10, Þú gesáwe mot on þínes bróðor eáge, and ne gesáwe cyp on þínum ágenum eágan, R. Ben. 12, 4. Fram þám swýðran næsþyrle oð hit cóm tó þám eáge, Hml. A. 181, 8.

wíc

(n.)
Grammar
wíc, The word is generally neuter, but as it is often used in the plural where a singular might express the meaning, the similarity of neuter plural and feminine singular accusatives seems to have caused the word to be taken sometimes as feminine, e. g. tó ánre wíc, Homl. Th. i. 402, 22. A weak form also seems to be used, Chart. Th. 446, 29.
Entry preview:

hine nǽnige ðinga of his wícum and of his stówe tó him gelaþian mihton nequaquam suo monasterio posset erui, 4, 28 ; S. 606, 9. Ðæt nán biscop ne nán mæssepreóst næbbe on his wícan ne on his húse wunigende ǽnigne wífman, L. Ælfc.

á-flíman

(v.)
Grammar
á-flíman, -flýman.
Entry preview:

Hié hine ( Pope Leo ) of his setle áfliémdon, Chr. 797; P. 56, 11. Geútod, áflýmed exiliata . An. Ox. 4849. Hine ( Egbert ) hæfde Offa áfliémed .iii. geár of Angelcynnes lande on Fronclond, Chr. 836; P. 62, 22. Wearð áflémed út (man útlagode, MS.

Linked entry: á-flýman

ge-eácnian

(v.)
Grammar
ge-eácnian, ic -eácnige, ðú -eácnigast, he -eácnaþ, pl. -eácniaþ; p. ode; pp. od

To increaseconceivebecome pregnantaugēriconcipĕreaugēre

Entry preview:

geeácnodon unrihtwísnysse augēbant injustĭtiam, Jud. 4, 1 : Elen. Grm. 342. Elizabeþ his wíf geeácnode Elizabeth his wife conceived, Lk. Bos. 1, 24. Ðú on innoðe geeácnast thou shalt conceive in thy womb, 1, 31.

Linked entry: ge-écnian

feówertig

(n.; num.; adj.)
Grammar
feówertig, gen. feówertigra; dat. feówertigum, feówertig; adj.

FORTY;quadrāginta

Entry preview:

B.] scillingum gebéte let him make amends with forty shillings, L. Alf. pol. 10; Th. i. 68, 11

Linked entries: feówrtig feówurtig

nón

(n.)
Grammar
nón, m. (not n. )
Entry preview:

Se bere . . . nó tó middes dæges hám cóm, þonne him wæs beboden ꝥ hé tó nónes sceolde, ne hé hit nó ne ylde æt nón, þonne hé tó middes dæges sceolde hám cumin, Gr. D. 206, 20-23. Fram Sæternes-dæges nóne oð Mónandæges líhtincge, Wlfst. 117, 4.

wel-dǽd

(n.)
Grammar
wel-dǽd, e; f.

a good deeda benefitfavourkindnessan officeservice

Entry preview:

Wé ne magon ásecgean his weldǽda on ús Basil admn. 4; Norm. 42, 3. ofergeáton weldǽda (-déda, Surt.) his obliti sunt benefactorum ejus Ps.

ge-bǽran

(v.)
Grammar
ge-bǽran, p. de ; pp. ed [ge-, and bǽru bearing, habit]

To bear one's selfbehave or conduct one's selfse gerere

Entry preview:

Ne scule gé wið hine gebǽran swá swá wið feónd ye must not behave to him as to an enemy, Past. 46, 8; Swt. 356, 7; Hat. MS. 68 a, 14. We gebǽraþ swelce we hit nyten we behave as though we know it not, 28, 4; Swt. 194, 4; Hat. MS. 37 a, 25.

Linked entry: bǽran

eáþelíce

(adv.)
Entry preview:

Ne sý him nó eáþelíce þæs infæres getíðod non ei facilis tribuatur ingressus, R. Ben. 97, 4. Hwænne þú eáðelícost miht tó þam folce becuman Hml. A. 110, 257. cf. eáþe; 3 Ꝥ hié þe eáþelícor and þe wysumlícor þá myclan byrðenne áberan mihton, Bl.

Linked entry: geáþ

ge-irman

Entry preview:

Þæt wíf hire ágenne teám mid wyriunge geyrmde, Hml. Th. ii. 34, 31. Ðá underðiéddan mon sceal lǽran ðæt hié elles ne sién genǽt ne geirmed (-iermed, v. l.) subditos non subjectio conterat, Past. 189, 16.

hreáw hreów

(v.)
Entry preview:

Næs þæt folc gewunod tó hreáwum flǽsce, þeáh ðe God him bebude ꝥ hit hreáw ne ǽton . . . Sé wile ðicgan Godes líchaman hreáwne . . ., Hml. Th. ii. 278, 29-32.

hnáh

(adj.)
Grammar
hnáh, adj.

Bent down, low, lowly, humble, abject, mean, poor

Entry preview:

Næs hió hnáh ne tó gnéþ gifa she was not mean nor too sparing of gifts, Beo. Th. 3863; B. 1929. Iudas cwæþ ðæt hé wénde him trage [Kmbl. þrage] hnágre Judas said that he expected for himself humiliating pain, Elen. Kmbl. 1333; El. 668.

nerian

(v.)
Grammar
nerian, p. ede

To save

Entry preview:

To save Wyrd oft nereþ unfǽægne eorl if a man's death be not doomed, oft destiny saves him, Beo. Th. 1149; B. 572. Of neádum heora hé nerode ( eripuit ) hig, Ps. Spl. 106, 6. Hié hálig God nerede, Cd. Th. 84, 13; Gen. 1397: 90, 6; Gen. 1491.