scyndness
Entry preview:
Undercropen mid scyndnesse, 41, 16. v. scyndan; 2
smǽte-gylden
Entry preview:
Ðeáh ðe sié sum smétegelden dún eall mid gimmum ásett æt sunnan úpgange . . . and ðǽr sitte sum cynebearn anufan ðǽre gyldenan dúne, Sal. K. 85, 36. Add
spere
Entry preview:
Þæt yrre slihð ꝥ geðyld mid his spere (sceafte, v. l. conto), Prud. 18 b. Ꝥ yrre scýt his spere (lanceam) ongeán ꝥ geðyld, 20 b. Swá sé ásent speru and flána sicut qui mittit lanceas et sagittas, Scint. 193, 16. v. eofor-, nægel-spere; gewriþ. Add
unc
Entry preview:
Þá wé úp cómon, þá næs úre módor mid ús, nát ic for hwí þá genam úre fæder unc, and bær ús wépende forð on his weg, Hml. S. 30
un-gescrépu
Entry preview:
An inconvenience Mid þý þá se foresprecena brððor langre tíde þyllic ungescrépo (-scrǽpo) (þislic ungescróp [printed þislicum gescróp], v.l.) wann cum tempore non pauco frater praefatus tali incommodo laboraret, Bd. 4, 32 ; Sch. 545, 15
wær
Entry preview:
Sió wiþerweardnes biþ . . . wæru . . . mid þǽre styringe hire ágenre frécennesse adversam fortunam videos ipsius adversitatis exercitatione prudentem, Bt. 20; F. 72, 6. Se wara weard his ágenre þearfednesse ille sollicitus suae paupertatis custos.
wæter-stoppa
Entry preview:
Þá arn án wencel mid treówenum æscene tó þǽre wyllan, and sóna swá hit ꝥ wæter hlód, þá becóm án fisc in þone wæterstoppan ( situlam ), II, 22
Linked entry: stoppa
un-wine
An unfriend ⬩ enemy
Entry preview:
Gif ic ongén ne cume, þat þú it néfre ne lét weldon mine unwinan æfter mé þe mid unrichte sitteð ðéron and nyttað it mé éuere tó unðanke, Chart. Th. 584, 10
æfter-sang
Matins
Entry preview:
Matins Se forma tídsang is úhtsang mid ðám æftersange ðe ðártó gebirað, Ll. Th. ii. 376, 6. Tó æftersange ad matutinas, Angl. xiii. 396, 449: 402, 528. Æftersanga symbolnys matutinorum sollempnitas, R. Ben. I. 43, 2. Æftersangum matutino, 46, 13.
on-erian
to plough up
Entry preview:
to plough up Wé ma lufiaþ ðone æcer ðe ǽr wæs mid þornum áswógen and æfter ðæm ðe ða þornas beóþ áheáwene and se æker biþ onered bringþ gódne wæsðm plus terram diligimus, quae post spinas exarata fructus uberes producit, Past. 52, 9; Swt. 411, 18
á-wendendlic
Entry preview:
Mid áwendenlicum méce romphea versatili, An. Ox. 1151. God ána unáwendendlic wunaþ and eallra ðára áwendendlicra welt rerum orbem mobilem rotat, dum se immobilem conservat, Bt. 35, 5; F. 166, 10. Add
dynt
Entry preview:
Mid fýstum ł dyntum geslaa colaphis caedere, Mk. L. 14, 65. Dyntas alapas, Jn. L. 19, 3. Martianus hét his cwelleras þone hálgan beátan mid saglum ... Ðá cwæð Martianus ... 'Ðú þás dyntas náht ne gefrétst,' Hml.
ge-rǽdnes
Entry preview:
Cf. gerǽdan ; <b>III a</b> Þú mid þus mycelre tódǽlednesse and gerǽdnesse tósceádest manna gástas and nýtena . . .
swingel
Entry preview:
Hé wénde ðæt hé mid swinglan (verberibus) sceolde ða ánrédnesse his heortan ánescian . . . Hé hine mid tintregum and mid swinglan oferswíþan ne mihte, Bd. 1. 7 ; S. 477, 43-478, 2. Hié hine swingaþ . . . and æfter ðære swinglan hié hine ofsleáþ.
Linked entry: swincgel
ge-licgan
Entry preview:
Gif man mid esnes cwynan geligeð, 24, 9. Gif óðer mon mid hire gelǽge ǽr, 68, 17. of inanimate things. material, to rest in a horizontal position on a surface Þæs hálgan weres líc on þám ceosole gelæg, Hml.
tilþ
labour which brings gain, by which acquisition is made ⬩ an employment ⬩ tillage ⬩ cultivation ⬩ work on land ⬩ gain from labour ⬩ produce of labour, ⬩ acquisition ⬩ crop ⬩ produce ⬩ fruit
Entry preview:
Ðæt land mid ðære tilðe ðe ðár ðænne on sý,> Chart. Th. 329, 12. Ic geann ðæs landes mid mete and mid mannum and mid ealre tylðe swá ðǽrtó getilod biþ, 529, 18, and often in the same will. Fela tilða hám gæderian, Anglia ix. 261, 16.
ge-wintred
Grown to full age ⬩ full-aged ⬩ aged ⬩ adultus
Entry preview:
Miððý ðú bist gewintrad cum senueris, Jn. Skt. Lind. 21, 18. Ðeáh he gewintred wǽre though he was aged, Ors. 6, 31; Bos. 128, 7. Ðæs gewintredan monnes of a full-aged man, L. Alf. pol. 26; Th. i. 78, 18
Linked entry: -wintred
GEALLA
GALL ⬩ bile ⬩ fel ⬩ bīlis ⬩ a gall ⬩ fretted place on the skin ⬩ intertrīgo
Entry preview:
Lácna ðone geallan mid cure the gall therewith, 1, 88; Lchdm. ii. 156, 21
Linked entry: ealla
ge-ceápian
To buy ⬩ purchase ⬩ trade ⬩ ĕmĕre ⬩ negotiari
Entry preview:
To buy, purchase, trade; ĕmĕre, negotiari He sǽde, ðæt man náne burh ne mihte ýþ mid feó geceápian he said that no city could be more easily bought with money, Ors. 5, 7; Bos. 106, 16.
Swǽfas
Entry preview:
Mid Englum ic wæs and mid Swǽfum. 322, 10; Wíd. 61. Witta weóld Swǽfum, 319, 34; Wíd. 22