Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

lungre

Entry preview:

Lungre leórdan, nalas leng bidon, 1044. of violent action Ic lungre earn deópe gedréfed, Cri. 167.

sǽ-steorra

(n.)
Grammar
sǽ-steorra, an; m.
Entry preview:

Sǽsteorra heó is gecweden, for ðan þe se steorra on niht gecýþeð scyplíðendum mannum hwyder bið eást and west, hwyder súð and norð, Hml. A. 117, 6-19

sceádan

Entry preview:

Eást úp suae ðet ealden fæstan scáðe; andlang ðes fǽstenes, 70, 30. (1 a) to remove from association or companionship :-- Mið ðý menn sceádas iúih cum homines separauerint uos, Lk. L. 6. 22.

stille

Entry preview:

Add Sege ús nú ꝥ sóðe búton ǽlcon leáse, and wé nellað þé ámeldian, ac hit eall stille lǽtan, Hml. S. 23, 591. 2 b. Add On þǽre nihte, þá hit stillost wæs, Gr. D. 238, 11.

swinge

Grammar
swinge, <b>. I.</b>
Entry preview:

and eall seó sárnis him sóna fram gewát ... þurh Martines hrepunge, Hml. S. 31, 589.

þǽr-rihte

Entry preview:

A. 77, 127. of an event which immediately precedes another, just Se earn on ðám ófre gesæt mid fisce geflogen, þone hé ðǽrrihte geféng ( piscem, quem aquila nuper de fluvio prendiderat ), Hml. Th. ii. 140, 4. Cf. hér-rihte

wrítian

(v.)
Grammar
wrítian, <b>; II.</b>
Entry preview:

Þæt fugolcynn eall fægere Fénix grétaþ, writigað and singaþ onbútan him ǽlc on his wísan, E. S. viii. 478, 40. Wri[tiende] garrulantes, An. Ox. 37, 3

sceaþenness

(n.)
Grammar
sceaþenness, e; f.

Injury, damage

Entry preview:

Injury, damage Án wíf mihte gegán bútan ǽlcere sceaþenysse fram sǽ tó sǽ ofer eall ðis eálond ut etiam si mulier vellet totam perambulare insulam a mari ad mare, nullo se laedente valeret, Bd. 2, 16; S. 520, 2.

Linked entry: sceþeness

Bráden

(n.)
Grammar
Bráden, Brǽden, es; m. [Flor. Bradene: so called from its
size
, from brád, brǽd
broad, open, spacious
; dene, es; m.
vallis, locus silvestris
, v. denu]

broad, open, spaciousvallis, locus silvestrisBREDON Forest, near Malmesbury, Wiltshiresilvæ nomen in agro Wiltoniensi

Entry preview:

BREDON Forest, near Malmesbury, Wiltshire ; silvæ nomen in agro Wiltoniensi Hie cómon to Creccageláde, and fóron ðǽr ofer Temese, and námon, ǽgðer ge on Brádene, ge ðǽr ymbútan, eall ðæt hie gehentan mehton they came to Cricklade, and there they went

Linked entry: Brǽden

sóftness

(n.)
Grammar
sóftness, e; f.

Softness, ease luxury, effeminacy

Entry preview:

Softness, ease; in a bad sense, luxury, effeminacy Heora fela wǽron mid olfendes hǽrum tó líce gescrýdde, and ðǽr láðode sóftnys Homl. Th. ii. 506, 24. Mid sóftnysse and mid yfelum lustum i. 270, 5; Homl. As. 15, 59.

ge-syrwan

(v.)
Grammar
ge-syrwan, p. -syrede; pp. -syrwed.

armourto armwilya wilehaving beliefto plotmachinate

Entry preview:

[v. searu armour] to arm Eode ða gesyrwed secg to ðam eorle then went an armed man to the earl, Byrht. Th. 136, 30; By. 159.

Linked entry: ge-sirwan

full-gearwian

(v.)
Grammar
full-gearwian, p. ode.

to completefinishto equip fully

Entry preview:

D. 126, 2. to equip fully Án scegð is eall gearo bútan þám hánon, hé hine wolde fulgearwian his hláforde tó gerisnum, Cht. Crw. 23, 9.

atrum

(n.)

a black liquidpigment

Entry preview:

Voc. ii. 93, 2 is loða, the line in each case being: et nova de liquido sumatur gurgite lodix, Ald. 168, 13

ge-lǽstan

Entry preview:

Hæfde Eást-Denum leód gilp gelǽsted, B. 829. to carry out an order, wish, &amp;c. 'Þú þæs cyninges bebod begange' . . . Þæt eall gelǽste Elene, El. 1197. Mid eallum þám þe Drihtnes bebodu willaþ gelǽstan, Bl. H. 53, 32.

a-búgan

(v.)
Grammar
a-búgan, p. -beág, -beáh, pl. -bugon; pp. -bogen

To bowbendinclinewithdrawretirese verteredeclinareinclinareaverti

Entry preview:

Ac ðé firina gehwylc feor abúgeþ but from thee each sin shall far retire, Exon. 8b; Th. 4, 22; Cri. 56. Ðǽr fram sylle abeág medu-benc monig there many a mead-bench inclined from its sill, Beo. Th. 1555 ; B. 775

Linked entries: a-beág a-bogen

éstum

(adv.)
Grammar
éstum, adv. [dat. or inst. pl. of ést, q.v.]

Willingly, gladly, kindly, bounteouslylĭbenter, bĕnigne, mūnĭfĭcenter

Entry preview:

Him wæs wunden gold éstum ge-eáwed twisted gold was kindly offered to him. Beo. Th. 2392; B. 1194. Ic Ismael éstum wille bletsian . I will bless Ishmael bounteously, Cd. 107; Th. 142, 4; Gen. 2356

flicerian

(v.)
Grammar
flicerian, flicorian; p. ode; pp. od [fleógan to fly]

To move the wingsflutterFLICKERmōtāre ālasvŏlĭtāre

Entry preview:

Swá earn his briddas spænþ to flihte and ofer híg fliceraþ sīcut ăquĭla prōvŏcans ad vŏlandum pullos suos et sŭper eos vŏlĭtans, Deut. 32, 11. Án blac þrostle flicorode ymbe his neb a black thrush flickered about his face, Homl. Th. ii. 156, 22

Linked entries: fyrclian flacor

fús-leóþ

(n.)
Grammar
fús-leóþ, es; n.

A parting-songdeath-songdirgemŏrientis cantusfūnebris nēnia

Entry preview:

A parting-song, death-song, dirge; mŏrientis cantus, fūnebris nēnia Ðǽr wæs ýþfynde innan burgum fúsleóþ galen there was easy to be found within the dwellings the death-song sung, Andr. Kmbl. 3097; An. 1551.

hete-líc

(adj.)
Grammar
hete-líc, adj.

Inspired by hatehostilemaliciousevil

Entry preview:

Atregeas and Thiges-þres hú hí heora fæderas ofslógan and ymb hiora hetelícan forlignessa ic hit eall forlǽte Atrei et Thyestis odia, stupra et parricidia dissimulo, Ors. 1, 8; Swt. 42, 20

hund-twelftig

(n.; num.; adj.)
Grammar
hund-twelftig, num.

A hundred and twenty

Entry preview:

Se wudu is eástlang and westlang hundtwelftiges míla lang oððe lengra from east to west the wood is a hundred and twenty miles long, or longer, Chr. 893: Erl. 88, 28

Linked entry: twelftig