hréran
To move ⬩ shake ⬩ stir
Entry preview:
Forhwí dréfe gé eówru mód mid unrihte fióunge swá swá ýða for winde ða sǽ hréraþ quid tantos juvat excitare motus, Bt. 39, 1; Fox 210, 25: Bt. Met. Fox 27, 5; Met. 27, 3. Hig wegdan hrérdan heora heáfod moverunt capita sua, Ps. Th. 108, 25.
Linked entry: for-hréred
líf-líc
living ⬩ vital
Entry preview:
Is hwæðere swá tó lǽtanne swá ðæt líflíce mægen ne áspringe blood however is to be let so that vital power be not dissipated, L. M. 2, 42; Lchdm. ii. 254, 12. Wyll líflíc fons vivus, Hymn. Surt. 92, 15.
rǽdere
Entry preview:
Ben. 62, 2-15. a reader, scholar Swá swá ða geleáfullan rǽderas hit gesetton, Lchdm. iii. 256, 21. a reader, lector, the second of the seven orders Seofon hádas syndon gesette on cyrcan . . . óðer is lector ....
þeorf
Entry preview:
so Cockayne) Dó on beór swá on wín swá on þeorfe meoluc, Lchdm. ii. 270, 29
un-ágán
Not lapsed ⬩ with the time of its lease not run out
Entry preview:
Ond ic biddu ðæt ðis ðreóra hída lond and éc ðæt twéga, ðonne hit ágǽn seó ( when its lease has run out ), ðæt hit sé ágefen intó Clife; and ec ic and all hígen hálsigaþ ússe æfterfylgend, ðæt heora nǽnig ðæt gefe gewonige, ǽr hit swá ágæn sí, swá hit
wice
Entry preview:
Tó ðam wic . . . of ðam wice tó ðære hapuldre . . . of ðam alre tó ðám twám wycan standaþ on geréwe eal swá ðæt gemére gǽð; swá up tó ðam wice stynt beneoðan bælles wæge; of ðam wice . . . á be hege tó ealdan wycan tó ðam wealle, Cod. Dip.
Linked entry: wic
be-rípan
To strip ⬩ despoil ⬩ plunder
Entry preview:
Hí mé berýpton rǽdes and frófre, Met. 2. 12. with æt Ꝥ mynster hig berýptan and bereáfodon æt eallon cfingan, Chr. 1055 ; P. 186, 9. with acc. of spoil Swá hwæt swá ic mid fácne berýpte si quid defrau*-*davi, Hml. Th. i. 582, 3.
Linked entry: be-rýpan
esne
a servant ⬩ a man
Entry preview:
Genóh biþ ꝥte esne sié swá swá láford his, Mt. R. 10, 24, 25: Shrn. 196, 11. Þú esne náwiht, Mt. R. 18, 32. Eádgo biðon esnas (servi) ðá ðá ðe se drihten gemoetað wæccendo, Lk. L. 12, 37. a young man Ðe esne adolescens, Mt. L. 19, 20, 22.
fæþm
a bosom ⬩ lap ⬩ the fore-arm ⬩ a cubit ⬩ arms ⬩ bosom ⬩ a fathom ⬩ fist
Entry preview:
Voc. i. 64, 72: 283, 11. as a measure of length, a cubit: Genim medmicle moran glædenon fædme longe and swá greáte swá ðín þuma, Lch. iii. 18, 24. Se arc wæs mid ánre fæþme ufewerd belocen, Scrd. 21, 5.
íren
Entry preview:
., made of iron Swá ǽscǽre beó hé ꝥ íren ne cume on hǽre ne on nægle, Ll. Th. ii. 280, 21. <b>II a.</b> a sword :-- Gúðbill geswác, swá hyt nó sceolde íren ǽrgód, B. 2586.
hwílwend-lic
Entry preview:
Óðer þing is éce, swá ꝥ hit hæfð ordfruman and næfð nénne ende. . . Ðridde þing is éce, swá ꝥ hit næfð náðor ne ordfiumau ne ende, Hml. S. I. 25-31. Án líf is hwílwendlic, óðer éce, Hml. Th. ii. 440, 4.
mǽl
Entry preview:
Add Nýtenu etað swá ǽr swá hí hit habbað, ac se gesceádwísa man sceal cépan his mǽles, Hml. S. 16, 318. Þonne hí etað tó ánes mǽles on dæg quando in die una refectio fuerit, Chrd. 15, 7. Be hyre ( St.
on-rǽs
Entry preview:
S. 37, 243. of destructive movement by a thing, material Ongan seó bryne beón gebíged in hí sylfe, efne swá swá mid bígnesse his ágnes onrǽses ( sui impetus), Gr. D. 48, 7. Onrǽs inruptionem (diluuii), An.
manig-feald
Entry preview:
Swá manigfeald yfel and swá micle unéþnesse tot pericula. Bt. 27, 2; F. 96, 12 : 38, 3 ; F. 200, 3. Unárímedum, mænifealdum numerosis, i. multis. An. Ox. 111. Þá mænifealdam collecta, 324. Mænifealde spissos, 563
weg-férende
Wayfaring ⬩ a wayfarer, traveller. ⬩ travelling, ⬩ going a way, passing by
Entry preview:
Se ríca and se ðearfa sind wegférende on ðisse worulde, 254, 28. used substantively Swá swá wegférende þyrstende sicut uiator siciens, Scint. 225, 10. Wíférend, Kent. Gl. 137. Wegférende ðæt sǽd fortrǽdon, Homl. Th. ii. 90, 45.
Linked entry: weg-férend
wíglere
A diviner ⬩ soothsayer ⬩ augur ⬩ sorcerer
Entry preview:
Nú cwyð sum wíglere, ðæt wiccan oft secgaþ swá swá hit ágǽð mid ððum ðincge, Homl. Skt. i. 17, 108. On gellcnysse wígleres and rǽdendes ( arioli et coniectoris ), Scint. 75, 12. Wýgleras auspices Germ. 398, 79. Be wiccum, wíglerum, etc.
Linked entry: weohlere
sixtig
Entry preview:
Æfter siextegum daga intra sexagesimum diem, Ors. 4, 6; Swt. 172, 4. Mid iii hund scipa and LXgum, Swt. 176, 25. Sexdig (sextig. Rush. ), Mk. Skt. Lind. 4, 8. Sexdig ł sextih. Mt. Kmbl. Lind. 13, 23. Sexdeih, 13, 8
stæp-mǽlum
Entry preview:
Ðæt mód glít niðor and niðor stæpmǽlum, Past. 38; Swt. 279, 3. Suǽ suǽ on sume hlǽdre, stæpmǽlum, proem.; Swt. 23, 17: Shrn. 188, 12
under-sécan
To investigate ⬩ discutere
Entry preview:
Ðæm láreówe is swíðe smeálíce tó underséceanne be ðæm weorcum ðara ofertrúwedena subtiliter ab arguente discutienda sunt opera protervorum, 32; Swt. 209, 12
un-getǽse
An inconvenience ⬩ a trouble
Entry preview:
nisi correctis haereditatem dare disponerit, erudire eos per molestias non curaret, Past. 36; Swt. 251, 24.