Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

land-fird

(n.)
Grammar
land-fird, e; f.

An expeditiona land force

Entry preview:

Se man ðe ætfleó fram his hláforde sý hit on scypfyrde sý hit on landfyrde þolige ealles ðæs ðe hé áge and his ágenes feores, L. C. S. 78; Th. 1. 420, 9.

Linked entry: fird

lengu

(n.)
Grammar
lengu, indecl. f.

Length

Entry preview:

Se ðe lífa gehwæs lengu wealdeþ he who determines the length of every life, Exon. 40 a; Th. 133, 2; Gú. 483. Tele nú ða lengu ðære hwíle, Bt. 18, 3; Fox 66, 6 note

Linked entries: leng lenge leng lengeo

þóþer

(n.)
Grammar
þóþer, (-or, -r), es; m.
Entry preview:

Ic wolde witan hweðer ðú eác wite ymbe ðone þóðer ðe seó lýne on áwriten is, Shrn. 174, 16-175, 1. Ðá ágan se cyngc plegan wið his geféran mid þóðere, and Apollonius yrnende ðone ðóðor gelǽhte, Ap. Th. 13, 1-3

ymb-sellan

(v.)
Grammar
ymb-sellan, p. -sealde
Entry preview:

Seó fǽmne wæs ymbseald mid ðon campweorode, Blickl. Homl. 11, 24. Sondbeorgum ymbseald, Exon. Th. 360, 23; Wal. 10. Ða ymbsealde sint mid sixum eác fiðrum gefrætwad, Elen. Kmbl. 1480; El. 742

geoguþ-hád

Entry preview:

In geogoðháde þæs líchaman costung wealleþ, and þonne fram þám fíftigoðan geáre cólað seó hǽte, Gr. D. 102, 21. wæs þá gyt on his geogoðháde ( in annis juvenilibus ), 298, 25.

forþ-genge

Entry preview:

Cf. forþ, 1 b Hú mæg se geleáfa beón forðgenge, gif seó lár and ðá láreówas áteoriað?, Ælfc. Gr. Z. 3, 8. Hé mid his bénum fylste þæt ðǽra bydela bodung forðgenge and Gode wæstmbǽre wurde, Hml.

Róm-pening

(n.)
Grammar
Róm-pening, es; m. A penny paid to Rome. v. Róm-feoh
Entry preview:

Rómpenegas (cf. seó ǽlc heorþpenig ágifen be Petres mæssedæg, 116, 4), Wulfst 113, 11.

Linked entry: Róm-feoh

móna

(n.)
Grammar
móna, an; m.: but also móne, an; f.

the moonmoon as in new, full moon

Entry preview:

Se níwa móna, Lchdm. iii. 264, 26. Móna se forma, se óðer, se þridda, etc., pp. 184-196. [Ful]les mónan plene lunae, Kent. Gl. 210. Nǽfre búton on níwum mónan, Lchdm. iii. 242, 23.

ge-fealdan

Entry preview:

Add: to wrap up, roll up Ðæt yfelwillende mód gefielt hit self twyfeald oninnan him selfum, and sió twyfealdnes ðæs yflan willan hiene selfne twyfealdne gefielt oninnan him selfum malitiosae mentis duplicitas sese intra se colligit, Past. 242, 6-9.

fór-steal

(n.)
Grammar
fór-steal, -steall, -stal, fóre-steall, es; m. [fór, fóre before; steal from stellan to leap, spring; therefore, at least originally, an assault, consisting in one man springing or placing himself before another, so as to obstruct his progress, Thorpe's Glos. to A. Sax. Laws] .

an assaultassultus sŭper ălĭquem in via rēgia factusviæ obstructiothe fine for an assaultmulcta pro assultu

Entry preview:

See also Schmid Glos. forsteal

Linked entries: fóre-steall fór-stal

gæst

(n.)
Grammar
gæst, gest, gist, giest, gyst, es; pl. nom. acc. gastas; m.

a GUESThospessŏciusa strangeran enemyvir aliēnĭgĕnushostis

Entry preview:

fulne if the sea shall bear it [the vessel] full of guests, Exon. 101 b; Th. 384, 20; Rä. 4, 30. a stranger, an enemy; vir aliēnĭgĕnus, hostis Wæs se grimma gæst Grendel háten, wonsǽlig wer the grim enemy was called Grendel, the unblest man, Beo.

leóf-wende

(adj.)
Grammar
leóf-wende, adj.

Pleasinggraciousacceptableamiableestimable

Entry preview:

Ðeáh hit gód seó and deóre ðeáh biþ hlíseádigra and leófwendra se ðe hit selþ ðonne se ðe hit gaderaþ and on óðrum reáfaþ though it (gold) be good and precious, yet will he be of better repute and esteem who gives it, than he who collects it and robs

folgere

a successora followeradherent

Entry preview:

Oft cymð bæftan ús þe ús mid swyftnysse gódre drohtnunge fore-stæpð; and wé earfoðlíce him filiað tó merigen, ðe nú tó dæg is úre folgere geðúht, Hml.

wil-sum

(adj.)
Grammar
wil-sum, adj.

desirablepleasantwillingvoluntaryspontaneousdevoutdevoted

Entry preview:

Hé sylfa wæs se wilsumesta (devolissimus) lǽstend, 5, 22; S. 644, 4

Linked entry: will-sum

ferhþ-cleófa

(n.)
Grammar
ferhþ-cleófa, an; m.

The mind's cavebreastmentis cŭbīlepectus

Entry preview:

The mind's cave, breast; mentis cŭbīle, pectus Eádig byþ se wer, se ðe him ege Drihtnes on ferhþcleófan, fæste gestandeþ beātus vir, qui tĭmet Dŏmĭnum, Ps. Th. 111, 1

ang-sum

(adj.)
Entry preview:

Hí þæne ancsuman weg geceósað, be þǽm se Hǽlend cwyð, 'Ancsum and neara is se weg þe tó lífe lǽt,' R. Ben. 20, 9. Add

rǽsan

(v.)
Grammar
rǽsan, p. de
Entry preview:

Geþence se láriów ðæt hé unwærlíce forþ ne rǽse on ða sprǽce, 15; Swt. 95, 9

Linked entry: on-rǽsan

gilpna

(n.)
Grammar
gilpna, an; m.

A boasterjactator

Entry preview:

A boaster; jactator Betra biþ se geþyldega wer ðonne se gilpna melior est patiens arrogante, Past. 33, 2; Swt. 216, 14; Cot. MS: 20; Swt. 148, 19

þrosmig

(adj.)
Grammar
þrosmig, adj.

Smokyvaporous

Entry preview:

Smoky, vaporous Ðær synd sorhlíce tósomne gemencged se þrosmiga líg and se þrece gycela ( frigora mista simul ferventibus algida flammis, Dóm. L. 25, 95), Wulfst. 138, 26

rynele

(n.)
Grammar
rynele, an; f.
Entry preview:

A stream Hér yrneð úp se æftra streám þǽre godcundan sprǽce, cymð of þǽre rynelan (þám burnon, v. l. ) þæs gástlican ǽsprynges, Gr. D. 94, 14

Linked entry: rynel