Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

rodor

Entry preview:

Ðone rodor God gehét heofon, Hex. 8, 25-10, 1. Add Hé (Gregory) monncynnes mǽst gestriénde rodra wearde, Past. 9, 11. Bið swíðe mycel stefn gehýred on eástweardum heofones roderum erit vox magna in firmamento caeli ab oriente, Verc. Först. 122, 6

wæl-rǽs

(n.)
Grammar
wæl-rǽs, es; m.

A deadly attackan attack in which men are slain

Entry preview:

ðone wælrǽs wine Scyldinga leánode, 4208; B. 2101

CÓFA

(n.)
Grammar
CÓFA, an; m.

A COVEcaverepositoryinner roomchamberarkcubilecubiculumarca

Entry preview:

Wæs culufre eft of cófan sended the dove was sent again from the ark Cd. 72; Th. 88, 13; Gen. 1464. On cyninga cófum in cubilibus regum Ps. Th. 104, 26

tó-swápan

(v.)
Grammar
tó-swápan, p. -sweóp

To disperse by a sweeping movementto sweep apart or away

Entry preview:

To disperse by a sweeping movement, to sweep apart or away Se ðone líg tósceáf, tósweóp hine and tóswende þurh ða swíðan miht he thrust back the flame on every side, swept and dashed it away by his strong might, Cd. Th. 237, 23; Dan. 342.

Linked entry: tó-swengan

ge-ǽrendian

(v.)
Grammar
ge-ǽrendian, -érendian, -ǽrndian; p. ode; pp. od [ǽrendian to go on an errand]

To go on an errandto asktellintercedemandātum deferrenuntiāreinterpellāre

Entry preview:

H.] who can do his errands, L. In. 33; Th. i. 122, 13. Ðæt he him sceolde Gaiuses miltse geǽrendian that he might ask the mercy of Caius for them, Ors. 6, 3; Bos. 117, 36. He geǽrendaþ [geǽrndaþ MSS. A.

Linked entries: ge-érendian ǽrendian

un-forwandodlíce

(adv.)
Grammar
un-forwandodlíce, adv.

without swervingdirectlyunexpectedlysuddenlywith a disregard of fearunhesitatinglyfreelyfearlesslyrashlyrecklesslyinconsideratelyheedlessly

Entry preview:

Ǽghwylc cristen man swá him þearf is ... unforwandodlíce his synna gecýþe, L. Eth. v. 22; Th. i. 310, 6: Wulfst. 180, 6: Homl.

Linked entry: -wandodlíce

hefe-lic

heavygraveseriousgrievousoppressivehard to dolaboriousgrievous

Entry preview:

I. 56, 17. hard to bear, grievous, oppressive Gewearð swíðe hefelic and swíðe wólberendlic geár, Chr. 1086; P. 217, 27. ꝥ Þæt heom hefelice ne þince þás þing, Angl. viii. 321, 43, 1083; P. 215, 25 (in Dict.). hard to do, laborious Gif hwylcum bréþer

Linked entries: hefig hefig-lic

hringan

(v.)
Entry preview:

To give out a sound [Sal. 266: B. 327 in Dict.] trans. to ring a bell þú mid þínum twám handum swylce þú bellan ringe, Tech. ii. 118, 20. with cognate object Tácnu þænne hí hringað signa dum sonant, Angl. xiii. 392, 382.

teón

(v.)
Grammar
teón, (from teóhan); p. teáh, pl. tugon; pp. togen, tigen (v. of-teón)
Entry preview:

Tó teónne forð ðone wísdóm ðære ealdan ǽ, Homl.

FREMMAN

(v.)
Grammar
FREMMAN, to fremmanne; ic fremme, ðú fremest, he fremeþ, pl. fremmaþ; p. fremede, fremde, pl. fremedon; impert. freme, pl. fremmaþ; subj. pres. fremme, pl. fremmen; pp. fremed.

to advancepromŏvēreto FRAMEmakedoeffectperformcommitiăcĕrepatrāreeffĭcĕreperfĭcĕreperpetrāre

Entry preview:

Sume ic to geflíte fremede some I have urged to strife, Exon. 72 b; Th. 271, 18; Jul. 484. to FRAME, make, do, effect, perform, commit; iăcĕre, patrāre, effĭcĕre, perfĭcĕre, perpetrāre Ðe ðone unrǽd ongan ǽrest fremman who first began to frame that evil

Linked entry: ge-fremman

niht

(n.)
Grammar
niht, næht, næct, neaht, neht, nyht, e; f.: but also with gen. es.

nightnightdarknessnight

Entry preview:

Mid ðon dæge wæs gefylled se dæg ðe is nemned Pentecosten ymb fíftig nihta æfter ðære gecýþdan ǽriste, 133, 14

ge-hátan

Entry preview:

H. 17, 3. with clause Ic árás swá ic gehéht ꝥ ic dón wolde, Bl. H. 183, 29. Gehét, Bt. 33, 3; F. 126, 7. Þú mé gehéte ꝥ þú hí woldest mé getǽcan, F. 126, 10. Hé gehétt ðæt hé suá dón wolde, Past. 307, 11.

byrig

(n.)
Grammar
byrig, e; f: acc. s. byrig, byrige
Entry preview:

Cantwara byrig forbarn ðý geáre Canterbury was burnt down in this year, 754; Th. 81, 36, col. 2

clǽnsnian

(v.)
Grammar
clǽnsnian, clǽnsnigan; ode; od

To cleanse, clear oneselfse purgare

Entry preview:

To cleanse, clear oneself; se purgare Clǽnsnaþ [MS. clænsnoþ] he ðone he clears him, L. Eth. ii. 8; Th. i. 288, 20. Clǽnsnige hine sylfne let him clear himself, ii. 9; Th. i. 290, 11.

doppettan

(v.)
Grammar
doppettan, p. te; pp.ed

To dip often, dip in, immerse mersāre

Entry preview:

To dip often, dip in, immerse; mersāre Geseah he swymman scealfran on flóde, and gelóme doppettan adúne to grunde, éhtende þearle ðære eá fixa he saw gulls swimming on the water, and frequently dipping down to the bottom, eagerly pursuing the fishes

edor

(n.)
Grammar
edor, eder, es; m.

A hedge, fence, place inclosed by a hedge, fold, dwelling, housesēpes, dŏmus, tectum

Entry preview:

A hedge, fence, place inclosed by a hedge, fold, dwelling, house; sēpes, dŏmus, tectum Gif fríman edor gegangeþ if a freeman forcibly enter a dwelling, L. Ethb. 29: Th. i. 10, 3. Under edoras under dwellings.

Linked entries: eador edring

fóre-gangan

(v.)
Grammar
fóre-gangan, part. -gangende; p. -geóng, -géng, pl. -geóngon, -géngon; pp. -gangen

To go beforeprecedepræcēdĕre

Entry preview:

To go before, precede; præcēdĕre Hí wǽron fóregaugende in ðone leg they were going before into the flame, Bd. 3, 19; S. 548, 31. Hine sóþfæstnes fóregangeþ justĭtia ante eum ambŭlābit. Ps. Th. 84, 12.

Linked entry: fóre-gán

forþ-genge

(adj.)
Grammar
forþ-genge, adj.

Progressiveincreasingeffectivepŏtens

Entry preview:

Ðæt hit þurh ðone fultum síe forþgenge that it become effective through help, Past. 14, 1; Hat. MS. 17 b, 2

Frencisc

(adj.)
Grammar
Frencisc, def. se Frencisca; adj.

Belonging to FranceFrancus

Entry preview:

Belonging to France; Francus þurh ðone Frenciscan ceorl Hugon through the French churl Hugo, Chr. 1003; Erl. 139, 1. Mid mycclum werode Frenciscra manna with a great multitude of Frenchmen, Chr. 1052; Erl. 181, 30.

myrten

(adj.)
Grammar
myrten, adj.

That has died by disease

Entry preview:

Grécas myrten flǽsc nǽnigum men ne lýfaþ ac ða hýda ðæra myrtenra neáta hý heom dóþ tó scón Graeci carnem morticinam nulli permittunt, de pellibus tamen morticinorum animalium calceamenta sibi faciunt, Th. ii. 166, 29-31