Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

yrre

(adj.)
Grammar
yrre, adj.
Entry preview:

Wǽron hié swíþe erre on heora móde, 149, 28: 223, 6. (1 a) angry with, with dative (i) preceding Him wearð ierre (irre, ii. l. ) se góda wyrhta, Past. 337, 7 : 381, 23 : Gen. 342 : 742. Ealle godas him irre wǽren, Ors. 3, 7; S. 114, 4.

Linked entries: eorre eorre

métan

(v.)
Grammar
métan, to meet.
Entry preview:

Mid þǽm ðú geearnode Godes irre, ðǽr ( if) ðá gódan weorc ǽr nǽren ( had not been) on ðé métte ( inventa ), Past. 355, 5. Add

ge-líðan

(v.)
Grammar
ge-líðan, p. -láþ, pl. -lidon; pp. -liðen, -liden

To gomovesailadvanceproceedcomeīremeāreadvĕhiprofĭciscivĕnīre

Entry preview:

To go, move, sail, advance, proceed, come; īre, meāre, advĕhi, profĭcisci, vĕnīre Mænig tungul máran ymbhwyrft hafaþ on heofonum, sume hwíle eft læsse gelíðaþ, ða ðe lácaþ ymb eaxe ende many a star has a greater circuit in the heavens; sometimes again

Linked entries: ge-liden ge-lyðen

-mód

(suffix)
Grammar
-mód, in composition of adjectives.
Entry preview:

v. ácol-, an-, án-, ǽttren-, ǽwisc-, blíðe-, deór-, dreórig-, eád-, eáð-, forht-, freórig-, gál-, gealg-, geómor-, gewealden-, glæd-, gleáw-, gúþ-, heáh-, heán-, heard-, hreóh-, hreówig-, hwæt-, irre-, láðwende-, leóht-, meagol-, meaht-, micel-, ofer-

morþ-dǽd

Entry preview:

Grn. 18, 34. an evil deed Irre and anda ús synd forbodene, manslyht and morðdǽda, Hml. A. 8, 190. Hé ( Jove ) manega manslihtas and morðdǽda gefremode, Hml. S. 35, 108

for-spildness

(n.)
Grammar
for-spildness, e; f.
Entry preview:

Destruction, perdition Þý lǽs hit gelumpe ꝥ hé sylfa æfter þon eall geeóde in mycele forspildnysse (-spildnyssum, -spilnisse, -spillednysse, v. ll.) ne ipse postmodum in immane praecipitium totus iret, Gr. D. 95, 24.

Linked entries: for-spilness -spildness

smoca

(n.)
Grammar
smoca, an; m.

Smoke

Entry preview:

Smoke Ástáh smoca on yrre his ascendit fumus in ira ejus Ps. Lamb. 17, 9. Út æt his nosu eode micel smocca Nar. 43, 16. Hé nele ðone wlacan smocan wáces flǽsces wætere gedwæscan nec vult lini tepidos undis exstinguere fumos Dóm. L. 51

Linked entry: smíc

éðung

(n.)
Grammar
éðung, éðgung, e; f.

Breath, a breathing, inspirationhālĭtus, spīrātio, inspīrătio

Entry preview:

Of éðunge gástes graman ðínes ab inspīrātiōne spīrĭtus iræ tuæ, Ps. Spl. C. 17, 18

Linked entry: éðgung

óm

(n.)

rust

Entry preview:

Yldo ábíteþ íren mid óme, Salm. Kmbl. 601; Sal. 300

alýfan

(v.)
Grammar
alýfan, hit -lýfþ; p. -lýfde, pl. -lýfdon; impert. -lýf, pp. -lýfed; v. a.

To give leavepermitgrantpermittereconcederetradere

Entry preview:

Alýfe me to farenne permitte me ire, Mt. Bos. 8, 21. Alýf me permitte mihi, Lk. Bos. 9, 59: Hy. 7, 28; Hy. Grn. ii. p. 287, 28: Ps. Th. 139, 8. Hit him Rómáne alýfdon the Romans granted it to him, Ors. 4, 11; Bos. 96, 30: Beo. Th. 1315; B. 655.

ge-windan

(v.)
Grammar
ge-windan, p. -wand, pl. -wundon; pp. -wunden.

To twistweavebendwindtorquĕreplectereimplĭcāreTo goturnturn aboutrevolverollse vertĕrevolvĕre

Entry preview:

To go, turn, turn about, revolve, roll; īre. se vertĕre, volvĕre He meahte wídre gewindan he might more widely turn about, Beo. Th. 1530; B. 763. Se aglǽca on fleám gewand the miserable being turned to flight, 2007; B. 1001: Homl.Th. i. 290, 19.

geongan

(v.)
Grammar
geongan, ic geonge, ðú geongest, he geongeþ; p. gang, pl. gungon.

To goire

Entry preview:

To go; ire He com to sele geongan he came to go [ = he came or went] to the hall, Andr. Kmbl. 2624; An. 1313. Wutun geonga eamus, Mk. Skt. Lind. 14, 42: 12, 3, Geongende ambulans, 16, 12: Jn. Skt. Lind. 1, 36.

hrér-ness

(n.)
Grammar
hrér-ness, e; f.

Motiondisturbanceagitationcommotionstorm

Entry preview:

Swá ðú hí on yrre ehtest and dréfest ðæt hí on hrérnesse hraðe forweorþaþ ita persequeris illos in tempestate tua; et in ira tua conturbabis eos, Ps. Th. 82, 11

hwearf

(n.)
Grammar
hwearf, a troop.
Entry preview:

Jn. 11, 57) an iró hwarƀe gisprákun (cf. colligerunt concilium, Jn. 11, 47), Hél. 4172), Laym. 17485. (Wace has 'feste tiut')]. Add

un-gewitness

(n.)
Grammar
un-gewitness, e ; f.
Entry preview:

ágenum geþóhte and ungewitnesse, and hé þonne sylfa æfter þon eall geeóde in mycele forspildnysse (the original Latin, which has been misunderstood, is: Retraxit pedem; ne si quid de scientia ejus (i.e. mundi), ipse postmodum in immane praecipitium totus iret

seld-hwanne

(adv.)
Grammar
seld-hwanne, adv.
Entry preview:

Seldom, rarely Oft ðonne ðæt mód ðæs fæst*-*endan biþ mid ðý irre ofseten, ðonne cymþ sió blis seldhwanne, swelce hió sié elþeódig, Past. 43, 6 ; Swt. 313, 24.

Linked entry: hwanne

hnipian

(v.)
Grammar
hnipian, p. ode

To bow the head

Entry preview:

Ðá wearþ Cain suíðe hrædlíce irre and hnipode of dúne iratusque est Cain vehementer, et concidit vultus ejus, Past. 34, 5; Swt. 235, 6

Linked entry: hnipend

a-þreótan

(v.)
Grammar
a-þreótan, indef. hit aþrýt ; p. -þreát, pl. -þruton ; pp. -þroten.

To wearyirkdispleasebe loathsomeirksome to any onetæderepigereTo loathedislikebe weary of anythingpertæsum esse

Entry preview:

Ne sceal ðæs aþreótan þegn módigne, ðæt he wíslíce woruld fulgonge it must not irk therefore an energetic man, that he wisely passes his life, Exon. 92 b; Th. 347, 31 ; Sch. 21.

DRAGAN

(v.)
Grammar
DRAGAN, ic drage, ðú drægest, drægst, dræhst, he drægeþ, drægþ, dræhþ, pl. dragaþ; p. dróg, dróh, pl.drógon ; pp. dragen.

DRAG, drawtrahĕreTo draw oneself, to draw, gose conferre, ire

Entry preview:

To draw oneself, to draw, go; se conferre, ire Drógon swá wíde swá wegas to lǽgon they went as far as the roads lay before them, Andr. Kmbl. 2465; An. 1234.

be-fleón

(v.)
Grammar
be-fleón, to be-fleónne; p. -fleáh, pl. -flugon; pp. -flogen

To fleeflee awayescapefugereeffugereevitare

Entry preview:

To flee, flee away, escape; fugere, effugere, evitare Hú he mihte befleón fram ðam toweardan yrre quomodo posset fugere a ventura ira, Bd. 4, 25; S. 599, 39. Hwider mæg ic ðínne andwlitan befleón a facie tua quo fugiam? Ps. Th. 138, 5 : 61, 6.

Linked entry: bi-fleón