be-seowian
to besew ⬩ sew up
Entry preview:
D. s. v. ), sew up Hí besywodon Crísantum mid þǽre hýde, Hml. S. 35, 159. Séc stáuas . . . beseowa hira . iii. on þon þe þú wile (sew them up in anything you please), Lch. ii. 306, 9. Bisiuuidi (-siudi) uuerci opere plumario, Txts. 80, 699.
Linked entry: be-siwian
costnian
Entry preview:
Ne lǽt ðú ús costnian, ac álýs ús fram yfele, Wlfst. 125, 13. Add
a-firsian
To take away ⬩ remove ⬩ longefacere ⬩ removere
Entry preview:
To take away, remove; longefacere, removere He afirsode fram us unrihtwísnysse longefecit a nobis iniquitates, Ps. Spl. M. 102, 12
réceleáslíce
Entry preview:
Negligently, carelessly, without attention Nis ús náwht récceleáslíce tó gehíranne neque neligenter audiendum est, Past. 57, 4; Swt. 439, 31
for-delfan
to dig up
Entry preview:
, to dig up On ðone díc ðǽr esne ðone weg fordealf, C. D. ii. 28, 33
Linked entry: delfan
for-fæger
Very beautiful
Entry preview:
Very beautiful, surpassingly fair Hé (the Phenix) hine forbærneþ and eft forfæger ediung úp áríseþ, E. S. viii. 479, 89
Linked entry: fæger
ge-freólic
Entry preview:
Free, ready, willing God ðú ðe ús tó gimérsanne eástorlic hálgo girýno gifriólico giðóhtas (liberiores animos) giúðes Rtl. 32, 9
Linked entry: freólic
wéne
hopeful ⬩ fair ⬩
Entry preview:
hopeful Similar entries v. or-, un-wéne. fair, beautiful v. wén-líc Wénre (? wénðe, MS.) formosior Hpt. Gl. 417, 23
Linked entry: wénþ
be-drúgian
To dry up
Entry preview:
To dry up Meng wið ele, smyre, and þonne ꝥ bedrúgud sý, eft þú hit geníwa, Lch. i. 336, 4
Linked entry: drugian
Mǽs
The Maes or Meuse ⬩ Mosa
Entry preview:
The Maes or Meuse; Mosa Hér fór se here up onlong Mǽse feor on Fronclond, Chr. 882; Erl. 82, 7
mylen-hweogul
A mill-wheel
Entry preview:
A mill-wheel Seó heofon ǽfre tyrnþ onbútan ús swiftre ðonne Snig mylenhweól (-hweowul, MS. P. ), Lchdm. iii. 232, 19
deófol-scín
Entry preview:
., and add Utan wið deófolscín scildan ús georne, Wlfst. 188, 34
ge-lómrǽd
Entry preview:
Frequent Úre hálige fæderes mid geló;mrǽdre menunge ús gemenegið nos sancti patres frequentativis orationibus admonent, Cht. Th. 316, 27
ge-féstran
Entry preview:
Wǽre geféd, ꝥ hé wæs gefést[r]ud uesceretur, i. reficeret, 3053
Linked entry: féstran
horn-fótede
Entry preview:
Horn-footed, hoofed (of a horse) Hornfótedne cornipedem (-um, MS. Cf. horsa cornipedum 21, 69), Wrt. Voc. ii. 135. 71
lyft-wynn
Entry preview:
:-- Ús bóceras beteran secgað lengran lyftwynna ; þis is lǽne dream, wommun áwyrged, Exod. 531. Add
hálsian
To beseech, entreat, implore, adjure, conjure, exorcise ⬩ augurari ⬩ to salute, greet
Entry preview:
To beseech, entreat, implore, adjure, conjure, exorcise Ic hálsige and bidde ðone gelǽredan ðæt hé ðæt ús ne wíte I beseech and beg the learned not to blame us for it, Guthl. prol; Gdwin. 2, 10: Blickl. Homl. 57, 33.
hnesce
Nesh, ⬩ soft, ⬩ delicate, ⬩ tender, ⬩ effeminate
Entry preview:
Swá hé ðone hnescan þafettere on réceléste ne gebrenge ut remissis ac lenibus non crescat negligentia, 60; Swt. 453, 25. Ne gedafenaþ ús ðæt wé symle hnesce beón on úrum geleáfan it befits us not to be ever delicate in our belief, Homl.
be-gang
a course ⬩ way ⬩ passage ⬩ circuit ⬩ district ⬩ cursus ⬩ via ⬩ tenor ⬩ circuitus ⬩ an undertaking ⬩ a business ⬩ exercise ⬩ service ⬩ religious worship ⬩ negotium ⬩ exercitatio ⬩ cultus
Entry preview:
Ðæt heó móste healdan ðone geleáfan and bigong hire ǽfestnysse ut fidem cultumque suæ religionis servaret 2, 9 ; S. 510, 29 : 1, 7; S. 477, 21 : Jos. 23, 7. Bigencg observatio, studium Scint. 7
nearulíce
narrowly ⬩ within narrow limits ⬩ briefly ⬩ oppressively ⬩ grievously ⬩ narrowly ⬩ exactly ⬩ strictly
Entry preview:
Swá swýðe nearwelíce hé hit létt út áspyrian ( of the enquiry which was made when Doomsday Book was compiled ), Chr. 1085; Erl. 218, 34. [He nule nout so neruhliche demen ase ȝe siggeð, A. R. 334, 14.]
Linked entry: nearu-þanc