Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

glæs-fæt

Entry preview:

Gedó þreó pund on glæsfæt wel micel, gedó wínes tó v sestras, Lch. ii. 252, 8. a drinking-glass Ꝥ glæsfæt on þám wæs se wólberenda drync gehæfd, Gr. D. 104, 30.

grama

Entry preview:

Add: anger, wrath as an emotion in a person Wén is ꝥ þæs hláfordes grama weaxe, Ll. Th. i. 270, 22. Mid módes graman, 272, 11. Þá nam hé micelne graman and andan tó þám mannum, Hml. Th. i. 16, 30. Hé nam tó Malche fulne graman, Hml.

spanan

Entry preview:

For hwon hé geþrýsstlǽhte ꝥ hé héte þone Godes wer swá swæncan and tó him spanan (gelangian, v. l.) cur ad exhibendum Dei hominem mittere praesumisset, Gr. D. 39, 11.

or-módness

(n.)
Grammar
or-módness, e; f.

Desperation, despair

Entry preview:

Hæfde hine seó deófollíce strǽl mid ormódnysse gewundodne: wæs se eádiga wer Gúðlác mid ðære ormódnysse þrí dagas gewundod, ðæt hé sylfa nyste hwider hé wolde mid his móde gecyrran, Guthl. 4; Gdwin. 28, 13-17.

slóh

(n.)
Grammar
slóh, slóg; gen. slóges, slós; dat. slóh, sló; acc. slóg, slóh, sló; m. n.

A slough, hollow place filed with mire, a pathless, miry place

Entry preview:

Ðæt hors sum slóg on ðam wege oferhleóp equus quoddam itineris concavum transiliret, Bd. 5, 6; S. 619, 17. Ðeáh se man nime ǽnne stán and lecge on fúl slóh Wulfst. 239, 10

súþan-westan

(adv.)
Grammar
súþan-westan, adv.
Entry preview:

From the south-west Súþanwestan ab affrico, Wrt. Voc. ii. 98, 35: 4, 15: a fafonio, 99, 50

hradung

Entry preview:

For Lye substitute Ofst and hradung gódra weorca is tó þǽm ríce weges færeld, R. Ben. 3, 11

hring-will

(n.)
Grammar
hring-will, es; m.
Entry preview:

A circular well or spring. Cf. hring; On hringwylle; of hringwylle, C. D. iii. 449, 10: 450, 9

un-áspyrigendlic

Entry preview:

For second passage substitute Unáspyrgendlice (-spyriendlice, v.l.) syndon his wegas investigabiles sunt viae ejus, Gr. D. 137. 27

Linked entry: á-spyrigendlic

ge-sícan

(v.)
Grammar
ge-sícan, p. te; pp. ed [sícan to give suck]

To wean;ablactāre

Entry preview:

To wean; ablactāre Swá swá gesíced ofer módor his sīcut ablactalus sŭper matre sua, Ps. Spl, 130, 4

Linked entries: sícan ge-sýcan

diácon

(n.)
Grammar
diácon, deácon,es ; m.

A deacon, minister of the church, levitediācōnus = διάκoνos a servant, waiting man = Lat. minister, levīta, levītes = λευίτηs

Entry preview:

They were ordained deacons with prayers and blessings, Homl. Th. i. 44, 10, 13, 20: 416, 9, 11

Linked entry: deácon

scrýdan

(v.)
Grammar
scrýdan, p. de.
Entry preview:

Ne scríde nán wíf hig mid wǽpmannes reáfe, Deut. 22, 5. to clothe, to furnish with clothes, provide with clothes Hé scrýt mé wel and félt, Coll. Monast. Th. 22, 33. Gif æcyres weód God scrýt, Mt. Kmbl. 6, 30. Scrýtt, Lk. Skt. 12, 28.

Linked entry: -scrid

ge-metlíce

(adv.)
Entry preview:

Ne gémdon hié nánes fyrenlustes, búton swíþe gemetlíce þá gecynd beeódan ; ealne weg hí ǽton ǽne on dæg Bt. 15 ; F. 48, 7. Ne ic máran getilige tó haldænne, þonne ic gemetlíce bí been mage (nec aliud quidquam praeter necessarium victum), Solil.

á-scúfan

to drive awayrepelto expelto drive forwardimpeloverthrowto give up

Entry preview:

Ásceáfon weg explodit, excludit, Wrt. Voc. ii. 29, 72. literal, where an object is moved Hé hit ásceáf fram his múðe, Hml. Th. ii. 254, 17. Út áscúfen eliminant, An. Ox. 4697. Scipu út áscúfan, Chr. 897; P. 91, 13.

BEADO

(n.)
Grammar
BEADO, beadu; g. d. beadowe, beadwe, beaduwe; f.

Battlewarslaughtercrueltypugnastrages

Entry preview:

Wit ðære beadwo begen ne onþungan we both prospered not in the war, Exon. 129b; Th. 497, 2; Rä. 85, 23. Beorn beaduwe heard a man brave in battle, Andr. Kmbl. 1963; An. 984.

Linked entry: beadu

neáh-sibb

(adj.)
Grammar
neáh-sibb, adj.

Related

Entry preview:

Related lǽraþ ðæt ǽnig cristen man ǽfre ne gewífie on his mǽges láfe ðe swá neáhsib (neáh sib, Th.) wǽre, L. C. E. 7; Th. i. 364, 24.

seldor

(adv.)
Grammar
seldor, cpve. : seldost ; spve. (the positive seems expressed by seldan, which however has a comparative seldnor) ; adv.
Entry preview:

Tó seldan hit biþ, beó hit seldor on dæg ðæt God herian ðonne seofon síðum, Btwk. 194, 11. Bæþ ðám untrumum, swá oft swá hit framige, sý geboden ; hálum sý seldor getíðod, R. Ben. 61, 1.

ceaf

Entry preview:

Swelce nimen ðone clǽnan hwǽte, and weorpen ðæt ceaf onweg, Past. 369, 9. Ánim ꝥ ceaf onweg paleam tolle, Gr. D. 276, 22. On ceafa in paleas, Scint. 57, 7. Add

dæg-réd

(v.)
Entry preview:

Ðæt leóht þe hátað dægred (dæge-, v. l. ), Lch. iii. 234, 29. Gongað þá .vii. steorran on dægered on setl, Shrn. 146, 8. Se cocc hlúdor singð on úhtan ðonne on dægred, Past. 461, 2. On dægred siþþan hit frumlýhte, Bl. H. 207, 35.

fór-wyrcan

Grammar
fór-wyrcan, l. for-wyrcan,
Entry preview:

and add ðone biteran wille æt ðǽm ǽsprynge forwyrceað and ádrýgað, Past. 307, 1. Hé hét þæs scræfes ingang ðǽr hí inne lágon eall hit mid weorcstánum forwyrcan ...