Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-lǽdan

Entry preview:

Dele second passage, and add Sé þe óðerne man on synna belǽdeð, Wlfst. 78, 17. Þíne ýþa þú on belǽddest (induxisti) ofer mé, Ps. L. 87, 8. Hé him sume hefigtýmnysse on belǽdde. Hml. Th. ii. 546, 19. Hí ðǽre sáwle wynsumnysse on belǽddon, 334, II. Þú

be-sceran

Entry preview:

Add: Besceoren decalvatum, decollatum. Wrt. Voc. ii. 138, 5. to shave a person, head, &c. Hé beáh tó ðam mynstre, and wearð bescoren (received the tonsure), Hml. Th. ii. 348, 30. Sum wæs bescoren preóst quidam erat attonsus ut clericus, Bd.

bréden

(adj.)
Grammar
bréden, broad.
Entry preview:

Of boards or planks Him ne wiðstent nán ðing, náðerne stænen weall ne bryden wáh, Hml. Th. i. 288, 4. Gewrohte hé (Severus) weall mid turfum and bredweall (breden weall, v. l.) ðǽronufon (cf. Bd. i. 5 where speaking of the vallum made by Sevens it is

clifian

(v.)
Entry preview:

On cliofað inheret, Wrt. Voc. ii. 48, 15. Se gást sylf cleofað on Gode, Gr. D. 264, 3. Hí mid hyra móde him on clifiað (cleof-, v. l. ), 138, 30. Of þám hege þe hé fæste on clifode (clyf-, v. l. ), 25, 12. Hé cleofode on ðǽre eorðan and ne mihte ná

ealneg

Entry preview:

Hé nǽfre ne besyhð tó ðǽre úplican áre, ac ealneg (ealne weg, v. l. ) fundað tó ðisum eorðlicum, Past. 66, 15: 395, 29. Gé ymb þæt án gefeoht alneg ceoriað, Ors. 3, 11; S. 142, 7. Ealneg (-ig, Bos. 88, 2), 4, 7; S. 182, 16: 5, 1; S. 214, 4. Hit God wræc

ege

Entry preview:

Nis þǽr ( in heaven ) ege, ne geflit, ne yrre, Bl. H. 23, 31. Orsorg ǽlces eorþlices eges, Bt. 10; F. 28, 18. For ðǽm ege ánum ðæs innecundan déman, Past. 79, 7. For ríces mannes ege, Bl. H. 43, 10. Þysne ege þrowian æt þyssum englum, 93, 34. Ofergytende

firlen

(adj.)
Grammar
firlen, adj.

at a distance

Entry preview:

Take here fyrlen; adj. in Dict., and add Fyrlen longinquus, Æife. Gr. Z. 14, 20. Wé cómon of fyrlenum lande (de terra longinqua), Jos. 9, 6. Wé wǽron swíðe fyrlyne, ǽgðer ge stðwlíce ge ðurh uncýððe, Hml. Th. i. 106, 21. Him onbugon þá fyrlenan norð-menn

Linked entries: feorlen fyrlen

for-sittan

(v.)

to stop up

Entry preview:

Add: trans. to stop up Gif eágan forsetene beóþ ... drýp on ꝥ eáge, Lch. iii. 2, 20. to lose by sitting, to fail to go and do something, neglect or defer a duty Gif preóst fulwihðe untrumes forsitte, Ll. Th. i. 38, 10. Gif hwá burhbóte oþþe bricgbóte

ge-geótan

Entry preview:

Add: to pour a liquid Yfel wǽte bið gegoten on ꝥ lim, Lch. ii. 284, 28. to pour molten metal, found, cast Þú gegute fundasti, Ps. Spl. T. 88, 12. Hig habbað him gegoten án gylden cealf fecerunt sibi vitulum conflatilem, Ex. 32, 8. Gegoten conflatilis

ge-leáfleást

Entry preview:

From þǽm þýstrum heora geleáfleáste genered, Lch. iii. 432, 25. Hé wæs þǽra hǽþen[r]a láreów on heora geleáfleáste, Hml. S. 29, 7, 84. Seó burhwaru ( of Jerusalem ) forférde for hyre geleáfleáste, Hml. A. 46, 549. For heora geleáfleáste þá þá hí wurðodon

ge-máhlíce

(adv.)
Grammar
ge-máhlíce, <b>ge-máglíce, ge-málíce</b>
Entry preview:

Add: Gemálíce importune, Wrt. Voc. ii. 85, 44. impudently Gemáhlice (-máglíce. Hpt. Gl. 475, 39) procaciter, i. inpudenter, An. Ox. 2945. pertly, saucily: — Þæt hí ná gedyrstlǽcan gemáhlíce [procaciter) bewerian ꝥ heom gesawen bið, R. Ben. I. 18, 2

ge-sníþan

Entry preview:

Add: to cut into slices, cut up Nim niþeweardne eolenan, gesníþ on hunig, ete swá manige snǽda swá hé mæge, Lch. ii. 358, 20. to cut, hew stone Gesniden dolatum, Wrt. Voc. ii. 106, 60: 25, 64. Ðá stánas wǽron emne gesnidene, Past. 253, 14. to cut grass

ge-þingþ

(n.)
Grammar
ge-þingþ, e; f.
Entry preview:

intercession, v. ge-þingian; Tó þan ꝥ hé ábǽde him þá helpe þæs hálgan mannes þingunga (geðingða, v. l.) intercessionis ejus opem impetravit, Gr. D. 77, 24. making of terms, agreement, composition, v. ge-þingian; Be diernum geðinge (dyrnunge þincðe,

Linked entries: burh-geþingþ -þingþ

forþian

(v.)
Entry preview:

Add: to send forth or out, dispatch Mann sceolde forðian út to Sandwíc scipu, Chr. 1052; P. 177, 8. to forward, promote the well-being of. Cf. forþ-dǽd He friðige and forðige ǽlce tilðe, Angl. ix. 259, 14. Yrðe georne forðian, 261, 21. Þá menn gehabban

gecynd-lim

Entry preview:

Add: sexual organs, v. ge-cynd; <b></b> of a male, genitalia Gecindlimu genitalia, Wrt. Voc. i. 44, 59. Lust gecyndlima uoluptas genitalium, Scint. 106, 9: Lch. i. 370, 3. On gecyndlimum mínum, Angl. xi. 117, 25. Hé him ealle þá gecyndlimu

ge-wife

(n.)
Grammar
ge-wife, fate.
Entry preview:

Substitute: <b>ge-wif,</b> es; n. Fortune, fate Gewife wyrde fato fortune (gentililas, quae vitam veritatis expertern fato fortunae et genesi gubernari juxta Mathernaticoruni constellationem arbitratur, Ald. 35, 36), Wrt. Voc. ii. 79, 60,

hilfe

(n.)
Grammar
hilfe, es; n.
Entry preview:

Ðá þá se Gota mid eallum his mægene heów . . . þá fǽringa rǽsde forð ꝥ ísen of þám hylfe (manubrio) . . . Benedictus genam ꝥ hylfe (manubrium) of þæs Gotan handa and scét hit on þone seáð; and þǽrrihte gehwearf ꝥ ísen of þám grunde and wearð on þám hylfe

Linked entries: hylfe helfe

irfe-weard

Entry preview:

Gewriten yrfeweard legaturius, Wrt. Voc. ii. 54, 2. Éghwylc ðára erfewearda ðe æfter him tó ðǽm londe fóe . . . Ðás gewriotu sión getrymed mé and mínum ærfeweardum. Gif. . . gesibbra ærfeweard forð cymeð wépnedhádes, C. D. ii. 121, 12-27. Monega land

leornung

Entry preview:

Add: the action of learning Ðá ðe beóð gesette tó ðǽre ðénunga ðæs láreówdómes ðæt hí nǽfre ne gewíten from ðǽre geornfulnesse ðǽre rædinge and leornunge háligra gewrita ut qui ad officium praedicationis excubant, a sacrae lectionis studio non recedant

myndgian

(v.)
Grammar
myndgian, <b>. II.</b>
Entry preview:

add: to bring to the notice of a person For ðám ic ðé mindgige, ꝥ þú ongite ðætte nán gesǽlþ nis on þisse andweardan lífe ut agnoscas in his fortuitis rebus beatitudinem constare non posse, sic collige Bt. 11, 2 ; F. 34, 14. to remind a person of something