Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

hígung

(n.)
Grammar
hígung, e; f.

Strivingendeavoureffort

Entry preview:

Striving, endeavour, effort Se flǽscbana hæfde ꝥ getogene sweord on his handa and mid stranglice hígunge (nisu forti) áhóf þone earm upp in heánesse and mynte sleán þone Godes wer, Gr. D. 254, 34

segnung

Entry preview:

Benedictus áþenede his handa and áwrát Crístes róde tácn, and ꝥ fæt mid þǽre ylcan sénunge hé tóbræc extensa manu Benedictus signum crucis edidit, et vas eodem signo rupit, Gr. D. 105, 4. Add

ge-rýnelíc

(adj.)
Grammar
ge-rýnelíc, adj.

Mysticalmysticus

Entry preview:

Ðás gerýnelícan þing hæc mystica, 94, 17: Blickl. Homl. 165, 35

Linked entry: rýne-líc

sinc-gewǽge

(n.)
Grammar
sinc-gewǽge, es ; n.
Entry preview:

A weight of treasure, abundance of treasure Oft rinc gebád ðæt hé in sele sǽge sincgewǽge it was a frequent experience to see abundance of treasure in the hall, Exon. Th. 353, 24 ; Reim. 17

Linked entry: ge-wǽge

be-lífian

(v.)
Grammar
be-lífian, p. ode
Entry preview:

hǽt his underðeóddan hine belífian, 36, 10. Belífian ( vel beheáfdian), Hml. S. 12, 221

hlúd-swége

(adv.)
Grammar
hlúd-swége, adv.

With a loud voice

Entry preview:

With a loud voice Se hana sóna hlúdswége sang the cock straightway crowed with a loud voice, Homl. Th. ii. 248, 33. Marcus swá swá leó hlúdswége clipode, Ælfc. T. p. 25; Grn. 13, 8

HERE

(n.)
Grammar
HERE, gen. heres, heriges, herges; m.

An army a hostmultitudea large predatory band

Entry preview:

Ðæs heriges hám eft ne com ǽnig tó láfe of that host came no remnant back home, Cd. 167; Th. 209, 30; Exod. 507: Elen. Kmbl. 410; El. 205. Herges, 285; El. 143.

Linked entries: flot-herge hors-here

hwæðer

(pronoun.)
Grammar
hwæðer, pron.

eitherboth

Entry preview:

On swá hwæðere hond on whichever hand, Beo. Th. 1376; B. 686. Drihtenes áre oððe deófles þeówet swá hwæðer wé geearniaþ hér on lífe, Hy. Grn. ii. 289, 99; Hy. 7, 99

Linked entry: hwæðer

fǽr

(adj.)
Grammar
fǽr, adj.

Sudden, intense, terrible, horrid sŭbĭtus, terrĭbilis, horrĭdus

Entry preview:

Used in the compounds,-Fǽr-bifongen, -bryne, -cóðu, -cwealm, -cýle, -deáþ, -dryre, -fyll, -gripe, -gryre, -haga, -inga, -líc, -líce, -níþ, -sceaða, -scyte, -searo, -slide, -spel, -unga, -wundor, -wyrd

irfan

(v.)
Entry preview:

to honour with a funeral feast Se gyldscipe hyrfe be healfre feorme þone forðféredan the guild shall pay half the expense of the feast held in honour of the departed member, Cht. Th. 611, 5

þeów-cnapa

(n.)
Grammar
þeów-cnapa, an; m.
Entry preview:

A servant-lad His ðeówcnapena án wearð þearle áwéd; ðá sette Martinus his handa him onuppon, and se feónd fleáh forht for ðam hálgan, and se ðeówa siððan gesundful leofode, Homl. Th. ii. 510, 27

ferele

(n.)
Grammar
ferele, an; f.

A rod

Entry preview:

A rod Þá beran hé slóh mid þǽre telgan (færelan, v. l. ferula) þe hé wunode ꝥ hé bær him on handa . . . Þá réþan deór . . . ondrédon þǽre ferelan (ferulae) slegas, Gr. D. 229, 21, 25

betǽcan

(v.)

to entrustguidanceto hand overpaygiveto assigndestineyield toto direct

Entry preview:

. :-- Mon ðæt gewin nolde him betǽcan, Ors. 5, 11; S. 236, 4. in an unfavourable sense, to hand over, deliver On þíne handa ic hí betáce in manus tuas tradidi illos, Jos. 10, 8.

for-niman

(v.)
Grammar
for-niman, -nyman; p. -nam, -nom, pl. -námon, -nómon; pp. -numen; v. trans.

To take awaydeformplunderdestroyransackwasteconsumedevourrapĕreperdĕreextermĭnārevastāreconsūmĕredevŏrāre

Entry preview:

-noman] have consumed, Exon. 78 a; Th. 292, 14; Wand. 99. Wylt ðú we secgaþ ðæt fýr cume of heofone, and fornime hig vis dīcĭmus ut ignis descendat de cælo, et consūmat illos? Lk. Bos. 9, 54.

Linked entry: for-nyman

fultum

(n.)
Grammar
fultum, fultom, es; m.

helpaidassistancesupportsuccourauxĭliumadjūtōriumadjūmentuma helperan armyforcesadjūtorcōpiæ

Entry preview:

Hie Mæcedoniam on fultume wǽron they had helped the Macedonians, 2, 5; Bos. 46, 16: 2, 5; Bos. 47, 14, 33: 3, 7; Bos. 59, 35. Syle us nú on earfoðum æðelne fultum da nōbis auxĭlium de trībŭlātiōne, Ps. Th. 59, 10: 83, 6: Ps. Lamb. 19, 3.

Linked entry: fultom

lǽfan

(v.)
Grammar
lǽfan, p. de.

to leaveto remain

Entry preview:

Ða men ðe hé beæftan him lǽfde ǽr those men that before he had left behind him, Chr. 755; Erl. 50, 13. Hié hegeáton welan and ús lǽfdon they got wealth and left it us, Past. pref; Swt. 5, 15.

Linked entry: be-lǽfan

mód-sefa

(n.)
Grammar
mód-sefa, an; m.

The inner man

Entry preview:

Helle gemundon in módsefan hell had they in mind, 362; B. 182. Ic ne métte on módsefan máran snyttro, Andr. Kmbl. 1107; An. 554.

ge-unnan

(v.)
Grammar
ge-unnan, ic, he -an; ðú -unne, pl. -unnon; p. -úðe, pl. -úðon; subj. -unne, pl. -unnen; p. -úðe, pl. -úðen; pp. -unnen

To givegrantallowconcedeconcedereindulgerepermitterelargiri

Entry preview:

Ðú geúðest his bearne his cyneríces thou hast given his kingdom to his child, Homl. Th. ii. 576, 14. Ðæt ðæt him góde menn geúðon that which good men have given them, Swt. A. S. Rdr. 106, 56.

gildan

(v.)
Grammar
gildan, geldan, gieldan, gyldan, ic gilde, gielde, gylde, ðú giltst, gieltst, gyltst, gilst, he gildeþ, gilt, gielt, gylt, pl. gildaþ; p. geald, pl. guldon; pp. golden; v.

To yieldpayrestorerequitegiverendermake an offering serveworshipredderesolveretribuereretribuererependererestituereservicecolere

Entry preview:

Gilde ðæt ilce wíte ðæt se óðer sceolde gif he him ryhtes wyrnde let him pay the like penalty that the other should if he had denied him justice, L. Ath. i. 3; Th. i. 200, 18.

crístnian

(v.)
Entry preview:

Hé gelýfde on úrne Drihten and lét hine crístnian ( had himself catechized ), and æfter lytlum fyrste hé wearð gefullod, Hml. S. 31, 523.

Linked entries: crístian crístnere