on-timbran
to instruct, edify
Entry preview:
to instruct, edify Hé monig þúsendo heora mid sóðfæstnesse worde wæs ontimbrende ( instituens ), Bd. 5, 19; S. 639, 23. Æþellíce ontimbred and gelǽred nobiliter instructus, 5, 23; S. 646, 19: 5, 19; S. 637, 36:, 5, 22; S. 644, 18.
Linked entry: on-timberness
Ciren-ceaster
CIRENCESTER, Cicester, Gloucestershire ⬩ Cirencestria in agro Glocestriensi
Entry preview:
Hér, on Eastron, wæs micel gemót æt Cyrenceastre in this year [A. D. 1020], at Easter, there was a great council at Cirencester, 1020; Th. 286, 12, col. 2.
Linked entries: Cyren-ceaster Cyring-ceaster Cyrn-ceaster Cirn-ceaster
trog
Entry preview:
Hé wæs biddende ánes lytles troges, ðæt hé mehte his feorh generian exiguo contentus latere navigio, Ors. 2, 5 ; Swt. 84, 15. a water-pipe, conduit, v. mylen*-*trog. a basin of water (?)
un-geþyldig
Impatient
Entry preview:
Impatient Ðæt wæs ungeþyldig heretoga ... hé wǽpn gegráp mid tó campienne, ǽr ðon ðe hé tó his líchoman leomum becóme, Blickl. Homl. 165, 33.
Linked entry: ge-þyldig
worms
Corrupt matter
Entry preview:
Eall ðæt fole wæs on blǽdran and ða wǽron swíðe hreówlíce berstende and ða worms út siónde vesicas effervescentes, ulceraque manantia, Ors. I. 7 ; Swt. 38, 7
burg-waran
Entry preview:
Voc. i. 18, 40, 35 (cf.ceaster-gewara)] :-- Wǽron ealle þá burgware Cartaginenses mid wópe anstyred, Ors. 4, 5; S. 166, 11.
smedema
Fine flour, meal
Entry preview:
Ðá hláfas wǽron berene. Bere is swíðe earfoþe tó gearcigenne, and ðeáhhwæðere fét ðone mann, ðonne hé gearo biþ.
spellian
To talk ⬩ converse ⬩ discourse ⬩ To announce ⬩ proclaim ⬩ tell ⬩ utter ⬩ amare conterens impudentem ⬩ to tell, announce ⬩ to talk
Entry preview:
Him wæs lust ðæt hé ðiossum leódum leóð spellode, Met. Introd. 4. Hié (the prophets) ðære sóþfæstnesse tácen spellodan and secgende wæron. Blickl. Homl. 161, 20
un-gemetlíc
immoderate ⬩ inordinate ⬩ excessive ⬩ too great ⬩ immense ⬩ very great ⬩ not of the same measure ⬩ diverse
Entry preview:
Wæs ungemetlíc wæl geslægen, Chr. 867; Erl. 72, 15. Ðá com se ungemetlíca unfriðhere, 1009; Erl. 142, 16. not of the same measure, diverse Ungemetlícra diversarum, Mt. Kmbl. p. 7, 5
HUNGOR
HUNGER ⬩ famine
Entry preview:
Hér wæs se micla hungor on Angelcynne in this year was the great famine in England, Chr. 976; Erl. 127, 34. Hér on ðyssum geáre wæs se mycla hungor geond Angelcynn swilce nán man ǽr ne gemunde swá grimme, 1005; Erl. 139, 36.
ge-nip
Entry preview:
Þá wæs swýðe mycel genip geworden in þám wolcnum, and unmǽte rénas ríndon collecto in nubibus aere immensa nimis pluvia erupit, Gr. D. 196, 1. a cloud resting on the earth Þicce genip ( nubes densissima ) oferwréh þone munt, Ex. 19, 16.
elles
otherwise ⬩ differently ⬩ elsewhere ⬩ else ⬩ else
Entry preview:
Hit wæs elles feáwum mannum cúð, Chr. 1043; P. 164, 3. with pronominal adverbs. local Wæs eorðstyrung on Deórbý and elles gehwǽr . . . and eác ꝥ wilde fýr on Deórbýscíre micel yfel dyde and gehwǽr elles, Chr. 1049; P. 167, 25, 27.
þanne
Entry preview:
Þæt hié triumphan héton, ꝥ wæs þonne hié hwelc folc mid gefeohte ofercumen hæfdon, þonne wæs heora þeáw þæt ..., Ors. 2, 4; S. 70, 22. <b>D. I.
BLÍÐE
joyful, glad, merry, cheerful, pleasant, BLITHE ⬩ lætus, hilaris ⬩ gentle, kind, friendly, clement, mild, sweet ⬩ mansuetus, benignus, comis, clemens, mitis, suavis ⬩ quiet, calm, peaceful ⬩ tranquillus, placidus ⬩ joy
Entry preview:
Wígan wǽron blíðe the warriors were blithe, Elen. Kmbl. 492; El. 246: Cd. 171; Th. 215, 12; Exod. 582: Ps. Th. 52, 8: 106, 41. Cyning wæs ðý blíðra the king was the blither, Elen. Kmbl. 192; El. 96: Bt. Met. Fox 9, 63; Met. 9, 32: Byrht.
stówlíce
Entry preview:
Locally, in respect of place Ða Iudéiscan ðe on Crist gelýfdon wǽron him gehendor stówlíce and eác ðurh cýððe ðære ealdan ǽ : wé wǽron swíðe fyrlyne ǽgðer ge stówlíce ge ðurh uncýððe, Homl. Th. i. 106, 19-21
be-gangan
to go round ⬩ surround ⬩ circumdare ⬩ to go to ⬩ after ⬩ to attend ⬩ commit ⬩ practise ⬩ exercise ⬩ perform ⬩ observe ⬩ worship ⬩ exercere ⬩ incumbere ⬩ procurare ⬩ colere
Entry preview:
to go round, surround; circumdare Cartaina wæs mid sǽ útan befangen [begangen Cot.]
pæll
Entry preview:
Volosianus ðone pæll ástrehte ðe Dryhtnes andwlytan on wæs befealden, St. And. 46, 13. iiii. pellas, and iiii. cuppan, Chart. Th. 519, 23.
Linked entry: pell
ge-mǽrsian
To magnify, glorify, celebrate ⬩ magnĭfĭcāre, glorĭfĭcāre, celebrāre
Entry preview:
He wæs fram eallum gemǽrsod ipse magnĭfĭcābātur ab omnĭbus, Lk. Bos. 4, 15. Ic beó gemǽrsod on Pharaone glorĭfĭcābor in Pharaōne, Ex. 14, 17. He wæs gemǽrsod ofer ealle óðre cyningas he was celebrated above all other kings, Ors. 4, 1; Bos. 76, 41
Linked entry: ge-mérsian
under-cyning
A dependent, tributary king ⬩ one who rules under another
Entry preview:
Sum undercyning wæs erat quidam regulus, Jn. Skt. 4, 46, 49: Homl. Th. i. 128, 5. Ic Offa, Myrcena kining ... Ic Aldréd, Wigraceastres undercining ( subregulus ), Cod. Dip. Kmbl. i. 186, 13.
wuldor-full
glorious ⬩ vainglorious
Entry preview:
Ðes Dauid wæs wuldorful cyning, Homl. Skt. i. 18, 32. Wulderfull ðrowung, Homl. Th. i. 360, 20. Se wuldorfulla (gloriosus) Eádgár, Anglia xiii. 365, 3. Se wuldorfulla cyning (Christ), Nicod. 28; Thw. 16, 6.
Linked entry: wuldor