Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

heáh-clif

Entry preview:

Add: — Swá bið eác gelíce be þám heáclifum þonne hí hlifiað feor úp ofer þá óðre eorðan, Wlfst. 262, 10. Cf. heáh-torr

langsum-lic

(adj.)
Grammar
langsum-lic, adj.
Entry preview:

Too long, tedious Langsumlic bið ús tó gereccenne and eów tó gehýrenne ealle ðá deópnyssa ðæs Fulluhteres bodunge, Hml. Th. i. 362, 32

sǽte

(n.)
Grammar
sǽte, an; f.
Entry preview:

Ǽrest úp of Sæfern on Beornwoldes sǽtan; of sǽtan on hagan geat, C. D. iii. 79, 15

wæl-píl

(n.)
Grammar
wæl-píl, es; m.

A deadly dartdeath-pang

Entry preview:

A deadly dart, death-pang Wæs his mondryhtne endedógor, ... áwrecen wælpílum wló ne meahte oroð up geteón, Exon. Th. 171, 15; Gú. 1127

corflian

(v.)
Grammar
corflian, p. ode; pp. od [ceorfan to cut]

To cut up small, mince concidere

Entry preview:

To cut up small, mince; concidere Ðás wyrta sý swýðe smæl corflode let these herbs be minced very small Lchdm. iii. 292, 5

teón

(v.)
Grammar
teón, (from teóhan); p. teáh, pl. tugon; pp. togen, tigen (v. of-teón)
Entry preview:

Teón út lange, Lchdm. iii. 16, 13. Onlegena út teónde ðone heardan swile, ii. 182, 16. Wæs on næs togen wundorlíc wǽgbora, Beo.

rǽcan

(v.)
Grammar
rǽcan, p. rǽhte.
Entry preview:

For hwon ne rǽcst ( porrigis ) ðú ús ðone hwítan hláf ? Bd. 2, 5; S. 507, 14. Rǽcþ ( porrigit ) hé him scorpionem? Lk. Skt. 11, 12. Ðǽr ( in hell) hý leomu rǽcaþ (stretch forth ) tó bindenne, Exon. Th. 99, 8; Cri. 1621.

Linked entry: a-rǽcan

ge-þyld

(n.)
Grammar
ge-þyld, e; f.
Entry preview:

 ofer-geþyld, un-geþyld

ge-fremian

(v.)
Grammar
ge-fremian, ge-fremman.
Entry preview:

Voc. ii. 23, 37. (2 a) as a verb of incomplete predication Ús þis se æðeling ýðre gefremede, Cri. 627.

Wendel-sǽ

(n.)
Grammar
Wendel-sǽ, (generally masc.)

the Mediterranean.In Alfred's Orosius the word is used to translate several Latin terms denoting the Mediterranean or parts of it

Entry preview:

Seó ús fyrre Ispania, hyre is be westan gársecg, and be norðan Wendelsǽ Hispania ulterior habet a septentrione Oceanum, ab occasu Oceanum 24, 8. Se Wendelsǽ ðe man hǽt Atriaticum 22, 14: 28, 9.

ÁDL

(n.)
Grammar
ÁDL, ádel; g. ádle, f: ádle, an; f.

A diseasepaina languishing sicknessconsumptionmorbuslanguor

Entry preview:

Ðæt ádla hí gehǽldon ut languores curarent, Lk. Bos. 9, 1. Hú manega ádla how many diseases? Bt. 31, 1; Fox 110, 29: Bd. 3, 12; S. 537, 6. Laman legeres ádl the palsy

Linked entries: ádel ádle

fleám

(n.)
Grammar
fleám, flǽm, es; m. [fleón to flee]

Flightfŭga

Entry preview:

Flight; fŭga Ðæt eówer fleám on iwintra ne geweorþe ut non fiat fŭga vestra in hieme, Mt. Bos. 24, 20: Chr. 998; Erl. 135, 19.

Linked entry: flǽm

hreówsung

(n.)
Grammar
hreówsung, e; f.

Sorrowingsorrowpenitencerepentance

Entry preview:

Ðæt hé þurh ða hreówsunga geméte forgiefnesse beforan ðære soþfæsðnesse ut per lamenta veniam in conspectu veritatis obtineat, Past. 21, 7; Swt. 165, 22.

þung

(n.)
Grammar
þung, es; m.

A poisonous plant(vegetable) poisonaconitumeleborusmandraginatoxa

Entry preview:

Eft wiþ ðon, ásleá him mon fela scearpena on ðam scancan, ðonne gewít út ðæt áttor þurh ða scearpan, Lchdm. ii. 154, 1-4. Sealf wiþ ðam miclan líce ... þung..., 78, 25. Ámber fulne holenrinda and æscrinda and þunges, 332, 16.

þurh-drífan

(v.)

to drive throughpiercetransfixto penetratepermeateimbueto drive violentlyperpellere

Entry preview:

Kmbl. 1410; El. 707. to drive violently; perpellere Word spearcum fleáh, ðonne hé út þurhdráf ( when he sent out his words vehemently, exclaimed vehemently ), Cd. Th. 274, 33; Sat. 163. [He let þurhdriuen þe spaken mid gadien, Kath. 1920.

brogdettan

(v.)
Grammar
brogdettan, (brodd-, bród-, bréd-, brott- ?); p. te.

to shakequiverto glitterbe splendid

Entry preview:

Swá ꝥ wæs æteówed, ꝥ hé bródette byfiende mid wundorlicre styrunge ut apparuerit cancussione mirifica tremendo palpitasse, Gr. D. 166, 14. Þá ongan hé ofdrǽdd bifian and broddettan (forhtiende and brédetende, v. l.) and clypian . . .

ge-belgan

Entry preview:

Lét hé of breóstum, þ á hé gebolgen wæs, word út faran, stearcheort styrmde, B. 2550. Hé wearð yrre gebolgen, Jul. 58. þonne hí weorþaþ gebolgen (gebolgene, Met. 25, 45),, of animals Eofore cénra, þonne hé gebolgen bídsteal giefeð, Rá. 41, 19.

or-sorg

Entry preview:

</b> with gen. of that which might cause anxiety :-- Gif hé gebicgan mihte . .. ꝥ Ðæt hié swá micle ryhtlecor ðá hefonlican bebodo healden swá hié orsorgran bióð ðisses middangeardes ymbhogena ut praeceptis coelestibus eo rectius serviant, quo eos

sóþ-cwide

(n.)
Grammar
sóþ-cwide, es; m.

a true sayinga truth a righteous saying

Entry preview:

Hit is ǽlces módes wíse ðæt sóna swá hit forlǽt sóþcwidas swá folgaþ hit leásspellunga eam mentium constat esse naturam, ut quoties abjecerint veras, falsis opinionibus induantur, Bt. 5, 3; Fox 14, 16: Met. 6, 2: 8, 3. a proverb Ðás sóðcwide (-cuido,

HOL

(n.)
Grammar
HOL, es; n.

A HOLE, hollow, cavern, den

Entry preview:

Mec hæleþ út týhþ of hole hátne a man draws me out hot from a hole, Exon. 125 a; Th. 480, 6; Rä. 63, 7. On ðis dimme hol into this dark den [prison ], Bt. Met. Fox 2, 21; Met. 2, 11. Ðæt cúðe hol, Exon. 112 b; Th. 43l, 10; Rä. 45, 5.

Linked entries: holh holl