gewit-leás
Witless ⬩ foolish ⬩ mad ⬩ insanus ⬩ amens ⬩ stultus
Entry preview:
Wurde ðú ðæs gewitleás ðæt ðú waldende þonc ne wisses thou wast so witless that thou wast not grateful to the Lord, Exon. 29 b; Th. 90, 12; Cri. 1473: Bt. Met. Fox 19, 92; Met. 19, 46
Linked entry: wit-leás
ge-ancsumian
To make anxious ⬩ vex ⬩ anxiāre
Entry preview:
To make anxious, vex; anxiāre Wæs geancsumod mín heorte anxiārētur cor meum, Ps. Lamb. 60, 3
god-gesprǽce
Entry preview:
An oracle Wæs ðis Godgesprǽce ðysses gemetes erat oraculum hujusmodi, Bd. 2, 12; S. 513, 1
Linked entries: god-sprǽce god-gesprecen
ge-anwyrde
Entry preview:
Add Þá sé þæs (þær, K.) geanwyrde wæs þe him Lande sealde, C.D. iv. 235, 6
ge-gléded
Kindled ⬩ accensus
Entry preview:
Kindled; accensus Wæs gegléded fýr on Iacobe ignis accensus est in Iacob, Ps. Th. 77, 23
Linked entry: -gléded
ge-setnian
To lie in wait ⬩ insidiari
Entry preview:
To lie in wait; insidiari Herodia gesetnade him Herodias insidiabatur illi, Mk. Skt. Lind. 6, 19
stán-gaderung
Entry preview:
A collection of stones, a wall Stángaderunge maceriae, Ps. Spl. T. 61, 3. Cf. stán-lesung
Linked entry: gaderung
þǽr-uppan
Entry preview:
Thereupon Him wæs his myxen forlǽten, ðæt hé þǽruppan sittan mihte, Homl. Skt. ii. 30, 200
þeóster-loca
Entry preview:
A dark enclosure, a tomb In byrgenne bídende wæs under þeósterlocan, Elen. Kmbl. 967; El. 485
Linked entry: þeóster-cofa
witer
Knowing ⬩ wise
Entry preview:
Knowing, wise Hé wíslíce hine beþóhte, swá hé full witter wæs, Chr. 1067 ; Erl 204, 35
ága
Entry preview:
Sum mycel ága þæs nama wæs Characterius possessor quidam Carlerius nomine , Gr. D. 230, 11. Add
ge-wenge
Entry preview:
Þonne þú geslegen sié on án gewenge, wænd ꝥ óðer tó, R. Ben. 28, 1. Add
-ing
Entry preview:
L. 67, 28. v. god-ing, wǽdl-ing(?), Wóden-ing. . Add
Íren-síd
Entry preview:
epithet of Edmund Eádmund cing Írensíd wæs geclypod for his snellscipe, Chr. 1057 ; P. 187, 36
Linked entry: -síd
-ling
Entry preview:
Add: v. byrd-, cýþ-, efen-, heáfod-, mæst-, rǽp-, reád-, sib-, þeów-, þeówet-, under-, wǽdl- (?), wiþer-ling
mixen
Entry preview:
Him (Yob) wæs his myxen forlǽten ꝥ hé þǽruppan sittan mihte, Hml. S. 30, 200. Add
súþe-weard
Entry preview:
Þæt þridde heáfodríce wæs þæt Affricanum, and on súðeweardum. Ors. 2, 1; Bos. 38, 24. Add
un-feor
Entry preview:
Ðá wæs þǽr unfeorr (náht feorr, v.l. non longe ] sum mynster, Gr. D. 103, 23. Add
smiþ-cræftiga
One skilled in the smith's art
Entry preview:
One skilled in the smith's art Tubal Cain smiþcræftega wæs Cd. Th. 66, 15; Gen. 1084
wirman
To warm ⬩ make warm
Entry preview:
To warm, make warm Ic wyrme mé calefacio, Ælfc. Gr. 37; Zup. 218, 5. Ic mé wyrme, 222, 1. Ðæt wyrmð and heardaþ ðone magan, Lchdm. ii. 188, 18. Heó mec wǽteþ in wætre, wyrmeþ hwílum tó fýre, Exon. Th. 393, 35; Rá. 13, 10.
Linked entry: wyrman