Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

frig

(adj.)
Grammar
frig, def. se frigea; adj.

Freenoblelīberingĕnuusnōbĭlis

Entry preview:

Eal swá ǽlcan frigean men gebýreþ sīcut omnis līber făcĕre dēbet, L. R. S. 3; Th. i. 432, 23: L. In. 74; Th. i. 150, 3

HÝF

(n.)
Grammar
HÝF, e; f.

A HIVE

Entry preview:

Hé wunede eall riht swá dráne dóþ on híue he lived exactly as drones do in the hive, Chr. 1127; Erl. 256, 20

Linked entries: híf héf

inc

(pronoun.)
Grammar
inc, dat : inc, incit; ac : incer; gen.
Entry preview:

Hwí gewearþ inc swá ðæt gyt dorston fandian Godes why have ye [Ananias and Sapphira] agreed to tempt God? Homl. Th. i. 316, 33. Bǽm inc to you both, Exon.13 a; Th. 22, 26; Cri. 357. Inc bám twám, Cd. 27; Th. 35, 30; Gen. 562.

Linked entries: git incit

lagu-flód

(n.)
Grammar
lagu-flód, es; m.

Seaoceanstreamwavewater

Entry preview:

Swá wé on laguflóde ofer ceald wæter ceólum líðan geond sídne sǽ, Exon. 20 a; Th. 53, 16; Cri. 851. Heliseus leólc ofer laguflód on swonráde, 75 b; Th. 283, 2; Jul. 674.

ramm

(n.)
Grammar
ramm, es (a wk. gen. pl. occurs); m.
Entry preview:

Beorgas wǽron blíðe swá rammas, Ps. Th. 113, 6. Bringaþ him eówra ramma bearn, 28, 1 : Ps. Spl. 65, 14. Twentig rammena arietes viginti, Gen. 32, 14. Rammum gelíce, Ps.

Linked entry: ram

grafan

(v.)
Grammar
grafan, ic grafe, græfe, ðú græfest, græfst, he græfeþ, græfþ, pl. grafaþ; p. gróf, pl. grófon; pp. grafen.
Entry preview:

Ac hý grófon ǽghwylcne stán swá se cásere geþohte they carved each stone as the emperor designed, Shrn. 146, 16

ge-lettan

(v.)
Grammar
ge-lettan, ðú -letest; p. -lette; pp. -lett, -let; v. a.

To hinderdelayletstopretardareimpedire

Entry preview:

Ac hit wæs ðá ðurh Eádríc ealdorman gelet swá hit ðá ǽfre wæs but matters were hindered by alderman Eadric as they always were then, Chr. 1009; Erl. 143, 1. He wearþ gelet, he was hindered, 1075; Erl. 213, 17

Linked entry: lettan

ge-rád

(adj.)
Grammar
ge-rád, adj.

Considered, instructed, learned, skilful, expert, prudent, suited, conditionedconsultus, consideratus, instructus, peritus, prudens, elegans, concinnus

Entry preview:

. ¶ Ðus gerád, swá gerád such, of such sort, Jn. Bos. 8, 5: Deut. 4, 32: Basil admn. 2; Norm. 36, 30: Guthl. 3; Gdwn. 22, 2: Bt. 39, 11; Fox 230, 16. Hú gerád of what kind, Guthl. 17; Gdwn. 72, 2

ge-rísan

(v.)
Grammar
ge-rísan, 3rd sing. pres. -ríseþ, -ríst , pl. -rísaþ; p. -rás, pl. -rison; pp. -risen

To behove, become, befit, suitdĕcēre, convĕnīre

Entry preview:

Swá ðam þeódne gerás as was fitting to the master, 49 a; Th. 168, 34; Gú. 1087.

six

(n.; num.; adj.)
Grammar
six, siex, syx six.
Entry preview:

Ðegnes wergild is syx swá micel, L. M. L. ; Th. i. 190, 3. ' as subst. declined Ða hyra syxe wǽron ácwealde, Shrn. 111, 10. On ðam mynstre wǽron fíf brð þra oððe syxe, Bd. 4, 13 ; S. 582, 22.

Linked entries: siex syx

scín

(n.)
Grammar
scín, scinn, es; n.
Entry preview:

Swá biþ scinna þeáw, deófla wíse, 362, 4; Wal. 31. Scinnum scenis (cf. scina gríma, 94, 904), Txts. 97, 1831. Ðam deófle wiðstandan ðonne hé his wód scinn (wóde scín, MS. H.) tóbrædeþ to oppose the devil, when he spreads abroad his mad spirits (?)

þeówan

(v.)
Grammar
þeówan, p. þeówde, þeódde
Entry preview:

swá frige Drihtne gefeónde ðeóddon (þeówodon, Bd. M. 240, 13) sic liberi Christo servire gaudebant, 3, 24; S. 558, 1

un-weorþlíce

(adv.)
Grammar
un-weorþlíce, adv.

unworthilyin an unsuitable mannerwith indignitywith contemptignominiouslywith indignation

Entry preview:

Hé heora ǽrendracan swá unweorðlíce forseah, ðæt hé heora self onseón nolde legatos ad se missos injuriosissime etiam a conspectu suo abstinuit, 4, 8; Swt.186, 7: 3, 10; Swt. 140, 3.

wreccan

(v.)
Grammar
wreccan, p. wreahte, wrehte ; pp. wreaht, wreht.

to raiselift upto take upundertaketo rouse

Entry preview:

Ðec regna scúr weceþ and wreceþ, swá wildu deór, Cd. Th. 252, 11 ; Dan. 577. Wé feóllan on slǽpe, ac hé læg þurhwacol, and wræhte ús siððan, Homl. Skt. i. 11, 241. Hié wrehton cumbolwigan, Judth. Thw. 25, 5; Jud. 243: 24, 37 ; Jud. 228.

á-sceótan

(v.)
Entry preview:

D. 49, 7. to shoot, strike an object Hí cwǽdon ꝥ se lǽce sceolde ásceótan ( lance ) ꝥ geswell; þá dyde hé swá, and þǽr sáh út wyrms, Hml. S. 20, 63. Ásceótende eviscerando, An. Ox. 46, 47.

clif

Entry preview:

Ðá stánas swá of óðrum clife út sceoredon, 207, 20. On ðǽm sǽs clife, Ors. 4, 13; S. 210, 31. Abies ꝥ treówcyn þý clyfe weóx, Nar. 8, 22. Ofer clif per preceps (v. Mt. 8, 32), Wrt. Voc. ii. 72, 35.

cniht-hád

Entry preview:

Sum cild hál geboren . . . ðiónde on cræftum þá hwíle þe hit on cnihtháde bið, and swá forþ eallne ðone giogoðhád, Bt. 38, 5; F. 206, 23. Fram cnihtháde a pueritia, Kent. Gl. 1066. Of his cnihtháde ab annis puerilibus, Gr. D. 11, 6.

druncen

(adj.)
Grammar
druncen, adj.
Entry preview:

Hié dydon swá druncnum ( Lot ), Gen. 2598. Þá hié druncne æt heora symble sǽtan, Ors. 3, 9; S. 130, 25: B. 1231. Hǽðene swǽfon dreóre druncne, An. 1005. Hié wlenco anwód æt wínþege, druncne geþóhtas, Dan. 18.

ege-full

Entry preview:

Swá egefull wæs Alexander þá þá hé wæs on eásteweardum þissum middangearde ꝥte þá from him ondrédan þe wǽron on westeweardum tantus timor in summo Oriente constituti ducis populos ultimi Occidentis invaserat, Ors. 3, 9; S. 136, 6.

freólíce

(adv.)
Entry preview:

Ic gife þás landes ... freólíce, swá ðet nán man ná have þǽr nán onsting búton seó abbot, Chr. 656; P. 30, 26: 963; P. 116, 18. nobly, splendidly Forð becóm freólíce in geatwum (cf. Laym. freoliche iwapned) kyningc, Chr. 1065; P. 194, 10