ge-wǽgnian
Entry preview:
to condemn Nelle wé ná ꝥ man gewǽgnige subdiácon ... ne rǽdere ... bútan ... mid vii tungon. And ne mæg man nánne diácon gewǽgnian bútan .xxxvi. sum nolumus ut subdiaconus ... vel lector a quopiam damnetur, nisi in .vii. linguis.
herian
Entry preview:
Add: to extol the merits of, express approbation of Wé heriað (-igad, v.l.). Past. 230, 7. Herigeað (-igað, v. l.), 1. Heriegeað, 39, 8. Hé hit herede, 53, 8. Lǽrað hí hit ǽlcne ðára ðe hit gehiérð herian, 427, 17. Hcrigean, 55, 7.
lád-teów
Entry preview:
Add: [from lád-þeów]. a leader, guide Ne forlǽt ús, ac beó úre láðeów ( ductor ), ðú cans eal ðis wésten, and wásð hwǽr wé wícian magon, Past. 304, 15. a military leader, general Marcellinus, Iuliuses ládteów. Ors. 5, 12; S. 240, 24.
hyge-leást
Entry preview:
S. 17, 59. a foolish act or word Higlísta ( scurilitates ) oðþe ídel word wé fordémað, R. Ben. I. 26, 13
ofer-rǽdan
Entry preview:
add: to read over to another Nú for feáwum dagum wé oferrǽdon þis godspel ætforan eów, Hml. Th. i. 104, 31. Æfter syx mónþa embrine sí oforrǽd (relegatur) him regol, R. Ben.
ǽfen-gifl
Entry preview:
Gyf wé fæstað and ðæt underngereord tó ðám ǽfengifle healdað, ðonne ne bið ðæt nán fæsten, ac . . bið ðæt ǽfengyfel getwifealdad, Ll. Th. ii. 436, 30. Gif hý on twá mǽl etað, sý gehealden ðæs pundmǽtan hláfes se þridda dǽl tó ðám ǽfengifle, R.
ge-reccan
Entry preview:
Ǽr wé þé hæfdon ꝥ gereht (-reaht, v.l.) ꝥ God wǽre þurh hine selfne gód Deum beatitudinem ipsam esse concessimus, 35, 3 ; F. 158, 21. Swá mihtigne swá wé hine gereahtne habbað eum potentissimum concessimus, 35, 4; S. 98, 16.
a-hnescian
Entry preview:
Substitute: á-hnescian, -hnexian. to become weak An hwý hit gelang wǽre ꝥ Numentie swá raðe áhnescaden, swá hearde swá hié longe wǽron, Ors. 5, 3; S. 222, 15. to make weak, weaken, soften Ðá ánrédnesse his heortan áhnescian (-nescian, v. l.) cordis
for-clingan
To shrink up ⬩ marcescĕre
Entry preview:
To shrink up; marcescĕre Wǽron sume on forclungenum treówe ahangene some were hung up on a shrunken tree, Nath. 8
Linked entry: CLINGAN
gén
Direct, short, near
Entry preview:
Direct, short, near [of a road] Ðe ða génran wegas cúðan ðara síðfato qui brevitates itinerum noverant, Nar. 6, 7
wyn-candel(l)
A lamp that gives delight,
Entry preview:
A lamp that gives delight, an epithet of the sun Wyncondel wera west onhylde, Exon. Th. 174, 31; Gú. 1186
þurh-wunian
Entry preview:
Se wela and se anweald náuht þurhwuni-endes heora wealdendum sellan ná magon, Bt. 27, 4. F. 100, 22. Add
Cásere
Entry preview:
Hí hæfdon Cæsares ofer híg, ðæt we cweðaþ cáseras, ða beóþ cyninga yldest they had Cæsares over them, that we call emperors, who are the greatest of kings, Jud. Thw. 161, 29
ge-wyrht
Work ⬩ deed ⬩ merit ⬩ desert
Entry preview:
Be gewirhton we þoliaþ ðás þing deservedly do we suffer these things, Gen. 42, 21. Ǽlcum men wrecan be his gewyrhtum to punish every man according to his deeds, Bt. 35, 6; Fox 168, 26.
ge-þryccan
Entry preview:
Ðá eáðmódan bióð oft geðrycte mid ðǽre synne ðæs eges, ðonne hié ne durron unðeáwas tǽlan humiles, ut perversa non increpent, sub specie humilitatis premit culpa formidinis, 302, 7. to express Wé geðryhton (printed -dryhton) ł wé áuritton expressimus
híw-cúþ
domestic ⬩ familiar
Entry preview:
Sweotollíce wé magon ongeotan ꝥ þá syndon heówcúðe (there are those belonging to the household, i. e. good or evil spirits?) þe wé geseón ne magon, Bl. H. 97, 23. of things Híwcúþ carfulnys domestica sollicitudo, An. Ox. 4183.
dryhten
a ruler, lord, prince ⬩ dŏmĭnus, princeps ⬩ the supreme ruler, the Lord; chiefly used for God and Christ ⬩ Dŏmĭnus
Entry preview:
We fór Dryhtene iu dreámas hefdon we formerly had joys before the Lord, Cd. 214; Th. 267, 26; Sat. 44
consul
A consul
Entry preview:
Under ðám twám consulum under the two consuls 2, 4; Bos. 42, 33, 39: 2, 4; Bos. 43, 10, 16 Hæfdon him consulas, ðæt we cweðaþ rǽdboran they had consuls, that we call counsellors, Jud. Thw. 161, 22
Linked entry: geár-cyning
lufian
Entry preview:
Wé lufedon úra wamba fylnesse, Verc. Först. 123, 14. Þárn þe þrowera þeáwas lufedon, Gú. 132. Nǽfre þú geþreátast . . . ꝥ ic þeódscipe þínne lufie, Jul. 178. Gyf wé sélre geleorniað ꝥ we willað georne lufian (gaudenter amplectimur), Ll.
a-wenian
To wean ⬩ ablactare
Entry preview:
To wean; ablactare Ǽr ðone, ðæt acennede bearn, awened sí quoadusque, qui gignitur, ablactatur, Bd. 1, 27, resp. 8 ; S. 493, 33