Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

un-scyldig

(adj.)
Grammar
un-scyldig, adj.

innocentguiltlessinnocent of a crime, chargeguiltless in relation to (wið) a personinnocentnot accountable for an ill resultnot responsible

Entry preview:

Ex. 21, 28), gif se oxa hnitol wǽre ... and se hláford hit nyste, L. Alf. 21; Th. i. 48, 29. His hláford bið unscildig dominus bovis innocens erit, Ex. 21, 28. Unscyldig ic eom fram ðyses rihtwísan blóde innocens ego sum a sanguine justi hujus, Mt.

settan

(v.)
Grammar
settan, p. sette; pp. seted, set[t] (
Entry preview:

Th. 276, 15 ; Sat. 189. Gesundne síð settan to make a safe journey, Elen. Kmbl. 2008; El. 1005. to set, plant Sette pastinat, Wrt. Voc. ii. 96, 52. Hé leác sette he set vegetables. Shrn. 61, 20. Hé wíngeard sette, seów sǽda fela, Cd.

Linked entry: on-settan

martyr

(n.)
Grammar
martyr, martyre, es: m.

A martyr

Entry preview:

A martyr Se strengesta martyr martyr fortissimus, Bd. 1, 7; S. 478, 33. Wæs se martyre from moncynnes synnum ásundrad, Exon. 40 a; Th. 133, 5; Gú. 485. Hé wilnade ðæt hé mid ðone martyr þrowian móste, Bd. 1, 7; S. 478, 18.

gítsere

(n.)
Grammar
gítsere, es; m.

An avaricious, a covetous personmiser

Entry preview:

Skt. Lind. 16, 14. Se ungesǽliga gýtsere wile máre habban ðonne him genihtsumaþ the miserable covetous man wants to have more than suffices him, Homl. Th. i. 64, 33, 35: Bt. 16, 3; Fox 56, 16.

Linked entry: gýtsere

swíþlíce

(adv.)
Grammar
swíþlíce, adv.
Entry preview:

very greatly, exceedingly Se déma wundrode swíðlíce ( vehementer ), Mt. Kmbl. 27, 14. Swá sárige on hiora móde and swá swíðlíce gedréfed permotae, Ors. 1, 10; Swt. 44, 30.

þrym-fæst

(adj.)
Grammar
þrym-fæst, adj.

Gloriousmajesticillustriousmighty

Entry preview:

Se wyrm ( a book-worm ) forswealg þrymfæstne cwide, Exon. Th. 432, 11; Rä. 48, 4. Þegnas þrymfæste ( angels ), Cd. Th. 2, 6; Gen. 15. Þeóda þrymfæste, 114, 22; Gen. 1908: 158, 10; Gen. 2615

wód-þrág

(n.)
Grammar
wód-þrág, e; f.

A mad fittimemadnessfury

Entry preview:

Past. 26 ; Swt. 183, 21-185, 5

hrútan

Entry preview:

Add: to make a noise, rumble, rattle Went hié sió wamb and hrýt and gefélð sár þonne se mon mete þiged, Lch. ii. 216, 20. Ne mé hrútende (v.

ǽ-melness

want of energy or of interest, slothweariness, tedium, disgust

Entry preview:

Add: want of energy or of interest, sloth Se sixta heáfodleahtor (accidia) is ásolcennys oððe ǽmelnys. Se leahtor déð ðæt ðám men ne lyst nán ðing tó góde gedón, ac gǽð him ásolcen fram ǽlcere dugeðe, Hml, Th. ii. 220, 22. Ǽmylnys, Hml.

gál

(adj.)
Grammar
gál, adj.
Entry preview:

Se Iovis wearð swá swíðe gál, þæt hé on his ágenre swyster gewífode, Wlfst. 106, 12. Twá mǽdencild . . . ꝥ án sydefull and ꝥ óðer sceandlic . . . ꝥ clǽne herigendlic, ꝥ gále tállic, Hml. S. 5, 281. Gálre, wrénre petulantis An. Ox. 4705.

hordian

(v.)
Grammar
hordian, p.ode

To HOARD, lay up [treasure], store

Entry preview:

To HOARD, lay up [treasure], store Ðæt hé for gýtsunge uncyste nánum óðrum syllan ne mæg ðæt hé hordaþ and nát hwam swá swá se wítega cwæþ 'on ídel biþ ǽlc man gedréfed se ðe hordaþ nát hwam hé hit gegaderaþ' what he from the vice of avarice can give

á-spíwan

Entry preview:

Voc. ii. 32, 58. literal Se seóca man áspíwð þone yfelan wǽtan onweg. Lch. ii. 60, 22. Se hund wille etan ðæt hé ǽr áspáw. Past. 419, 27:Hml. Th. ii. 602, 26. Heó ꝥ réðe áttor út áspáw, Hml. S. 2, 138.

Linked entry: spíwan

be-cyme

(n.)
Grammar
be-cyme, es; m.

A BY-COMINGan event or coming suddenlyeventus

Entry preview:

A BY-COMING, an event or coming suddenly; eventus Ðæs gehátes and ðæs wítedómes sóþ se æfterfyligenda becyme ðara wísena geséðde and getrymde cujus promissi et prophetiæ veritatem sequens rerum astruxit eventus, Bd. 4, 29; S. 607, 35

eást-ern

(adj.)
Grammar
eást-ern, -erne; adj. [ern a place]

EASTERN, oriental orientālis

Entry preview:

Se wer wæs swíðe mǽre betwux eallum eásternum ĕrat vir ille magnus inter omnes orientāles, Job Thw. 164, 7

freá-wrásen

(n.)
Grammar
freá-wrásen, e; f.

A noble or royal chaina diademnōbĭlis torquisdiadēmaδιάδημα

Entry preview:

A noble or royal chain, a diadem; nōbĭlis torquis, diadēma = διάδημα Se hwíta helm hafelan werede, since geweorþad, befongen freáwrásnum the bright helmet guarded his head, ornamented with treasure, encircled with noble chains, Beo.

lǽwan

(v.)
Grammar
lǽwan, p. de

To betray

Entry preview:

To betray Ðonne lǽweþ bróðer óðerne hǽðnum on deáþ and sunu se lǽweþ his fæder then one brother shall betray another to the heathen to death, and a son he shall betray his father, Blickl. Homl. 171, 21

un-geweder

(n.)
Grammar
un-geweder, es; n.

Bad weatherstormtempest

Entry preview:

Bad weather, storm, tempest Se stranga winter mid forste and mid snáwe and mid eallon ungewederon, Chr. 1046; Erl. 170, 33. Hefigtýme geár on ungewederan, ðá man oððe tilian sceoldon oððe eft tilða gegaderian, 1097; Erl. 234, 24

Linked entries: ge-weder un-weder

un-gewís

(adj.)
Grammar
un-gewís, adj.

Uncertainunknown

Entry preview:

q. v.) seó tíd ðære ylcan forðfóre eo quod certus sibi exitus, sed incerta ejusdem exitus esset hora futura, Bd. 3, 19; S. 547, 16

á-hátian

(v.)
Grammar
á-hátian, p. ode
Entry preview:

cymð of þám swíðe ácólodan magan oþþe of þám tó swíðe áhátodan, Lch. ii. 60, 19

Linked entry: hátian

deáþ-bǽre

Grammar
deáþ-bǽre, (deád-).
Entry preview:

Se deáðbǽra wǽta, Past. 303, 16. Ðæt on ús deádbǽres is ðurh synna, 445, 25. Deáðbǽre (deád-, An. Ox. 2020) letiferas, mortiferas, Hpt. Gl. 454, 17. Add