Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

dim-nes

Entry preview:

Utan wé geþencan dómes dæg and dimnessa helle grundes, Hml. A. 168, 113. a dark place On sweartum dimnessum latibulis carceralibus, An. Ox. 3144. dimness of sight Wiþ eágena dymnysse, Lch. i. 176, 16. darkness, evil Dimnesse gástas chao, Wrt.

ge-dón

(v.)
Entry preview:

Nú is þearf ꝥ wé þone teóþan dǽl for Gode gedón, Bl.

dæg-lang

Entry preview:

Day-long. Add:

clǽnsung-dæg

(n.)
Grammar
clǽnsung-dæg, es; m.
Entry preview:

A day for taking cleansing medicine, day for purging Þis wilddeór well fremað, gif þú þínum clǽnsungdagum hys flǽsc gesoden etest, Lch. i. 330, 8. v. next word

drý-lic

(adj.)
Grammar
drý-lic, adj.
Entry preview:

Mambres ontýnde ðá drýlican béc ( libros magicos ) his bréðer, Nar. 50, 13

frý-dóm

(n.)
Grammar
frý-dóm, es; m.

Freedomlibertylībertas

Entry preview:

Ða men habbaþ simle frýdóm men have always freedom, 40, 7. Fox 242, 25, 27, 28: 41, 2; Fox 244, 16, 21

dor-weard

(n.)
Grammar
dor-weard, es; m.
Entry preview:

A doorkeeper, porter, janitor Dorweard, ðá in aldum gecýðnise dorweardas hostiarius, qui in veteri testamento janitores, Rtl. 193, 39. Ðǽm dorworde ( janitori ) bibeódes ꝥ hé wæcce, Mk. R. L. 13, 34

feorh-dolh

(n.)
Grammar
feorh-dolh, -dolg, es; n.

A life-wounddeadly woundlētāle vulnus

Entry preview:

A life-wound, deadly wound; lētāle vulnus Geseóþ nú ða feorhdolg ðe gefremedon ǽr on mínum folmum see now the deadly wounds which they ere inflicted on my palms, Exon. 29 a; Th. 89, 10; Cri. 1455

wís-dóm

Grammar
wís-dóm, <b>. I.</b>
Entry preview:

'Gé mǽtinge míne ne cunnon þá þe mé wisdóm bereð ( the dream thai brings me knowledge), Dan. 130-142.

dæg-þerne

(adj.)
Grammar
dæg-þerne, adj.
Entry preview:

Day, for use in the day time Gán hí and hí mid dægþernum ( diurnalibus ) tyslian gescýum, Angl. xiii. 383, 259. Tó unscrýdende dægþerne scós ad exuendos diurnales calceos, 392, 390. [Diurnales dicuntur calcei quibus interdiuu] Cf. nihterne

for-dón

(v.)
Grammar
for-dón, to for-dónne; he -déþ; p. ic, he -dyde, ðú -dydest, pl. -dydon; subj. pres. -dó, pl. -dón; p. -dyde, pl. -dyden; pp. -dón, -dén.

to do fordestroykillperdĕredestruĕredēlērecontĕrĕreinterfĭcĕreoccīdĕreto seducedefilecorruptsedūcĕrescĕlĕrāre

Entry preview:

Se here fordydon eall ðæt he oferferde the army destroyed all that it passed over, Chr. 1016; Erl. 157, 12. Hí fordydon me consummāvērunt me, Ps. Lamb. 118, 87. Ðæt ic hig fordó ut contĕram eum, Deut. 9, 14. Ðæt he fordó ut perdat, Jn.

Linked entry: for-gedón

mæsse-dæg

Entry preview:

Se cyng hét ofsleán ealle ðá Deniscan men þe on Angelcynne wǽron on Bricius messedæg, 1002 ; P. 135, 2. Add

fæsten-dæg

Entry preview:

On ðám fæstendagum in quibus diebus quadrigesimae, R. Ben. 74, 12. On eówrum fæstendagum in diebus jejuniorum vestrorum, Past. 315, 2. Þá fæstendagas þe men eów beódað tó healdenne, Wlfst. 230, 34. Add:

weorold-dóm

(n.)
Grammar
weorold-dóm, es; m.
Entry preview:

A secular judgment, judgment by a secular court Sum wer wæs betogen ðæt hé wǽre on stale, and hine man gelæhte and æfter worulddóme dydon him út ða eágan, Homl. Skt. i. 21, 267

gearcung-dæg

Entry preview:

Óðrum dæge þe wæs gearcungdæg ( Para-sceuen ), Mt. 27, 62. v. gegearcung-dæg; gearwung-dæg. Add

heó-dæg

(adv.)
Grammar
heó-dæg, adv.

To-dayhodie

Entry preview:

To-day; hodie, Cd. 30; Th. 41, 23; Gen. 661

hǽðen-dóm

(n.)
Grammar
hǽðen-dóm, es; m.

Heathendom, paganism

Entry preview:

C. 16; Th. ii. 248, 2 : Cd. 183; Th. 229, 23; Dan. 221

wís-dóm

(n.)
Grammar
wís-dóm, es; m.

wisdomdiscretionknowledge cognizancewisdom knowledge learning philosophy

Entry preview:

Ðætða yldestan lǽrde ðæt heó wísdómes word oncneówan ut senes prudentiam doceret, Ps. Th. 104, 18. Iosue wearð gefilled mid wísdómes gáste (spiritu sapientiae) Deut. 34, 9.; Exon. Th. 273, 15; Jul. 516. Gleáwhýdig, wísdómes ful, Elen.

reccend-dóm

(n.)
Grammar
reccend-dóm, es; m.
Entry preview:

Rex kyning is gecweden a regendo, ðæt is, fram reccendóme, Ælfc. Gr. 50; Som. 51, 40. Cyninge is nama gesett of sóðum reccendóme, Homl. Th. ii. 318, 33

eáster-dæg

Entry preview:

Add: the day of the Passover Eásterdæg wæs se forman dæg on þǽre ealdan ǽ, þonne se móna wæs .xiiii., and þá seofon dagas þe þǽr æfter wǽron wǽron gecíged dies azimorum, Angl. viii. 330, 19.