eorþ-tudor
Progeny of earth, men ⬩ terrestris prōgĕnies, hŏmĭnes
Entry preview:
Progeny of earth, men; terrestris prōgĕnies, hŏmĭnes Ðis ys se dæg de Drihten geworhte eallum eorþtudrum eádgum to blisse this is the day which the Lord made for bliss to all happy men. Ps. Th. 117, 22
ge-métnes
Entry preview:
A finding, discovery; inventio Se dæg heora þrówunga ge heora líchoman gemétnesse mid árwurþre weorþunge on ðám stówum mǽrsode syndon dies passiōnis vel inventiōnis eōrum congrua illis in lŏcis vĕnĕrātiōne celebrātur, Bd. 5, 10; S. 625, 18
feld-oxa
Entry preview:
An ox out at pasture (opposed to a fat ox) His bigleofa wæs ǽlce dæg . . . twelf fǽtte oxan and twéntig feldoxan (oxen out of the pastures; boves pascuales, 1 Kings 4, 23), Hml. Th. ii. 576, 33
þeód
Entry preview:
Cham ys fæder ðære Cananéiscre þeóde, Gen. 9, 18. Ðǽr wæs micel unþuǽrnes ðære þeóde ( the Northumbrians ) betweox him selfum, Chr. 867; Erl. 72, 8. Mid ðǽm ieldstan witum mínre þeóde, L. In. prm.; Th. i. 102, 6. Þióde aldor, Dauid, Ps. C. 146.
under-þeódan
to subject ⬩ subjugate ⬩ render subject ⬩ to subject ⬩ cause to endure ⬩ render liable ⬩ to subjoin ⬩ add ⬩ to support
Entry preview:
Ðæt hit ungedafenlíc sig, ðæt se dǽdbéta hine ná on ða wísan ðissa woroldlícra þinga ne underþeóde quod indecorum sit, poenitentem in re mundanorum horum negotiorum se non cohibere, L. Ecg. P. i. 7; Th. ii. 174, 25.
Linked entries: under-geþeóded under-þídan
tó-brecan
Entry preview:
Wutun tiligean ðæt wé heora burh tóbrecan móton accipient in vanitate civitates tuas. Ps. Th. 138, 17. Ðæs ne wéndon witan Scyldinga, ðæt hit ( the hall ) manna ǽnig tóbrecan meahte, Beo. Th. 1565; B. 780.
hefig-ness
Heaviness ⬩ slowness ⬩ weight ⬩ grief ⬩ affliction
Entry preview:
Ne geman heó ðære hefinysse non meminit pressuræ, Jn. Skt. 16, 21. Yfelra úserra hefignisse malorum nostrorum pondere, Rd. 15, 30: Mt. Kmbl. Lind. 20, 12. Hefignise gebær ægrotationes portavit, 8, 17
þreó-teóða
thirteenth
Entry preview:
On ðære þrytteóðan wucan, Mt. Kmbl. 11, 20 rubc. On ðæm þreóteóðon geáre, Ors. 4, 10; Swt. 200, 33. Þrytteóðan, Homl. Skt. i. 6, 272
un-gerád
stupidity ⬩ folly ⬩ unreason ⬩ discord ⬩ disagreement ⬩ variance
Entry preview:
stupidity, folly, unreason Fela dyslíce dǽda deriaþ mancynne oððe for ánwylnysse oððe for ungeráde; swá swá sume menn dóð, ðe dyslíce fæstaþ ofer heora mihte ... Nú gesettan ða hálgan fæderas ðæt wé fæston mid geráde, Homl.
hlinc-rǽw
Entry preview:
Of ðám andheáfdum on ðá hlincrǽwe (-réwe, iv. 66, 7) úp tó ðǽre díc, iii. 408, 29. Of ðám stáne on áne hlincræwe oð hit cymð tó gráfum, 455. I
bǽran
To bear ⬩ bear oneself ⬩ ferre ⬩ transferre
Entry preview:
To bear, bear oneself; ferre, transferre He ne geþafode, ðæt ǽnig man ǽnig fæt þurh ðæt templ bǽre, Mk. Bos. 11, 16; he suffride not, that ony man schulde bere a vessel thurȝ the temple, Wyc
deófulgyld-hús
A heathen temple ⬩ paganōrum templum
Entry preview:
A heathen temple; paganōrum templum Constantinus hét ðæt man cyricean timbrede, and ðæt man belúce ǽlc deófulgyldhús Constantine ordered churches to be built, and every heathen temple to be closed, Ors. 6, 30; Bos. 127, 36
Linked entry: deófolgyld-hús
mæstel-bearh
A fattened barrow pig
Entry preview:
A fattened barrow pig Ante porcos, before bergum; ðæt sindon ða mæstelbergas; ðæt aron ða gehádade menn, and ða góde menn, and ða wlonce menn forhogas Godes bebod and godspelles, Mt. Kmbl. Lind. 6, 6 note
Linked entry: bearg
wlátian
To gaze ⬩ look
Entry preview:
Ðæt is gefylled, ðæt se fróda mid eágum on wlátade, Exon. Th. 20, 34; Cri. 327
leger
a lying ⬩ dead ⬩ sickness ⬩ death ⬩ a couch ⬩ a lair ⬩ a grave
Entry preview:
Wé lǽraþ ðæt man innan circan ǽnigne man ne birige búton ... hé sí ðæs legeres wyrðe we enjoin that no man be buried within a church, unless he be worthy of such a place of burial, L. Edg. C. 29; Th. ii. 250, 17.
dyderung
An illusion, delusion, pretence ⬩ delūsio, simŭlātio
Entry preview:
An illusion, delusion, pretence; delūsio, simŭlātio Ðæs hálgan andwerdnyss acwencte ðæs deófles dyderunge the presence of the saint quenched the delusion of the devil, Homl. Th. ii. 140, 19.
mere-grot
A pebble ⬩ stone of the sea ⬩ a pearl
Entry preview:
Is heofena ríce gelíc ðam mangere ðe sóhte ðæt góde meregrot. Ðá hé funde ðæt án deórwyrðe meregrot ðá bohte hé ðæt meregrot, Mt. Kmbl. 13, 45-46. Bergean swylce meregrota ( margaritæ ), Nar. 37, 29. Gefrætwod swá swá mid meregrotum, Homl.
Linked entry: grot
níde
Entry preview:
Add Ðæt hé ðonne tó fóo, gif hé niéde sciele coactus ad regimen veniat, Past. 59, 9
under-lútan
To stoop beneath something in order to raise or support it ⬩ to support ⬩ bear ⬩ submit to
Entry preview:
Hé árás underléat ðæt bér eode ille surrexit sublato grauato abiit, Mk. Skt. Lind. Rush. 2, 12. Eálá ofermódan! hwí gé wilnigen ðæt gé underlútan mid eówrum swiran ðæt deáþlícne geoc quid o superbi colla mortali jugo frustra levare gestiunt?
þes
Entry preview:
Be ðǽm wæs swíðe wel gecweden ðurh ðone wítgan tó ðǽre byrig ðe Sidon hátte, sió stód bi ðǽre sǽ: 'Ðiós sǽ cwið ðæt ðú dín scamige, Sidon' unde bene per prophetam dicitur: 'Erubesce Sidon, ait mare,' 409, 33.