Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

scearp

Entry preview:

Add Tó þám ꝥ hí þe scearpran on þǽre sóðan Godes lufu hí æteówdon, Hml. S. 23 b, 94. <b>VI a.</b> add :-- Godes word is cucu and scearp innan lǽrende þis mennisce andgyt, Hml. S. 23 b, 595

torfian

(v.)
Grammar
torfian, <b>II a.</b>
Entry preview:

Þá geseah hé án scip út on þǽre sǽ, swá swíðe torfigende fram þan wealcendum sǽs ýðum ꝥ ealle þá men wéndon ꝥ heora scip tóbrocen wǽre, Nap. 62

un-stæþþig

Entry preview:

Act i. sc. 4) Hé sǽde ꝥ án wolcn efne þá upp ástige mid þǽre unstæððigan lyfte, efne ðá árás se wind, Hml. S. 18, 150

-worþig

(suffix)
Grammar
-worþig, <b>. I.</b>
Entry preview:

Add In þám worþige (platea) beforan þǽre cytan dura stódon . ii. þreátas singende, Gr. D. 285, 21. Hyra worþias wéron þes hlúttrestan goldes platea civitatis aurum mun dum, Verc. Först. 136, 6

heord

keepingcustodycareguard

Entry preview:

Þǽt hý feoh gestrýnen and on hyrde lecgen ut acquirant pecunias, quas recondant, R. Ben. 136, 17.

ge-sceótan

(v.)
Entry preview:

Ǽr þǽr wǽre ǽnig spere gescoten, Chr. 1055 ; P. 186, 5. Arewan, gauelucas wǽron gescotene catapultae diriguntur, i. misse sunt, An.

hlihhan

(v.)

to laughto rejoiceto laugh atto laughto scornTo laugh atderidescorn

Entry preview:

Seó eáðmódnes hlóh þǽre ofer-módignesse fylles humilitas deridet superbiam iacentem, Prud. 34 a. Þá hlógon his geféran þæs forcorfenan basinges, Hml.

Linked entry: hlehhan

hwettan

Entry preview:

Óðer gást hine tyhteð . . . ýweð him earmra manna misgemynda and þurh þæt his mód hweteð, Sal. 495.

clipung

(n.)
Grammar
clipung, e; f.
Entry preview:

ic ðancige ðé þæt ic ne eom ná swilce óðre menn': ealles tó micel clypung þæt hé nǽre óðrum mannum gelíc . . . Mid ánre clypunge wearð þes synfulla geriht*-*wísod, ii. 428, 19-34. Hé clypode tó Gode: 'Þú ælmihtiga God . . .'

Linked entries: cleopung clepung

forhtian

(v.)
Grammar
forhtian, frohtian.

To fear

Entry preview:

Þæt hé forhtige for synnum, Wlfst. 179, 15. Þý lǽs wé . . . lǽs tó Godes dóme forhtigen and ús ondrǽden ne forhte nos . . . minus Dei judicium formidantes, Bd. 4, 25; Sch. 503, 17. trans. with acc.

fultum

Entry preview:

Þone fultum and þæt weorc Agustus gebohte mid fela M talentana Augustus ad reparationem eorum magnam vim pecuniam largitus est, Ors. 6, 1; S. 252, 27.

stefn

Grammar
stefn, voice.
Entry preview:

þæs þám manigfealdum and ungefóhlicum stefnum (hreáme, v. l.) se biscop cóm (ad cujus voces episcopus venit ), Gr. D. 64, 28. Wæterfrocgan hrímað hlúdum stefnum, Chrd. 96, 29.

be-clýsan

to closeshut what is open to closeput an end toto shut up in a place

Entry preview:

Þæt beclýsede geat, Hml. Th. i. 194, 5. Beclýsedre dura, ii. 166, 22: i. 230, 12. Þæt cweartern wé fundon fæste beclýsed, 572, 33.

ge-girwan

Entry preview:

Ꝥ wæter is gegyred tó þám neoðerum stówum fram þám cnolle þæs muntes ut aqua ab illo montis cacumine usque ad inferiora derivetur, 113, 13. to present, give Þá máðmas ic þé bringan wylle, éstum gegyrwan, B. 2149

hæc

(n.)
Entry preview:

Innan þone reádan weg ; ollung þæs reádan weges; ꝥ innan þá hecce; ollung þá hecce; ꝥ innan þá hecce firn igeán þǽre cyrcan. Swt. Rdr. 11. 203, 10. masc. Swá west ðæt hit cymð tó ðan hæcce be súðan Cranrnere, C. D. iii. 399, 22.

án-genga

Entry preview:

Sum módig fearr wearð ángencga and þǽre heorde dráfe oferhogode, 502, 11. Hwí se fearr ángenga his heorde forsáwe, 17. Add

bisceop-þegnung

Grammar
bisceop-þegnung, -þénung
Entry preview:

Hé wæs bewered fram þǽre biscopþegnunge ab administrando episcopatu prohibito, Bd. 4, 5; Sch. 380, 17. Hé forlét his biscopþegnunge relicto episcopatus officio, 3, 24; Sch. 312, 13.

exe

(n.)
Grammar
exe, an: ex (?), e; f.

The brain

Entry preview:

Exon þǽre ðryfealdan (brægene þám þryfealdan, v. l.) cerebro triformi, Lor. H. 183, 1. Se drænc is gód wið heáfodecce and wið brægenes hwyrfnesse and weallunge, wið seóndre exe, Lch. iii. 70, 21

Linked entry: ex

frægning

(n.)
Grammar
frægning, e; f.
Entry preview:

Asking, enquiry, questioning Mé náht nú tó láfe ne wunað þǽre frægninge and ácsunge be þám wísum, in þám ic wæs tweógende ǽr de his in quibus dubius fui nihil mihi quaestionis remansit, Gr. D. 323, 23. Mid fraignung interrogando, Mk. p. 4, 19

niht-hwíl

(n.)
Grammar
niht-hwíl, e ; f.
Entry preview:

The space of a day, four and twenty hours Gif ǽnig man wǽre áne niht on helle, and hé eft wǽre æfter þám of álǽdd . . . ne áwacode hé nǽfre for eallum þisum, tó ðám wérig hé wǽre for þǽre ánre nihthwíle, Wlfst. 147, 9