lár-lic
Entry preview:
Cf. lár; Þá sind blinde þe þæt leóht ðæs lárlican andgites nabbað, Hml. Th. ii. 374, 30. persuasive. Cf. lár; lǽran ; 1 Hé hine getrymede mid his lárlicum wordum ( verbis persuasoriis ), Gr.
mǽnan
Entry preview:
his earfoða tó Rómána witum, þǽr hié æt hiera gemóte wǽron, hwý hié hiene swá unweorðne on his ylde dyden ; and ácsade hié for hwý hié nolden geþencan ealle þá brocu and þá geswinc þe hé for hira willan fela wintra dreógende wæs; and hú hé hié ádyde of
nytt
Entry preview:
Sum ðing ðe tó nyte mæge, Angl. ix. 262, 24. add: useful work, charge, service Paulinus onféng þá nytte þæs wyrtgeardes Paulinus excolendi horti suscepit curam, Gr. D. 180, 28.
on-sægedness
Entry preview:
Hé bebeád þæt wé sceolon gearcian úre líchoman líflice onsægednysse . . . Se líchama bið líflic onsægednys ðe . . . 482, 11-13. [Lífli]cere ansægednesse (ansagenysse, Hpt. Gl. 477, 12) viventis hostię, An. Ox. 3010.
palm
Entry preview:
Vos. 91, 13, a branch of a palm-tree : — Sceole wé healdan úrne palm, oð þæt se sangere onginne ðone offringsang, and geoffrian þonne Gode ðone palm. Palm getácnað syge, Hml. Th. i. 218, 8-11.
tó-heáwan
To hew to pieces, ⬩ cut to pieces
Entry preview:
To hew to pieces, cut to pieces Se cásere cwæð þaet Basilla sceolde gebúgan tó ðam cnihte, oþþe hí man tóheówe mid swurde on twá, Homl. Skt. i. 2, 360. Man sceolde ða scipu tóheáwan, Chr. 1004; Erl. 139, 26.
be-fleón
to flee ⬩ to flee from ⬩ to flee from
Entry preview:
Þæt hit ǽlc befluge, Guth. 20, 22. Ðeáh hé hæbbe beflogen ðone gesin-scipe, næfð hé nó beflogen ðá byrðenne, Past. 401, 21-2. to flee from, with dat. Heó befleáh þám gesettan gyfte tó Godes cyrican, Gr. D. 199, 15. with prep.
ár-weorþnes
Entry preview:
Tó árweorðnesse þǽre hálgan þrynesse, 33, 17. Mid ealre árwurðnisse, Chr. 1012; P. 143, 2: 1054; P. 184, 20. Ðá árwyrðnesse ǽfestnesse reverentia religionis, Past. 132, 15. Add
burne
Entry preview:
Ondlong ðǽre burnan, C.D. iii. 32, 29, Hé eóde tó þǽre burnan accessit ad torrentem, Bd. 1, 7; Sch. 24, 6. In ðá burnan, C.D. iii. 33, 8. v. wæter-, wǽðe-burne. Add
ge-scyldru
Entry preview:
On ðone lið þǽra eaxla betweox gesculdrum, Lch. ii. 242, 12, Ofer gescyldru super scapulas, Ps. Srt. ii. p. 192, 33
gingre
Entry preview:
Cf. gingra; 2 b Heó arn tó þǽre fǽmnan þe þá ðæs mynstres abbodesse wæs, Hilde gingre (geongra, v. l.) cucurrit ad uirginem, quae tunc monasterio abbatissae uice praefuit, Bd. 4, 23; Sch. 470, 17
healoc
Entry preview:
On þǽre lifre healcum and holocum, 206, 7. Substitute:
rǽd-wita
Entry preview:
Betwyx þǽre écan úplicum sibbe ríce rǽdwitan rodera weardas inter aetherium coelesti pace senatum, Dóm. L. 298
wæter-gesceaft
Entry preview:
The watery element Swá ꝥ wæter wæs standende and beleác þá duru þǽre cyrican, efne swylce seó wætergesceaft (wæteres gesceaft) wǽre onwænded in fæstes wáges staðolfæstnesse sic stans aqua ecclesiae januam clausit, ac si illud elementum liquidum in soliditatem
hefig
ponderous ⬩ dense ⬩ weighty ⬩ important ⬩ grave ⬩ severe ⬩ serious ⬩ deep ⬩ profound ⬩ mist ⬩ fog ⬩ cloud ⬩ slow ⬩ dull ⬩ troublesome ⬩ oppressive ⬩ onerous ⬩ burdensome ⬩ oppressive ⬩ grievous ⬩ difficult ⬩ laborious ⬩ toilsome ⬩ overpowering ⬩ weariness
Entry preview:
Hefegast gewinna, þæt hí mid welerum geworht habbað labor labiorum ipsorum, Ps.
Linked entry: hefe-lic
ge-bindan
Entry preview:
Th. ii. 324, 21. (3 b) where the restraint is pleasant, to captivate :-- Hæfde hé me gebunden mid þǽre wynsumnesse his sanges, Bt. 22, 1; F. 76, 6. denoting ensnaring (?)
frymþ
Entry preview:
Þǽr þú wurde æt frymðe fugel if thou hadst been born a bird, Seel. 79. Drihten him tó earde geceás Sione ǽrest æt frymðe praeelegit Sion in habitationem sibi, Ps. 131, 14. Þæt byð secga gehwám snytru on frymðe initium sapientiae, 110, 7.
hám-weard
Entry preview:
Þá hié from ðǽre byrg hámweard wǽron, S. 144, 28. with verb of motion Þonne hié hámweard fóran, þonne sceoldan hiera senatus rídan wiðæftan þǽm consulum, Ors. 2, 4; S. 70, 27. Israhéla folc mid sige wendon him hámweard, Hml. A. 113, 379.
hladan
to load ⬩ to load ⬩ freight ⬩ cargo ⬩ to load ⬩ to draw ⬩ to draw ⬩ to draw ⬩ to draw ⬩ obtain ⬩ to scoop out
Entry preview:
L. 4, 7. to draw breath Swá þæs hálgan wæs ondlongne dæg oroð úp hlæden, Gú. 1252. to draw, obtain favour, inspiration, &c. Hé hlet hauriet (salutem), Kent.
ge-féran
Entry preview:
. :-- Þæt ic on þínre gewitnysse wel gefére converti pedes meos in testimonia tua, Ps.