Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-fóran

(prep.)
Grammar
be-fóran, bi-fóran; prep. I. dat. II. acc. [be by, proximity, fóran fore, as æt fóran]

BEFOREantecorampræBEFORE

Entry preview:

BEFORE He oft befóran hine com ante illum venire consueverat Bd. 5, 2 ;S. 614, 42, note Sweord manige gesáwon befóran beorn beran many saw a sword borne before the hero Beo. Th. 2052 ; B. 1024.

Linked entries: bi-fóran bi-fóran

CEORFAN

(v.)
Grammar
CEORFAN, ceorfende; ic ceorfe, ðú ceorfest, cyrfst, he ceorfeþ, cyrfþ, ceorfaþ; ic, he cearf, ðú curfe,;curfon; corfen; v. a.

To cut, cut down, hew, rend, tear, CARVE, engravesecare, concidere, succidere, excidere, conscindere, incidere, infindere

Entry preview:

Ceorfende infindens, Cot. 111

Linked entries: curfon cerfe

emn

(adj.)
Grammar
emn, adj.

Even, equal, plain, level, justæquus, plānus, æqualis

Entry preview:

To emnes over against, opposite; adversus, contra, Ors. 1. 1; Bos. 21, 8: 3, 9; Bos. 68, 25: Cod. Dipl. 1102; A.D. 931; Kmbl. v. 194, 32; 195, 2

Linked entry: tó-efnes

irþ

(n.)
Grammar
irþ, e; f.

ploughingtillinga cropploughed land

Entry preview:

Rípe yrþe maturam segetem, Bd. 1, 12; S. 480, 35, note. ploughed land Cf. on ða foryrþe eástewerde, Cod. Dipl. Kmbl. iii. 449, 32 where Kemble translates foryrþ 'the land which is first ploughed,' xlii

Linked entries: earþ ernþ

neát

(n.)
Grammar
neát, es; n.

A neatan ox or a cowcattlebeastanimal

Entry preview:

A neat, an ox or a cow, cattle, beast, animal Gif neát mon gewundige, weorpe ðæt neát tó honda oððe foreþingie, L. Alf. pol. 24; Th. i. 78, 9. Nán neát nyste nǽnne andan tó óðrum, Bt. 35, 6; Fox 168, 10.

ge-wylde

(adj.)
Grammar
ge-wylde, adj.

Subjectunder one's power or controlin one's possesion

Entry preview:

Chart. 484, 30: Cod. Dipl. Kmbl. v. 120, 19. He ne funde nán máre landes ðe ðiderynn gewylde wǽre ðonne twá hída landes he found no more land belonging thereto than two hides, Th. Chart. 429, 3.

ge-bletsian

(v.)
Grammar
ge-bletsian, -bledsian ; p. ode, ade; pp. od, ad [ge-, bletsian to bless]

To blessconsecratebenedīcĕreconsecrāre

Entry preview:

Sý gebletsod se ðe com on Drihtenes naman benedictus qui vēnit in nomine Domĭni, Mt. Bos. 21, 9: 23. 39. Ðú gebletsad eart thou art blessed, Cd. 192; Th. 241, 18; Dan. 406: 83; Th. 105, 13; Gen. 1752

ge-mǽre

(n.)
Grammar
ge-mǽre, es; pl. nom. a, o, u; n.

An end, boundary, termination, limitfinis

Entry preview:

Cod. Dipl. iii. 78, 20. He ða gemǽro his rynes gefylde metas sui cursus implevit, Bd. 3, 20; S. 550, 25. Eall eorðan gemǽru omnes fines terræ, Ps. Th. 66, 6 : 73, 16.

ge-nip

(n.)
Grammar
ge-nip, es; pl. nom. acc. -nipu; n.

A mist, cloud, darkness, obscuritynĕbŭla, cālīgo, nūbes, tĕnebræ

Entry preview:

Com stefen of ðam genipe vox facta est de nūbe, Lk. Bos. 9, 35. On ðæt genip in nūbem, 9, 34. In ðæt neowle genip into the deep darkness, Cd. 223; Th. 292, 25; Sat. 445: 217; Th. 275, 31; Sat. 180: Exon. 93 b; Th. 351, 12; Sch. 79.

searu-cræft

(n.)
Grammar
searu-cræft, es; m.
Entry preview:

Þurh diófles searucræft, Cod. Dip. Kmbl. ii. 304, 26. Þurh searocræft, Andr. Kmbl. 217; An. 109. Searecræftum argumentis, Hpt. Gl. 471, 27: machinamentis, 478, 54. Bepǽht mid ðæs deófles searocræftum, Homl. Th. i. 192, 17: Exon.

steort

(n.)
Grammar
steort, es; m.
Entry preview:

Start Point in Devon, Start Island in the Orkneys) Andlang weges ðæt hit sticaþ on norðeweardum cynges steorte, Cod. Dip. Kmbl. iii. 48, 9. Of ðæm weall tó steorte, 464, 25. Be gemǽre ðæt on ðone steort; of ðam steort on ða strǽt, 438, 22.

Linked entry: stert

þyrel

(adj.)
Grammar
þyrel, adj.

Perforatedhaving a hole or holespierced through

Entry preview:

From ðyrelan stáne, Cod. Dip. Kmbl. ii. 29, 2. On ðone þyrlan stán, iii. 406, 11. Þyrlian, 436, 34. Se ðe médsceattas gaderaþ, hé legeþ hié on ðyrelne pohchan ( in sacculum pertusum ), Past. 45; Swt. 343, 20.

un-gewiss

(adj.)
Grammar
un-gewiss, adj.

Uncertainnot having knowledgeignorantnot knownof which there is not certain knowledgenot conveying certain knowledgeignominious

Entry preview:

Ungewiss com se deófol tó Criste, and ungewiss hé eode áweig; for ðan ðe se Hǽlend ne geswutelode ná him his mihte, Homl. Th. i. 176, 9-11.

westan

(adv.)
Grammar
westan, adv.
Entry preview:

From the west, marking the direction of movement Ðæm fultume ðe him westan com, Chr. 894; Erl. 91, 15. Monige from eástan and westan (weosta, Lind.) cumaþ, Mt. Kmbl. Rush. 8, 11. Cymeþ westa (woesta, Lind.), Lk. Skt. Rush. 13, 29.

Linked entry: westane

weorold-cund

(adj.)
Grammar
weorold-cund, adj.
Entry preview:

Ðætte gé fore uueoroide sién geblitsade mid ðém weoroldcundum gódum, and hiora sáula mid ðém godcundum gódum, Cod. Dip.

brand

a fire-branda torchburningbrand

Entry preview:

Ger. wintbrant rubigo: Ger. brand blight) Brond, com (? or brand-oom, q. v.) rubigo, Wrt. Voc. ii. 119, 34. Possibly the word occurs in the obscure gloss 'Et didit erugini, i. brondegur̄ (=?? brond erugo),' An.

Linked entry: brand-óm

cíping

(n.)
Grammar
cíping, e; f.
Entry preview:

cóm intó þǽre cýpinge þǽr gehwilce men heora ceáp be[ceápod]an, Hml. S. 23, 527. Hí hine átugan tómiddes þǽre cýpinge, 609. v. céping, cýping in Dict. and ceápung: flǽsc-cíping

earn

Entry preview:

D. vi. 282, col. 2.) Þæt feórðe nýten wæs fágum earne gelíc, Hml. S. 15, 184. Gif þú gesihst earn fleón wíf þín gegrípan, deáð getácnað, Lch. iii. 214, 11. Add

eóred

Entry preview:

Hé arn betwux þám eórode middan oð þæt hé tó þám ylfe cóm, 25, 583. Eóroda legionum, Hpt. Gl. 413, 2. Yroda, An. Ox. 11, 24. Eórodum equitatum, Wrt. Voc. ii. 31, 40: cohortibus, An. Ox. 279. ¶ a chariot ?

mennisc

(n.)
Grammar
mennisc, n.
Entry preview:

Of Japhet cóm þæt norðerne mennisc, Ælfc. T. Grn. 4, 37. Hé lǽrde manepa þæs Engliscan mennisces, Angl. vii. 2, 4. Þá fúlan forligeras þæs fracodostan mennisces Sodomitiscra ðeóda, Hml. S. 13, 191: Ælfc. T.