Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wiþerian

(v.)
Grammar
wiþerian, wiþrian; p. ode.

to be againstbe hostileto strivestruggledisputeto resistopposeto make hostileprovoketo become provoked

Entry preview:

Spl.) mé adversantes mihi, 3, 8. to strive with, against (wiþ, ongeán), struggle, dispute Ic wiðerige controuersor, Ælfc. Gr. 37; Zup. 219, 9.

stæpe

(n.)
Grammar
stæpe, stepe, es; pl. stæpas, stapas, stæpe; m.
Entry preview:

Stæpe, stepe passus, Ælfc. Gr. 11; Zup. 79, 8. Ne mágon becuman ða stæpas ðæs weorces ðieder ðe hé wilnaþ, Past. 11; Swt. 65, 17. Ágotene synt míne stapas (stæpas, Spl.), Ps. Lamb. 72, 2.

wác

(adj.)
Grammar
wác, adj.

yieldingnot rigidpliantfluidweakfeeblewanting mental or moral strengthwanting couragepoormeannot of great value or in high esteemvilis

Entry preview:

Ǽlc man sylð on forandæge his góde wín, and ðæt wáccre ðonne ða gebeóras druncniaþ, Homl. Th. ii. 70, 26. Gedroren is ðeós duguð eal, wuuiaþ ða wácran, Exon. Th. 311, 4; Seef. 87. Fyrmest manna primas, wácost manna infimas, Ælfc.

ne

(adv.; con.)
Grammar
ne, The word often occurs with other negatives.

NotnonnenonayNorneithernenequenec

Entry preview:

Nor, neither; ne, neque, nec Ne tunge ne handa oððe eágan syngion ne lingua nec manus oculive peccent, Ælfc. Gr. 44; Som. 45. 47. Ne ic ne herige ne ic ne tǽle nec laudo, nec vitupero, 45, 49.

Linked entry:

sib

(adj.)
Grammar
sib, sibb, adj.
Entry preview:

Hé (Augustus) bebeád ðæt ǽlc mǽgþ tógædere cóme, ðæt ǽlc man ðý gearor wiste hwǽr hé gesibbe (sibbe, MS. C.) hæfde, Ors. 5, 14 ; Swt. 248, 17, Sibbo ł cúðo menn (gisibbe, Rush.) cognatos, Lk. Skt. Lind. 14, 12. v. ge-, neáh-sib[b]

súsl

(n.)
Grammar
súsl, es; n.: e; f.
Entry preview:

Helle súslu inferni supplicia, Scint. 27, 8. where the word is feminine Ðeós hellíce súsl hic tartarus, Ælfc. Gr. 13; Zup. 86, 4. Fram ðam écan hungre helle súsle, Ælfc. Gen. Thw. 3, 26. Geférlǽhte on ánre súsle, Homl. Th. i. 132, 20.

Linked entry: helle-súsl

HOLT

(n.)
Grammar
HOLT, es; m. n.

a HOLT, wood, grove, copsewood;lignum

Entry preview:

a HOLT, wood, grove, copse Holt lucus, Ælfc. Gr. 8; Som. 7, 30: nemus, 9, 32; Som. 12, 17: saltus, Ælfc. Gl. 45; Som. 64, 104; Wrt. Voc. 32, 39: nemus vel saltus, Wrt. Voc. 80, 34. Wildeóra holt, Salm. Kmbl. 116; Sal. 82.

Linked entries: gár-holt hilt

ísern-gelóman

(n.)
Entry preview:

Ðæt wǽron mi stáncræftigan . . . hý gesénedon ǽlce morgen heora ísern-gelóman, Shrn. 146, 15. v. í-gelóma

be-settan

to setplaceto applyto surroundto besiege

Entry preview:

Add: to set, place, with on, to put one thing in another Ic on besette insero, Ælf. Gr. Z. 166, 3. God ðá sáwle beset on ðone líchaman, Hml. Th. i. 292, 31.

gýmen

(n.)
Grammar
gýmen, gémen; f.

Careheedsolicitudediligencesuperintendencerulecura

Entry preview:

Ælf. C. 36; Th. ii. 360, 11. He swá geornfulle gýmenne dyde ymb ða hǽla úre þeóde tam sedulam erga salutem nostræ gentis curam gesserit, Bd. 2, 1; S. 501, 3.

Linked entries: gémen geómen gýme

wlite

(n.)
Grammar
wlite, es; m.: wlitu, e (and? an;
Similar entries
v. wlita, II.
); f.

aspectcountenancelooksappearanceshapeformgood looksbeautiful appearancebeautygloryornament

Entry preview:

Ǽlc wlite and ǽlc fægernes ðisse weorlde lífes. . . . Se wlite and seó fægernes ðære sáule, Blickl. Homl. 57, 28-31 : 59, 6. Priscianus se ðe ys ealre Lédensprǽce wlite geháten, Ǽlfc. Gr. 15 ; Zup. 94, 3. Wlites wealdend, Ps. Th. 67, 12.

Linked entries: wlita wlitu

on-tyhting

(n.)
Grammar
on-tyhting, e; f.
Entry preview:

Ǽlce ontihtincge and bígencg líchaman omnem inlentionem et studium corporis, 49, 2

hlóþian

(v.)
Grammar
hlóþian, p. ede

To take booty, rob, spoil

Entry preview:

To take booty, rob, spoil Ða ðe ǽlce geáre ofer ðone sǽ hlóþedon and hergedon qui anniversarias prædas trans maria cogere solebant, Bd. 1, 12; S. 481, 2.

Linked entry: hleóþian

lád-teów

(n.)
Grammar
lád-teów, es; m.

A leaderguideconductorgeneral

Entry preview:

Ðes and ðeós láteów oððe heretoga hic et hæc dux, Ælfc. Gr. 9; Som. 14, 9: Wrt. Voc. 72, 60. Drihten ðe eówer láteów ys dominus qui ductor est vester, Deut. 31, 8.

a-smeágan

(v.)
Grammar
a-smeágan, -smeán ; p. -smeáde ; pp. -smeád

To look closely intoexaminetrace outelicitmeditate uponconsidercontemplateponderjudgedeembe of opinionthinkperscrutariinvestigareindagareelicerecontempláripensarecensere

Entry preview:

Ic déme oððe ic asmeáge censeo, Ælfc. Gr. 26, 2 ; Som. 28, 51

be-beódendlíc gemet

(n.)
Grammar
be-beódendlíc gemet, beódendlíc gemet, es ; n.

The imperative moodmodus imperativus

Entry preview:

This mood speaketh directly [forthward or to those present], and has no preterite, because no man commands to do what is done, Ælfc. Gr. 21; Som. 23, 20-24

be-lúcan

(v.)
Grammar
be-lúcan, he -lýcþ; p. -leác, pl. -lucon; pp. -locen; v. trans. [be, lúcan to lock]

To lock upinclosesurroundshutshut upconcludererecludereincluderecircumcludereamplectiobserareclaudere

Entry preview:

Ðæt man belúce ǽlc deofulgyld-hús that one should close every idol-temple Ors. 6, 30; Bos. 127, 36

ceác

(n.)
Grammar
ceác, es; m. A pitcher, jug, basin, laver; urceus, caucus = καῦκος , luter = λουτήρ
Entry preview:

Voc. 85, 67: Ælfc. Gl. 26; Som. 60, 80; Wrt. Voc. 25, 20. Calica fyrmþa and ceáca baptismata calicum et urceorum, Mk. Bos. 7, 4, 8. Ðæt he hét ðǽr ǽrene ceácas onhón ut ibi æreos caucos suspendi juberet, Bd. 2, 16; S. 520, 6.

Linked entries: céc ceác ful

CEÓWAN

(v.)
Grammar
CEÓWAN, to ceówenne, ic ceówe, ðú ceówest, cýwst, he ceóweþ, cýwþ, ceówaþ;ceáw, cuwon; cowen

To CHEW, gnaw, eat, consumeruminare, manducare

Entry preview:

Hí cuwon heora girdlas, and gærs ǽton they chewed their own girdles, and ate grass, Ælfc. T. 42, 9: Homl. Th. i. 404, 5. Ðec sculon mold-wyrmas monige ceówan many mould-warms shall consume [chew, eat] thee; Exon. 99a; Th. 371, 8; Seel. 72

Linked entry: cuwon

fægere

(adv.)
Grammar
fægere, fægre, fegere; adv.

Pleasantly, softly, gently, fairly, beautifully suāvĭter, bĕnigne, cōmĭter, dĕcenter, pulchre

Entry preview:

Fægere he syngþ pulchre cantat, Ælfc. Gr. 38; Som. 40, 32: Elen. Kmbl. 1483; El. 743: Runic pm. 18; Kmbl. 342, 32; Hick. Thes. i. 135, 36: Ps. Th. 60, 3: 62, 7: 118, 117

Linked entries: fægre fegere