Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

heorþ-fæst

(adj.)
Grammar
heorþ-fæst, adj.

Having a house of one's own

Entry preview:

Having a house of one's own Sý heorþfæst sý folgere whether he have a house of his own or be the follower of another man, L. C. S. 20; Th. i. 386, 23

Linked entry: fæst

ge-unárian

(v.)
Entry preview:

.; and ðá him from wolde, ðá geféng hine, and tóslát his hrægl, and hine geunárode, Past. 35, 20. Hét hig ( Eulalia ) nacode geunárian, Shrn. 154. 6. Add

sám-weaxen

(adj.)
Grammar
sám-weaxen, adj.
Entry preview:

Half-grown up Ǽlc man hæfð swáþeáh his ágene lenge on þǽre mycelnesse þe man wæs ǽr, oððe beón sceolde, gif full weóxe, sé ðe on cildháde oððe sámweaxen gewát, Nap. 55

grǽdig-

(adv.; prefix)
Grammar
grǽdig-, grǽdi-, grǽde-líce; adv.
Entry preview:

GREEDILY, covetously; avide He gýmþ grǽdelíce his teolunge he attends greedily to his gain, Homl. Th. i. 66, 10.

hyrwan

(v.)
Grammar
hyrwan, hyrwian; p. de, ede

blasphemedespisecondemntreat illoppressvexharass

Entry preview:

Homl. 49, 36. hyrwde godes naman and wirigde hine cum blasphemasset nomen et maledixisset ei, Lev. 24, 11. Ðá hyrwdon ealle hine omnes condemnaverunt eum, Mk. Skt. 14, 64. Hié hyrwdon ðé they despised thee, Elen. Kmbl. 710; El. 355.

Linked entry: herwan

leóf-tǽle

(adj.)
Grammar
leóf-tǽle, -tǽl; adj.

Lovingdeardesirableestimablegratefulpleasantgracious

Entry preview:

Ða welan beóþ hlíseádigran and leóftǽlran ðonne ðonne hié mon selþ ðonne hié beón ðonne mon gadraþ.

Linked entry: -tǽl

ge-belgan

(v.)
Grammar
ge-belgan, he -bylgþ, -bilhþ; p. -bealg, -bealh, pl. -bulgon; pp. -bolgen.

To make one angryirritateenrageīra se tumefăcĕreirrītāteexaspĕrāreTo angerincenseirrītāreexaspĕrāreTo be angryindignāriirasci

Entry preview:

To anger, incense; irrītāre, exaspĕrāre Ðæt he écean Dryhtne bitre gebulge that he had bitterly incensed the eternal Lord, Beo. Th. 4651; B. 2331. Ðá wæs Herodes swýðe gebolgen tunc Hērōdes irātus est valde, Mt.

ge-hwylc

(pronoun.)
Grammar
ge-hwylc, -hwelc, -hwilc; pron.

Eachevery oneallwhoeverwhateverquisqueunusquisque

Entry preview:

He beheóld heora ánra gehwilcne he observed each one of them, Th. Ap. 12, 24

be-sprecan

(v.)

mentionto claimTo complain ofblameTo complain

Entry preview:

Th. i. 374, 13. of legal proceedings, to claim Sette borh ꝥ bringe his geteáman in þǽr hit besprecen bið (where the recovered property will be claimed), Ll. Th. i. 288, 17. in an unfavourable sense, trans.

for-specan

(v.)
Grammar
for-specan, for-sprecan; p. -sp[r]æc, pl. -sp[r]ǽcon; pp. -sp[r]ecen.
Entry preview:

to speak against, speak ill of, denounce Forsprecað foran tó ðisum folce, þæt 'swá hraðe swá becumað tó ðyssere byrig, gehseftað ,' Hml. Th. ii. 494, 10.

hír-ness

hearingsubjectionservicea parish

Entry preview:

L. 12, 38. subjection him gehéton eáðmóde hýrnesse and singale underþeódnesse subiectionem continuam promittebant, Bd. 1, 12; Sch. 32, 3. service þá twelf bócland gefreóde eorðlices camphádes and eorðlicre hérenesse (hér-, v. l.) ablato studio

Linked entries: hýr-ness hére-nes

irmþ

Entry preview:

Hié on ðǽm iermþum heora líf geendodon, Ors. 2, 2 ; S. 66, 19. in a moral sense, badness Gif hine mon leahtor-fulne ongit. . . him mon secge þæt þanon gewíte, þe lǽs mid his yrmðe ( miseria ) óþre geleahtrige, R.

sceatt

Entry preview:

Wið swylcan sceatte swilce hit þá findan mihte, C. D. B. i. 544, 4. geúðen Ælfwolde ǽnes dænnes wið his lícwyrðan scætte, iii. 490, 12. Ðæne dǽl ðæs landes ðe se arcebisceop for his sceatte him tó lét, C. D. iii. 352, 7.

wyrd

Grammar
wyrd, <b>. IV</b> 2.
Entry preview:

Add Hit ne mæg áberan þá byrðene swá mycelre wyrde ferre talenti pondus non valet, Gr. D. 228, l. a. Add nerede of wyrde heora eripuit eos de interitu eorum, Ps. Rdr. 106, 20

hara

(n.)
Grammar
hara, an; m.

A hare

Entry preview:

sætte be ðám haran ðæt mósten freó faran he decreed concerning hares, that they should go free, Chr. 1086; Erl. 222, 30

sliht

(n.)
Grammar
sliht, sleaht, sleht, slieht, sliét, slyht (see the cpds.), es; m.

a striking of coin a stroke, flash of lightningslaughter, death by violencethe deadly stroke of diseasewhat is to be killed, animals for slaughter a blow, mortal blow; stamp, coining strages, occisio mowing ; striking of an instrument

Entry preview:

mid forhergiunge and mid heora mǽga slihtum on his geweald geniédde Ors. 2, 5; Swt. 82, 17 : 5, 11; Swt. 238, 5. the deadly stroke of disease Ðis folc is mid swurde ðæs heofonlícan graman ofslegen, and gehwilce sind mid fǽrlícum slihte áwéste Homl

á-þweán

Grammar
á-þweán, pp.-þwagen,-þwægen,-þwogen.

to washcleanse an object from impurityto wash impurity from an object

Entry preview:

Mid fulluhte áþwagen (áðwogen, v.l.) fram his dǽdum, Hml. S. 27, 194. bið áðwogen fram his synnun, Hml. Th. i. 472, 5. hæfde hyra fét áþwogene, Jn. 13, 12: Hml.

Linked entry: on-þweán

wyn

(n.)
Grammar
wyn, wynn, e; f.

delightpleasuredelightfullypleasantlya delightthat which causes pleasurethe best of a class,the pride of its kind.the name of the w-rune

Entry preview:

Hwæþere him ðæs wonges wyn (his delight in the country) sweðrade, Exon. Th. 123, 16; Gú. 323. Sý æt him sylfum gelong eal his worulde wyn, 444, 12; Kl. 46. Ðǽr wæs wuldres wynn . . . næs ðǽr ǽnigum gewinn, Andr. Kmbl. 1773; An. 889.

Linked entry: mód-wén

fæder-éðel

(n.)
Grammar
fæder-éðel, gen. -éðles; m. [éðel a country, home]

Father-land, paternal home păterna rĕgio, patria

Entry preview:

He bebeád, ðæt ǽlc cóme to his fæderéðle he gave orders that every one should come to his father's home, 5, 14 ; Bos. 114, 18, 22

epistol

(n.)
Grammar
epistol, es; m. (not e; f.): epistola, an; m.
Entry preview:

strong forms Hér is seó gesetenis Alexandres epistoles . . . Cwæþ in fruman þæs epistoles, Nar. 1, 2, 9. On þǽm ǽrron epistole, 3, 28. weak forms cuæð on his epistolan tó Galatum, P. 117, 7.