Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

mǽl-sceafa

(n.)
Grammar
mǽl-sceafa, an; m.

A canker

Entry preview:

In the last reference one MS. (v. Wrt. Voc. 91, 23) has mæslesceafe; in Wrt. Voc. 161, 23 maseles translates rugeroles (see also Skeat's Dict. s. v. measles'), so mǽl, in this word, would mean a spot

Linked entries: mæsle-sceafe sceafa

næsc

(n.)

fawn-skin

Entry preview:

Gefóh fox, ásleah of cucum ðone tuxl, lǽt hleápan áweg, bind on næsce, hafa ðé on, Lchdm. ii. 104, 13 : 140, 10. Dó on næsc, 36, 8.

ge-lícian

(v.)
Grammar
ge-lícian, p. ode; pp. od;

to pleasedelightplacereacquiesceredelectareit pleasesplacet

Entry preview:

Gelícaþ [gelícige, Lamb. 14; Spl. 18] ðé Dryhten complaceat tibi Domine, Ps. Surt. 39, 14. Ðæt ðé gelíciaþ ut te complaceant, Ps. Spl. 18, 15. On ðé ic gelícode in te complacui, Mk.

twi-dǽlan

(v.)
Grammar
twi-dǽlan, p. de.
Entry preview:

Hí cristenre láre twydǽlaþ christianae doctrinae dissentient 129, 10

Linked entry: dǽlan

á-hwergen

(adv.)
Grammar
á-hwergen, -hwærne, -wyrn, ó-wern; adv.
Entry preview:

Ne hýrde ic guman áwyrn ǽnigne ǽr ǽfre bringan sélran láre, Men. 101. Nǽnige swaþe his ówwern ætýwdon nullum ejus uspiam vestigium apparuerit, Bd. 4, 23; Sch. 473, 9. v. ná-hwærn, ǽg-wern, and á-hwærn in Dict

bolster

Entry preview:

Lang bolster plumacium, i. 288, 61. Bolster pulvinar, An. Ox. 56, 17. Hié restað búton bedde and bolstre quiescentes sine ullis ceruicalibus stratisque, Nar. 31, 11.

dærst

(n.)
Grammar
dærst, dærstan.
Entry preview:

Of láme dærstan (derstan, Ps. Srt.) de luto faecis, Ps. Spl. C. 39, 2. Nim wínes dræstan, Lch. ii. 102, 7: 296, 8. Ecedes dræstan, iii. 42, 22

ge-þoftscipe

Entry preview:

Ðý lǽs hé sié innan ásliten from ðǽm geðoftscipe ðæs incundan Déman ne interni foederis discussione feriantur, Past. 351, 24. Ðá hé hine geðiédde tó ðǽm geðoftscipe ðǽre incundan sibbe dum se ad foedera pacis internae constringeret, 353, 3.

ge-treówsian

(v.)
Entry preview:

Add: to pledge oneself, engage Him cómon ongeán VI cyningas and ealle wið hine getreówsodon ꝥ hí woldon efenwyrhtan beón on sǽ and on lande, Chr. 972; Th. i. 225, 17. <b>I a.

prica

Entry preview:

Seó tíd stent on feówer pricon, gyf ǽlcum geáre ǽnne prican, þonne gýt þǽr byð án tó láfe, 309, 2-4

scír

Entry preview:

Héde sé ðe scíre (cf. scír-mann; ) healde, Angl. ix. 259, 13. dele last passage, and add Férde se bisceop tó scíre gemóte (cf. scír-gemót), C. D. iv. 234, 27. Add Cappadoniscre scíre Cappadox, i. episcopus Cappadocie, An. Ox. 2302

úþ-witigung

(n.)
Grammar
úþ-witigung, e; f.

The study of philosophyphilosophy

Entry preview:

Befæst tó woruldlícre láre and tó úðwitegunge, 4, 185. Hé cwæð him tó: 'Nú ic hæbbe ðé oferðogen on úðwitegunge.' Se biscop him andwyrde: 'God forgeáfe ðæt ðú úðwitegunge beeodest, Homl. Th. i. 448, 34: Homl, Skt. i. 3, 210

Linked entry: -witigung

welwillendness

(n.)
Grammar
welwillendness, e; f.

Benevolencebenignitykindness

Entry preview:

Lamb. 51, 5: Homl. Skt. ii. 31, 44: Anglia xi. 114, 94. Wellwillendnysse 84, 13: Basil admn. 9; Norm. 54, 16. Wellwyllendnysse 5; Norm. 44, 22

sóþ-sægen

(n.)
Grammar
sóþ-sægen, -segen, e; f.

A true statementstatement of the truthstatement of the facts of a case

Entry preview:

Hí sceolon forsuwian heora geférena unþeáwas, ðý læs ðe hí þurh heora sóðsegene ungeðyldige beón, 230, 17

trega

(n.)
Grammar
trega, an; m.

Paingriefvexationhurtill

Entry preview:

Lamb. 68, 10. Tregan injuriam (cf. teónan, R. Ben. 17, 11), R. Ben. Interl. 20, 10. Ic fleáh hlǽfdigan hete, tregan and teónan, Cd. Th. 137, 15; Gen. 2274. Ða twegen tregan (cf. ðyssa yfla hwæðer, 41), Met. 5, 42. Weá wæs árǽred, tregena tuddor, Cd.

a-settan

(v.)
Grammar
a-settan, p. -sette ; pp. -seted, -sett.

to setputplaceappointlayset uperectbuildto set or taketo plantponerestatuereconstituereinstituerecollocaredeponeredesumereplantareto make a journeyiter facere

Entry preview:

to set, put, place, appoint, lay, set up, erect, build, to set or take, to plant; ponere, statuere, constituere, instituere, collocare, deponere, desumere, plantare He asette his swíðran hand under Abrahames þeóh posuit manum sub femora Abraham, Gen.

Linked entries: a-seted a-sette

a-wendan

(v.)
Grammar
a-wendan, ic -wende, ðú -wendest, -wenst, he -wendeþ, -went, pl. -wendaþ; p. -wende; pp. -wended, -wend, -went.

To turn away or offavertremoveto turn upside downturnchangetranslatepervertavertereverteremutaretransferresubvertereTo turn or direct oneself to turn fromgodepartse vertereire

Entry preview:

Ne nim ðú lác, ða awendaþ rihtwísra word nec accipies munera, quæ subvertunt verba justorum, Ex. 23, 8. v. intrans.

DOLH

(n.)
Grammar
DOLH, dolg,es ; n.

A wound, scar of a wound, cut, gash, sore vulnus, cicatrix, ulcus

Entry preview:

A wound, scar of a wound, cut, gash, sore; vulnus, cicatrix, ulcus Cnua gréne betonican and lege on ðæt dolh gelóme, óþ-ðæt ðæt dolh [sý] gebátod pound green betony and lay it on the wound frequently, until the wound is bettered, L.

Linked entry: dolg

folc-riht

(n.)
Grammar
folc-riht, -ryht, es; n.

Folkrightcommon lawpublic rightthe understood compact by which every freeman enjoys his rights as a freemanpublícum juscommūneτὸ κοινόν

Entry preview:

Folkright, common law, public right, the understood compact by which every freeman enjoys his rights as a freeman; publícum jus, commūne = τὸ κοινόν Arǽre up Godes riht; and heonanforþ lǽte manna gehwylcne, ge earmne ge eádigne, folcrihtes wyrðe, and

Linked entries: folc-geriht leód-riht

HÚS

(n.)
Grammar
HÚS, es; n.

A HOUSEa family

Entry preview:

A HOUSE, a family Hic lar þis fýr on ánfealdum getele, and hit getácnaþ hús on mænigfealdum getele, hi lares ðás hús; ðanon is gecweden lardum spic, forðan hit on húsum hangaþ lange, Ælfc. Gr. 9; Som. 9, 48.