on-weard
Proceeding against, taking action against
Entry preview:
Proceeding against, taking action against Warnige se abbod ðæt hé þurh andan ne sý onweard ðam profaste let the abbot take heed that he be not acting against the provost from hatred, R. Ben. 126, 11
yfelian
Entry preview:
Hé bebeád ðæt mon nǽnne mon ne slóge, and eác ðæt man nánuht ne wanode ne ne yfelade ðæs ðe on ðǽm ciricum wǽre dato praecepto, ut si qui in sancta loca confugissent, hos inviolatos securosque esse sinerent, Ors. 6, 38; Swt. 296, 32.
pening
Entry preview:
Ne þearf ic N. sceatt ne scilling, ne pænig ne pæniges weord, Ll. Th. i. 182, 10. Þæt mon ne sparige nǽnne þeóf þe æt hæbbendre handa gefangen sý ofer eahta peningas (penegas, v. l. ), 198, 18.
heán
Low, mean, abject, poor, humbled, humble ⬩ humilis, infamis
Entry preview:
Se scearpa deáþ ðe ne forlét ne ríce menn ne heáne se hine genam stern death who spares neither rich men nor poor, that seized him, Chr. 1086; Erl. 220, 35.
a-springan
to spring up ⬩ arise ⬩ originate ⬩ break forth ⬩ surgere ⬩ assurgere ⬩ oriri ⬩ exoriri ⬩ rumpi ⬩ prorumpi ⬩ to spring out ⬩ lack ⬩ fail ⬩ cease ⬩ fall away ⬩ deficere ⬩ desinere
Entry preview:
Ðæt hí ne asprungan fram heora geleáfan ne a fide deficerent, Bd. 2, 9 ; S. 511, 6
Linked entries: a-sprincan a-spryngan springan
fremian
To profit ⬩ do good ⬩ be good or expedient ⬩ avail ⬩ profĭcĕre ⬩ prōdesse ⬩ expĕdīre ⬩ vălēre
Entry preview:
To profit, do good, be good or expedient, avail; profĭcĕre, prōdesse, expĕdīre, vălēre Ne mid seglinge ne mid równesse ówiht fremian nĕque vēlo nĕque remĭgio quicquam profĭcĕre, Bd. 5, 1; S. 613, 26.
hwæðere
Yet ⬩ however ⬩ nevertheless
Entry preview:
Ne ðú hweðere on móde milde weorþest eallum non miseraris omnibus, Ps. Th. 58, 5. Nó hweðere reste fand did not find rest however, Cd. 72; Th. 87, 30; Gen. 1456.
Linked entry: ge-hwæðere
hyldan
To bend ⬩ incline ⬩ heel ⬩ tilt
Entry preview:
Ne hyld ðú míne heortan ut non declines cor meum, Ps. Th. 140, 5. Ic hyldan mé ne dorste I dare not bow myself [the Ruthwell cross hashælda ik ni darstæ], Rood Kmbl. 90; Kr. 45.
in-cund
Internal ⬩ inward ⬩ intimate
Entry preview:
Ðonne hé ða úterran þing dón sculon, ðæt hié ne síen ðæm incundum ingeþance áfirrede . . . hié lǽtaþ ácólian ða incundan lufan ne, dum cura ab eis exterior agitur, ab interna intentione mergantur . . . ab intimo amore frigescunt, Past. 18, 7 ; Swt. 138
þǽr-on
Entry preview:
Skt. ii. 30, 422. thereof And hé ne cúðe nán þing þáron (cf. næs heora nán ðe þár ǽnig þing on cúðe, 41, 24), Gen. 39, 23
Linked entry: on
un-cystig
Niggardly ⬩ parsimonious ⬩ not liberal
Entry preview:
Ða uncystgan hé cysta lǽre, swá hé ða cystgan on merringe ne gebringe; ond swá eft ða rúmmódan fæsthafolnesse lǽren, swá hí ða uncystegan on yfelre hneáwnesse ne gebrengen sic tenacibus infundatur tribuendi largitas, ut tamen prodigis effusionis frena
Linked entry: un-cyst
bold
a dwelling ⬩ a town
Entry preview:
For ðám þá æftercyningas him bold (uillam) worhton on ðám lande þe Loides hátte, Bd. 2, 14; Sch. 173, 14-22. ꝥ se líg náht þǽre burge boldes ne gehrínan ne dorste ut flamma contingere quidquam aedificii non auderet, Gr. D. 48, 11.
ge-þrístlǽcan
Entry preview:
Nán man ne geþrístlǽce ǽnigne deófles bígencg tó dónne, Hml. A. 143, 122. with clause Ꝥ þú ná geþrístlǽce ꝥ þú þises húsles onbyrige, Ll. Lbmn. 413, 24. Nǽfre ic ne míne lástweardas geðrístlaecen þat heó hit onwenden, C. D. i. 114, 22.
brégan
fear, terror ⬩ To give fear, frighten, make afraid, terrify, astonish ⬩ terrere, pavefacere, stupefacere
Entry preview:
Ðeáh hí me swá brégdon, ne dorston hí me gehrínan though they frightened me so, they durst not touch me, Bd. 5, 12; S. 628, 45. Ne beó ge brégede fram ðám ðe ðone líchaman ofsleáþ be ye not afraid of those who slay the body, Lk. Bos. 12, 4: 21, 9.
síþ
Entry preview:
Ne síþ ne ǽr never, Elen. Kmbl. 480 ; El. 240. Ne ǽr ne síþ, 1140 ; El. 572. Sume ǽr, sume síþ, Exon. Th. 154, 25 ; Gú. 848. Hé síþor fór on leófes lást, Cd.
un-lust
absence of desire ⬩ disgust ⬩ disinclination ⬩ want of appetite ⬩ disinclination to action ⬩ listlessness ⬩ want of pleasure ⬩ joylessness ⬩ weariness ⬩ an evil pleasure ⬩ lust
Entry preview:
Wiþ sáre and unluste ðæs magan, se ðe ne mæg ne mid mete ne mid drincan beón gelácnod, 158, 17. Hié þrowiaþ ormǽtne þurst and metes unlust, 230, 19. Ungemetlíca metesócna and ungemetlíce unlustas and císnessa, 174, 28.
be-sárgian
Entry preview:
Sume besárgodon þ pound; hí swilces náht ne dydon, 31, 73. Hí noldon besárgian þæs Hǽlendes slege, ne mid dǽdbóte his mildse biddan, Ælfc. T.
Linked entry: sárgian
scypen
Entry preview:
Út wæs gongende tó neáta scypene ( ad stabula jumentorum ), Bd. 4, 24; S. 597, 9. Nǽnig mann scypene his neátum ne timbreþ, l, l; S. 474, 32. Andlang díces on ðæs cinges scypena; of ðan scypenum on ðæt riscbed, Cod. Dip. Kmbl. vi. 62, 27.
rúm
roomy, spacious, ample, extensive ⬩ roomy, open, unencumbered. ⬩ long, extended ⬩ ample, great, liberal ⬩ unrestricted, clear, free from conditions ⬩ lax ⬩ ample, far-reaching ⬩ liberal. ⬩ great, noble, august
Entry preview:
. :-- Ne fersc ne mersc, ne rúh ne rúm neither uncleared nor cleared (?) land, Lchdm. iii. 286, 24. Þurh ða rúman per patentes, Wrt. Voc. ii. 69,7.
inwid
Fraud ⬩ guile ⬩ deceit ⬩ evil ⬩ wickedness
Entry preview:
Ne beó nǽnig man hér on worldríce bregda tó full ne inwit tó leóf let no man in this world be too full of wiles, nor let guile be too dear to him, Blickl. Homl. 109, 29.