oððe
Entry preview:
Hwá geworhte mannes múþ oððe hwá geworhte dumne oððe deáfne and blindne oððe geseóndne? Ex. 4, 11. Ia. in conjunction with óðóðer :-- Hí woldon óðer twega, líf forlǽtan oððe leófne gewercan, Byrht.
Linked entry: eðða
of-sleán
Entry preview:
Bið se deáðbǽra wǽta on ðǽm menn ofslægen mid ðǽm biteran drence humor mortiferus per amaritudinem vacuatur, 303, 16. to strike and injure, to produce an injury by striking, strike with blindness Tó þǽm þe þǽr ofslegene syndon mid blindnesse, Bl.
el-þeódignes
exile ⬩ banishment ⬩ pilgrimage
Entry preview:
Wé habbaþ nédþearfe ꝥ wé ongyton þá blindnesse úre ælþeódignesse; wé send on þisse worlde ælþeódignesse, Bl. H. 23, 2. On ðisse elðídignesse (ælðeód-, v. l.), Past. 252, 18.
tíderness
Entry preview:
Sió niht getácnaþ ða ðístro ðære blindnesse úrre tídernesse per noctem caecitas nostrae infirmitatis exprimitur, Past. 56; Swt. 433, 13. Tiddernysse fragilitatis (humanae ), Hpt. Gl. 437, 31. Tédernise, Rtl. 45, 16: 46, 32.
úre
our ⬩ ours
Entry preview:
Ða blindnesse úre ælþeódignesse, Blickl. Homl. 23, 2: 77, 14. Mid eallre úre heortan megolnesse, 65, 23. Úrum Hǽlende fylgende, 23, 11. Deóre Drihtne úrum, Cd. Th. 17, 17; Gen. 261. Mid úre ánre sáule, Blickl. Homl. 91, 16.
sleán
Entry preview:
Th. i. 206, 20. add Arrianus wearð slagen mid sæmnedlicre blindnesse, Gr. D. 235, 2. <b>VIII a.</b> of the action of disease :-- Þáá Gesca sláet singultat, Wrt. Voc. ii. 120, 50. (This entry is better here than at B.
LǼDAN
TO LEAD ⬩ conduct ⬩ take ⬩ carry ⬩ bring ⬩ bring forth ⬩ produce
Entry preview:
Fox 7, 80; Met. 7, 40] duces serenus ævum, Bt. 12; Fox. 36, 24, Se blinda gyf hé blindne lǽt cæcus si cæco ducatum præstet, Mt. Kmbl. 15, 14. Lét, Dóm. L. 18, 294. Se ðe nimeþ ł lǽdeþ synne middangeardes qui tollit peccatum mundi, Jn. Skt.
Linked entry: be-lǽdan
bót
mending ⬩ repair ⬩ remedy ⬩ improvement ⬩ help ⬩ amendment ⬩ amends ⬩ reparation ⬩ repentance ⬩ penance
Entry preview:
Similar entries Cf. ciric-bót. a medical remedy Gé blindnesse bóte fundon, Gú. 600.
ge-nerian
Entry preview:
</b> to cure of disease :-- Hé eów fram blindnesse bóte gefremede, and fram unclǽnum generede deófla gástum. El. 301. Generad fotus (cf. fotus gelácnod, Wrt. Voc. ii. 149, 77), An.
ge-tácnian
Entry preview:
Sió niht getácnað ðá ð ístro ðǽre blindnesse úrre tídernesse per noctem exprímitur caecitas nostrae infirmitatis, 433, 13. ꝥfíctreów . . .. Lazarus getácnaþ þysne middangeard, 75, 5. Getácnaþ prefigurat, An. Ox. 2510.
wíte
punishment ⬩ pain that is inflicted as punishment ⬩ torment ⬩ a means ⬩ implement ⬩ a fine. ⬩ torment ⬩ plague ⬩ disease ⬩ evil ⬩ pain
Entry preview:
Waldend him ðæt wíte (blindness) teóde, 336, 4; Gn. Ex. 43. God sealde gumena ge-hwelcum welan swá wíte, Cd. Th. 256, 23 ; Dan. 645. Wíte áwinnan to be tormented, Exon. Th. 130, 18 ; Gú. 440 : 441, 26 ; Kl. 5.
swá
Entry preview:
III. representing an adjective, generally one used with a verb of incomplete predication, so, the same, such - Hé gemétte ǽnne blindne mann, se wæs geboren swá, Homl. Skt. ii. 29, 52 : Cd. Th. 44, 33; Gen. 7, 8.
lǽdan
Entry preview:
Se cyng betǽhte þá fyrde tó lǽdene Ealfríce, Chr. 992 ; P. 127, 11. to guide by holding Blind gif blindne lǽdeþ, Mt. R. 15, 14. Óþerne ealdne man lǽdden feówer áwyrgde englas mid mycelre réðnesse, and hine besencton on þá fýrenan eá, Bl. H. 43, 28.
findan
to come across ⬩ to obtain ⬩ find ⬩ to meet with ⬩ experience ⬩ be exposed to ⬩ find difficulty ⬩ procure ⬩ to visit ⬩ learn ⬩ arrange ⬩ settle ⬩ to determine ⬩ to supply ⬩ provide ⬩ furnish
Entry preview:
part gé blindnesse bóte fundon, Gú. 600. Þonne se lǽce ꝥ ongit, þonne mæg hé þone lǽcedóm þe raþor findan, Lch. ii. 204, 22. þú sécest beládunge, hú þú mage þ findan þ þú ne þurfe mé týðian þæs þe þú gebeden eart, Gr.