Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wend

(n.)

a coursean alternativea case

Entry preview:

Gif hit gebirie ðæt Alhmund swá ða freóndréddene healdan nolde, oððe hine mon oferricte ðæt hé ne móste londes wyrðe beón, oððe þridda wend, gif him ǽr his ende gesǽlde Chart. Th. 141, 13

wenn

(n.)
Grammar
wenn, es; m.

A wen

Entry preview:

A wen Eágan wenn impetigo Wrt. Voc. ii. 45, 39 : i. 43, 62. Wið wenne (τύλος) on eágon Lchdm. ii. 34, 9. Wænne, 34, 3. Wiþ sceótendum wenne 324, 25. Gif men synd wænnas gewunod on ðæt heáfod foran oððe on ða eágan iii. 46, 21. Sealf wið wennas 12, 22

Linked entry: wæn

wéna

(n.)
Grammar
wéna, an; m.

suppositionopinionthoughtideaimaginationhopeexpectation

Entry preview:

Hé ongeat ðæt hié wǽron onstyrede mid ðæm wénan ðæt hí ðæs endes suá neáh wéndon commotos eos vicini finis suspicione cognoverat Past. 32; Swt. 213, 23.

Linked entry: wén

a-wendan

(v.)
Grammar
a-wendan, ic -wende, ðú -wendest, -wenst, he -wendeþ, -went, pl. -wendaþ; p. -wende; pp. -wended, -wend, -went.

To turn away or offavertremoveto turn upside downturnchangetranslatepervertavertereverteremutaretransferresubvertereTo turn or direct oneself to turn fromgodepartse vertereire

Entry preview:

v. trans. To turn away or off, avert, remove, to turn upside down, turn, change, translate, pervert; avertere, vertere, mutare, transferre, subvertere Ansýne ðýn awendst ðú faciem tuam avertis, Ps. Spl. 43, 27: Ps. Th. 73, 11 : 103, 27 : 101, 2 : 77,

wenge

Linked entries: ge-wenge wænge

werde

(n.)
Grammar
werde, glosses opes, Kent. Gl. 864. (
Entry preview:

For préde? cf. opes superbe ofermóde préde, 249.)

-wenden

(suffix)

Similar entry: ed-wenden

wén

(n.)
Grammar
wén, e; f.

suppositionopinionthoughtideahopeexpectationlikelihoodprobabilitychanceperhapsperchancemay beprobably

Entry preview:

supposition, opinion, thought, idea Hí fleóð swá hrædlíce swá is wén ðætte hí fleógen longe fugiunt quasi putes eos volare Nar. 37, 15. Ðú (Joseph) fæder cweden woruldcund bi wéne (cf. Jesus erat, . . . ut putabatur, filius Joseph, Lk. 3, 23) Exon. Th

Linked entry: wéna

wéne

(adj.)
Grammar
wéne, adj.

hopefulfair

Entry preview:

wénðe, MS.) formosior Hpt. Gl. 417, 23

Linked entry: wénþ

wendend

(n.)
Grammar
wendend, es; m.
Entry preview:

That which turns round Wendend vertigo (teres vertigo coeli, Ald. 10) Wrt. Voc. ii. 76, 32

wéne

Entry preview:

Add:

wéde

(adj.)
Grammar
wéde, adj.

Furious, in a rage, mad, fierce,

Entry preview:

Furious, in a rage, mad, fierce, v. wédan, II Nælle ðú mé woede (cf. gram, W. S. version) wosa noli mihi molestus esse, Lk. Skt. Lind. 11, 7. Woedo (gram, W. S.) wæs mé ðió widiua molesta est mihi haec vidua, 18, 5.widiua Wið wédes (wéde, MS. B. v.wéde-hund

Linked entries: woede wéde-hund

ge-wendan

(v.)
Grammar
ge-wendan, p. -wende; pp. -wended, -wend.

To turnchangetranslateinclinebring aboutTo turn [one's self]changegoreturn

Entry preview:

v. trans. To turn, change, translate, incline, bring about Gif hit eówer ǽnig mǽge gewendan ðæt ... if any of you can bring it about that..., Cd. 22; Th. 27, 35; Gen. 428. He cwæþ ðætte ǽghwilc ungemyndig rihtwísnesse hine hræðe sceolde eft gewendan

wendan

Grammar
wendan, <b>. II.</b>
Entry preview:

Add Binnan þám wendun gewyrda meanwhile things were happening, Cht. Th. 207, 22. Hwí ðú ǽfre wolde ꝥ sió wyrd on gewill wendan sceolde? cur tantas lubrica versat fortuna vices ?

wénan

(adj.)
Grammar
wénan, <b>. I.</b>
Entry preview:

Þéh þe hié him leána tó þǽre díéde wénden, Ors. 5, 2; S. 218, 18

and-wendan

(v.)
Grammar
and-wendan, p. -wende; pp. -wended

to changemutare

Entry preview:

to change; mutare

weder

(n.)
Grammar
weder, es; n.

weather, condition of the atmospheregood weatherwind, storm, breeze, airweather (as in weather-bow, -bound), wind.

Entry preview:

Ðá him weder com, and Godwine and ða ðe mid him wǽron wendan tó Brycge, Chr. 1052 ; Erl. 181, 19. Wearð ðæt wæder swíðe strang, ðæt ða eorlas ne mihton ge*-*witan hwet Godwine eorl gefaren hæfde, Erl. 183, 3.

wesle

(n.)
Grammar
wesle, an ; f.
Entry preview:

A weasel Uueosule, uuesulae mustela Txts. 79, 1345. Wesle, Wrt. Voc. i. 22, 57 : 78, 18 : ii. 56, 53: 71, 25 : Ælfc. Gr. 6, 5 ; Zup. 19, 14. Gif on hwylcne mycelne wǽtan mús oððe wesle ( mustela ) on befealle, and ðǽr deád sig, sprenge mid háligwætere

Linked entry: weosule

wéste

(adj.)
Grammar
wéste, adj.
Entry preview:

of open country, waste, uncultivated and uninhabited, desert Ðara Terfinna land wæs eal wéste, búton ðǽr huntan gewícodon, oþþe fisceras, Ors. 1, 1; Swt. 17, 29: 1, 10; Swt. 48, 25. Ðeós stów ys wéste desertus est locus Mt. Kmbl. 14, 15. Is sǽd ðæt ðæt

wéþe

(adj.)
Grammar
wéþe, adj.
Entry preview:

Sweet, gentle, mild, pleasant Ðone swég ðæs swétan (wéþan, MSS. O. T.) sanges sonum cantilenae dulcis Bd. 5, 12; S. 630, 23. Ðone scýnan wlite, wéðne mid willum, Exon. Th. 57, 9 ; Cri. 916. Wegas wéþe pleasant paths 102, 15; Cri. 1673