Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

chor

(n.)
Grammar
chor, es; m.
Entry preview:

Ne hé ne gedyrstlǽce þæt hé hine þǽm chore geþeóde, R. Ben. 69, 5: 70, 13

brægen

Entry preview:

Ǽrest þæs mannes brægen bið geworden on his móder innoþe. Þonne bid ꝥ brægen útan mid reáman bewefen on þǽre syxtan wucan, Nar. 49, 24-26. Án stán hine slóh inn oð þæt brægen, Hml. Th. ii. 300, 24. Add

ge-félness

Grammar
ge-félness, sensitiveness, sensation.
Entry preview:

Gif ꝥ líc tó þon swíþe ádeádige ꝥ þǽr gefélnes on ne sý, Lch. ii. 8, 14: 82, 26. Welmes hǽto mid gefélnesse ... áheardung þæs magan mid gefélnesse and mid sáre ... heardung þǽre lifre bútan gefélnesse and bútan sáre, 198, 11-14.

ge-cwedrǽden

Entry preview:

Hé oferbræc heora gecwedrǽdenne, þæt wæs ꝥ hié hæfdon gecweden þæt ..., 108, 8. Add

gebed-hús

Entry preview:

Gebedhús sý tó þan ánum þe hit gecweden is, þæt is þæt þǽr nán þincg elles geworht ne sý bútan þám ánum weorce . . . þæt is gebedrǽden, R. Ben. 81, 2-5. Æghwǽr, ge on weorce, ge on gebedhúse ( oratorio ), ge innan mynstre, ge on wyrtgearde, 31, 5.

bel-hringes beácn

Entry preview:

Sóna swá þæt beácn þæs belhrincges gehýred bið, R. Ben. 67, 20. Add

ge-drítan

(v.)
Grammar
ge-drítan, p. ge-drát; pp. ge-driten
Entry preview:

To drop excrement Nim þæt græs þǽr hund gedríteþ, Lch. i. 364, 9

Linked entry: dríting

ísiht

(adj.)
Grammar
ísiht, ísihte; adj.
Entry preview:

Icy Ic earfeðu dreáh, hwílum þǽre ísihtan ceald-nysse þæs wintres, hwílum þæs unmǽtan wylmes þǽre sunnan hǽto, Hml. S. 23 b, 572

heáh-mægen

(n.)
Grammar
heáh-mægen, es; n.
Entry preview:

S. 16, 246. sublime power, divine might Is þæs wuldres ful heofun and eorðe and eall heáhmægen tíre getácnod, El. 753. Ongit Godes heáhmægen, 464. Þæt hine werþeóde and eal engla cynn úp on roderum hergen heáhmægen, þǽr is help gelong, Jul. 645.

wís-lic

Entry preview:

Hié cwǽdon þæt him wíslecre þúhte þæt hié dá ne forluren þe þǽr út fóre, hæfde bearn sé þe mehte, Ors. 4, I; S. 154, 18. Add

eást-rihte

Entry preview:

Add: due east Beág þæt land þǽr eástryhte, Ors. 1, 1; S. 17, 14

scip-toll

(n.)
Grammar
scip-toll, n. (not m.).
Entry preview:

Cómon hí tó sǽ and þǽr gemétton scip standan, and hí on ꝥ eódon, and mid him reówan. Þæs scypes hláford . . . gyrnde þæs scyptolles, Hml. S. 30, 167. Add

oþ-íwan

Entry preview:

Add On þǽre tíde oðéwde Fulcanio þæt íglond, þæt næs gesewen ǽr þá, Ors. 4, 11; S. 206, 31

egesa

Entry preview:

Micel þearf is þæt crístene men þæne egesan ǽfre ne dreógan, þæt hý deófolgyld weorðian it is very needful that Christian men never commit the horrible sin of worshipping idols, 281, 4.

earnian

(v.)
Entry preview:

Th. i. 178, 8. to obtain as the reward of labour, to earn wages (with acc. or clause) Ðú miht ongitan be þám þe nánne mon ne lyst þæs þinges þe hine lyst, ne þæs þe hé déþ, ac þæs þe hé mid þám earnaþ . . .

mǽtan

Entry preview:

Nó hé gemunde þæt him mǽted (? metod, MS.; for construction cf. 157) wæs, Dan. 119

Denisc

Entry preview:

Æfter þǽm him becóm on þæt Deniscæ gewinn mid eallum Germánium cum insurrexissent gentes innumerabiles, hoc est, Marcomanni atque omnis pene Germania, Ors. 6, 13; S. 268, 10. Add

sweðrian

(v.)
Grammar
sweðrian, swiðrian, sweoðerian; p. ode (some instances of the cpd. ge*-*sweðrian, omitted under that word, are given here)
Entry preview:

To retire, withdraw, abate, subside, decrease, fail, come to an end:?-Sweðraþ facessit, discedit, Wrt. Voc. ii. 33, 30. Gesweðeriaþ fatescunt (fatiscere dissolvi, Migne), 96, 18. Mylt, sweþrede, áswand, áteorade dissolvitur, desinit, discedit, 147, 25

freónd-spéd

Entry preview:

Bið þæt ǽghwylcum men sélre þæt hé hine gehealde on his freódóme gesundne, þeáh þe hé his freóndspédum treówige, þænne hé scyle æfter þám bendum þæs freódómes ceápian, Nap. 26. Add

on-warian

(v.)
Entry preview:

to take heed, beware Is ús tó behealdanne, þæt wé onwarigan þæt þǽra yfela and þǽra unríhta ne sý tó feala, Verc. Först. 105, 4. Is mycel þearf ǽghwylcum men tó onwariganne þæt hé þis symle hæbbe on gemyndum, 109, 10

Linked entry: warian