Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

gærs

herbagea herb, plant the bladepasture, grazing the grass-covered ground

Entry preview:

On þǽre stówe wæs mycel gærs (gers, v. l., gærs ł heig, L., hég ł gers, R. foenum) Jn. 6, 10. Græse gramine, Wrt. Voc. ii. 41, 63. Gers ł hég londes, Mt. L. 6, 30. Ꝥ gærs (gers, R.), Lk. L. 12. 28. 'Underfó hé gærs.'

swétness

(n.)
Grammar
swétness, e; f.
Entry preview:

Voc. ii. 28, 34, in reference to the sense of smell, fragrance Mycel swétnys wundorlíces stences fragrantia mirandi odoris, Bd. 4, 10; S. 578, 13. Swétnes, 5, 12; S. 629, 20. Swétnysse stencg, 3, 8; S. 532, 18.

Linked entry: swótness

bróc

Grammar
bróc, l. broc,

afflictionlabourmiseryafflictiontroublediseasehurt

Entry preview:

Ic ádreáh mycel broc mid Petre I have suffered much annoyance from Peter, Bl. H. 175, 12. Ðeáh hine ðá brocu getýn and gelǽren nam adversitatis magisterio sub disciplina cor premitur, Past. 35, 12.

Linked entry: bróc

þurh

Grammar
þurh, A. I 2. add: — Nán man ne mihte faran þurh þone weg, Mt. 8, 28. Ill 3.
Entry preview:

O. add :-- Heó heóld on hyre þeáwum hálige drohtnunge þurh módes líþnesse and mycelre eádmódnesse, and þurh hálige mægnu þám Hǽlende gecwiémde, Hml. S. 2, 95-97

ár-fæstnes

(n.)
Grammar
ár-fæstnes, ár-fæstnys, ǽr-fæstnys, -ness, e ; f.

Honourablenesshonestygoodnesspietyclemencymercifulnesshonestasprobitaspietasclementiamisericordia

Entry preview:

Honourableness, honesty, goodness, piety, clemency, mercifulness; honestas, probitas, pietas, clementia, misericordia Ðæt he wæs mycelre árfæstnesse and ǽfæstnesse wer quod vir esset multæ pietatis ac religionis, Bd. 4, 31; S. 610, 7.

Linked entry: ǽr-fæstnys

fæstnes

stabilitytenacityresolutionvigourfirmness

Entry preview:

Sameramis féng tó þám ríce mid mycelre fæstnesse (réþnesse, v. l.) and wrǽnnesse (cf. Ors. 1, 2; S. 30, 14-35), Ors. 1, 2 tit.; Th. 513, 4

fracoþ

(n.)
Grammar
fracoþ, es; n.
Entry preview:

Gl. 509, 76. ꝥ hé wið swá mycelre geearnunge man swylce wælhreównysse fraceþa (fraced, teónan. v.ll. contumeliam ) gefremede. Gr. D. 21, 34

fore-mǽre

Grammar
fore-mǽre, , for-mǽre.
Entry preview:

mycele and ꝥ foremǽre bearn, Lch. iii. 428, 21. Wítgan myccle and foremǽre, Bl. H. 161, 13. Þá federas scealon beón foremǽre on andgite, on þylde, on gesceáde (omnibus rebus excelsi), R.

for-swelgan

Entry preview:

Ox. 516. non-material Þæt hé þurh mycele gnornunge ne sý on lyre forswolgen ne habundantiori tristitia absorbeatur, R.

sweotolian

(v.)
Grammar
sweotolian, swutelian, swytelian; p. ode.
Entry preview:

R. 382, 3.] to become manifest Ðín mycele miht manegum swutelaþ, Hy. 9, 32

súþ-healf

(n.)
Grammar
súþ-healf, e; f.
Entry preview:

Hí wendon tó Lundene and dulfon áne mycele díc on ða súðhealfe (on súðhealfe, MS. D.), 1016; Erl. 155, 9. On ða súðhealfe fram Babilonia in dextera parte ab Babilonia, Nar. 34, 17. On ða súðhealfe ( dexteriore parte ) landes Egiptna, 34.

sealt

(adj.)
Grammar
sealt, salt; adj.
Entry preview:

Sió onlícnes sendde mycel wæter þurh hiora múþ swá sealt ( very salt ), Blickl. Homl. 245, 25. Eahtoðe wæs sealtes pund, ðanon him wǽron ða teáras sealte, Salm. Kmbl. 180, 16. Sealte ýða, Cd. Th. 205, 26; Exod. 441. Sealte sǽwǽgas, 240, 9; Dan. 384.

ge-regnian

(v.)
Grammar
ge-regnian, -rénian; p. ode; pp. od, ad

To put, dispose, adorn

Entry preview:

Ðonne hangaþ ðǽr eác búfan ðǽm lástum geregnod swíðe mycel leóhtfæt moreover there hangs, placed above the footsteps, a great lamp, Blickl. Homl. 127, 29. Ðæs geregnedan concinnati, Cot. 57.

eall-swá

(adv.)
Entry preview:

Ic wylle þysum ýtemestan syllan eallswá mycel swá þé volo huic novissimo dare sicut et tibi, Mt. 20, 14. Eallswá mihtig swá hé nú is, Swt. A. S.

be-drífan

to drive gameto follow up a track

Entry preview:

Wæs þæs folces mycel on fleám bedrifen, Chr. 1066; P. 196, 35. Biþ hé on écne weán bedrifen, Bl. H. 95, 5. to drive game :-- Hundas bedrifon hyne tó mé canes perduxerunt eum (aprum) ad me, Coll.

ge-wǽpnian

(v.)
Entry preview:

A. 184, 92. of spiritual weapons Gié ðǽm ilca smeawnge iúih giwoepnigað vos eadem cogitatione armamini, Rtl. 21, 38. of animals. of military equipment Cumad mycele deór: hí beóð gewǽpnode on ðá wísan þe man hors gewǽpnað, þonne man tó wíge þencð, Wlfst

Wiltún-scír

(n.)
Grammar
Wiltún-scír, (Wiltúnes-), e; f.

Wiltshire

Entry preview:

Ða gegaderode man swíðe mycele fyrde of Wiltúnscíre, Chr. 1003; Erl. 139, 5: 1011; Erl. 144, 29: 1015; Erl. 152, 12. On ðam ylcan geáre forðférde Ælfstán bisceop on Wiltúnscíre, 981; Erl. 128, 18.

hefig-tíme

heavyweightyof great importanceseriousgravesevereseriousoppressiveannoyingtroublesomehard to beargrievoustedious

Entry preview:

Add: heavy, weighed down Hefitýme grauidum, Germ. 402, 53. weighty, of great importance, serious Ðence se abbod hú mycele byrðene and hú hefigtýme hé underféncg mid ðám háde abba cogitet quale onus suscepit, R.

bolla

(n.)
Grammar
bolla, bolle, an ; f.
Entry preview:

He genam ǽnne mycelne bollan mid bealuwe áfylled, Hml. S. 14, 68. Bolla full ł copp full of æcced spongiam plenum aceto, Jn. L. 19, 29.

rynel

(n.)
Grammar
rynel, es; m.

A runner, messenger, courier

Entry preview:

Se rynel swá dyde and myd mycelum ófste wæs fotþyrnende ... Hí clypodon tó Pilate : Héte ðú ðýnne bydel and ðýnne rynel hym swá ongeán cuman? Nicod. 3; Thw. 2, 5-16 : 4; Thw. 2, 19-36. Renula cursorum, Hpt. Gl. 406, 8.

Linked entry: rynele