Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

fetian

(v.)
Grammar
fetian, fetigean, fetigan; he fetaþ, fet; p. fette; pp. fetod

To fetchbring tomarryaddūcĕreapplĭcāreuxōrem dūcĕre

Entry preview:

Wæs to búre Beówulf fetod Beowulf was fetched to his bower, Beo. Th. 2625; B. 1310

gamel

(adj.)
Grammar
gamel, gamol; adj.

Oldagedsĕnexvĕtustus

Entry preview:

Wæs gylden hilt gamelum rince gyfen the golden hilt was given to the aged warrior, 3359; B. 1677 : Elen. Kmbl. 2491; El. 1247.

líþ

(n.)
Grammar
líþ, es; n.
Entry preview:

Strong drink Ðá him ðæt líþ gescired wæs digesto vino, Past. 40, 4; Swt. 295, 6. Ðam men ðe hine ne lyst his metes ne líþes for the man that does not care for his meat or drink, L. M. 1, 19; Lchdm. ii. 62, 16.

lust-bǽre

(adj.)
Grammar
lust-bǽre, adj.

desirousdesirablepleasantagreeable

Entry preview:

Ic wæs swíðe lustbǽre hine tó gehýranne me audiendi avidum, Bt. 22, 1; Fox 76, 7. Sió hǽlu hine gedéþ lustbǽrne salubritas videtur praestare voluptatem, 24, 3; Fox 84, 9. Wǽron lustbǽre for ðone leófan drihten wíta tó þrowienne, Homl. Skt. 4, 116.

sealf

(n.)
Grammar
sealf, e: sealfe, an (?); f.
Entry preview:

For hwí wæs ðisse sealfe forspillednes? Ðeós sealf mihte beón geseald, Mk. Skt. 14, 4, 5: Jn. Skt. 12, 3, 5. Wyrc tó salfe (sealfe, MSS. H. B.), Lchdm. i. 110, 18. Sealfe fotu, Wrt. Voc. ii. 90, 74. Lǽcedómnessa oððe sealfe cataplasma, 18, 31

Linked entry: salf

be-wreón

(v.)
Grammar
be-wreón, p. -wreáh, pl. -wrugon; pp. -wrogen

To cover, cover over, protect, clothetegere, contegere, operire, protegere, velare

Entry preview:

Ic wæs nacod, and ge me noldon bewreón I was naked, and ye would not clothe me, Past. 44, 7; Hat. MS. 62 b, 21

ge-bytlu

(n.)
Grammar
ge-bytlu, indecl. f.

A building

Entry preview:

A building Man bytlode áne gebytlu, and ða wyrhtan worhton ða gebytlu on ðam Sæternes-dæge, and wæs ðá forneán geendod they were building a building, and the workmen were making the building on the Saturday, and it was then very nearly finished, Homl

ge-drífan

(v.)
Grammar
ge-drífan, p. -dráf, pl. -drifon; pp. -drifen

To drivego adriftbe drivencast away or lostagereagiventis jactarinaufragare

Entry preview:

Ðæt scip gedrifen wæs naviculo jactabatur, Mt. Kmbl. Lind. 14, 24

Linked entry: ge-dráf

ge-fylgan

(v.)
Grammar
ge-fylgan, p. -fylgde; pp. -fylged

To followattend uponreach by following

Entry preview:

Gefylgend wæs ł gefylgede sequebantur, Jn. Skt. Lind. 18, 15. Gifylge assequi, Rtl. 4, 20. Ðætte erestes gefe we gifylga ut resurrectionis gratiam consequamur, 23, 40

ge-neát

(n.)
Grammar
ge-neát, es; m.

A companion, associate, vassal

Entry preview:

Byrhtwold wæs eald geneát [or eald-geneát, q.v.] Be cyninges geneáte of a king's 'geneat,' L. In. 19; th. i. 114, 9: Chr. 897; Erl. 96, 3. Be ðon ðe monnes geneát stalige in case a man's 'geneát' steal, L. In. 22, Th. i. 116, 9

sinnan

(v.)
Grammar
sinnan, p. sann, pl. sunnon ; pp. sunnen ;
Entry preview:

wæs swungen sárslegum . . . hrá weorces ne sann ( the body cared not for pain ), Andr. Kmbl. 2556 ; An. 1279.

þanane

(adv.)
Grammar
þanane, adv.
Entry preview:

., ðonne wierþ gehnescad ðonone sió ðreáung ðæs anwaldes, Past. 40; Swt. 289, 3. whence Wígheard tó Róme wæs onsended, ðonone hí hider onsendon gewritu, Bd. 3, 29; S. 561, 3

Linked entry: þanone

un-berende

(adj.)
Grammar
un-berende, adj.

not bearingbarrensterileunbearable

Entry preview:

not bearing, barren, sterile Elizabeth wæs unberende (-berend, Lind. sterilis ), Lk. Skt. 1, 7. Unbeorendu ( sterilis ) cende monige, Ps. Surt. ii. p. 186, 17. Ne biþ mid eów nán þing unberendes ne on mannum ne on nytenum, Deut. 7, 14.

un-geleáful

(adj.)
Grammar
un-geleáful, un-geleáfull; adj.

Unbelievingincredulous

Entry preview:

Hé ungeleáfful wæs Cristes ǽristes, Homl. Th. i. 234, 20. Ne sý mé nán man tó ungeleáfful be ðám þingum wrítende ðe ic gehýrde, Homl. Skt. ii. 23 b, 16. Ða deófolgyldan ðe ðágyt ungeleáffulle wǽron, Homl. Th. i. 70, 24.

un-sceþþende

(adj.)
Grammar
un-sceþþende, adj.

Innocentharmless

Entry preview:

Onfóh míne sáwle, for ic wæs unsceðþeude and clǽnheort, Shrn. 139, 22. Ða bilehwitnysse ðæs unscæþþendan ( innocentis ) lífes, Bd. 1, 26; S. 487, 40. Ðæt hé ðære unsceþþendan ( innocuae ) ylde cilda ne árede, 2, 20; S. 521, 25.

wiþer-breca

(n.)
Grammar
wiþer-breca, an; m.

An adversary

Entry preview:

Wæs ðu geðafsum wiðerbracæ (adversaria) ðínum; ðý læs gesellæ ðec ðe widerbracæ tó dóme, Mt. Kmbl. Lind. 5, 25. Gif ðæ wiðerbraca (Satanas ) ðone wiðerbraco drífes, 12, 26. Wiðerbrecan obpositum, Wrt. Voc. ii. 65, 24.

wiþer-cora

(n.)
Grammar
wiþer-cora, an; m.

an adversaryopponentrebela reprobate person

Entry preview:

Freónd hé wæs ðurh geleáfan, and wiþercora þurh weorc, Homl. Th. i. 530, 5. Gesamnodon gehwylce ðwyrlíce wiðercoran, and wréhton ðone cyning tó his bréðer, 468, 5. Wiþercorum rebellibus, Wülck. Gl. 256, 31. a reprobate person Wiðercora reprobus, R.

Linked entry: -cora

wrigels

(n.)
Grammar
wrigels, es; m. n.

a coveringa garmentveil

Entry preview:

Wæs him wrigils fui/ illis in velamento, Rtl. 92, 26. God áfyrde hym ðone unrihtan wrigels of heora heortan, Wulfst. 252, 4. a garment, veil Hí mon midðæm hálgan wrigelse bewríhþ, Blickl. Homl. 61, 16. Hálgum wriilcse sacro velamine, Rtl.106, 4.

Linked entry: wyrgels

á-ceósan

Entry preview:

Paulus wæs bodigend and ǽcoren láreów, Hml. A. 149, 148 : 182, 43. On ðára ácorenra monna heortan in electorum cordibus Past. 237, 21 : 465, 10. On gódum and ácorenum módum bonis mentibus Gr. D. 57, 1.

brémel

Grammar
brémel, brémer
Entry preview:

Hí hine lǽddon betwux þá þiccan gewrido þára brémela, þæt him wæs eall se líchama gewundod, Guth. 36, 12. Of þiccum brémelum senticosis surculis, An. Ox. 1268. Æcer ðe æfter ðornum and brémelum wæstmas ágifð, Hml. Th. i. 342, 7.