Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

carbunculus

(n.)
Grammar
carbunculus, gen. carbuncules; m.
Entry preview:

. , . ðeáh ðe ðæt gecynd ðæs carbuncules hine úp áhebbe, his blióh hine gescent, Past. 411, 27-32

eáþ-módlic

(adj.)
Grammar
eáþ-módlic, adj.
Entry preview:

Éðmódlice biddað supplices deprecamur, Rtl. 101, 32. Gif wé ásmeágaþ þá eádmódlican dǽda þá þe hé worhte, Bl. H. 33, 6

tó-nemnan

Entry preview:

Þonne ðá fíf þing ealle gegædorade beóþ, ðonne beóþ hit eall án ðing, and ꝥ án þing biþ God; and hé biþ ánfeald un-tódǽled, þeáh hí ǽr on manig tónemned wǽre, Bt. 33, 2; F. 122, 19. Add

wíd-gal

Entry preview:

Hé eóde út and mid wídgalum móde worhte á hwæthugu eorðlices egrediebatur et mente vaga terrena aliqua agebat, iii, 13. Add

sǽ-strand

(n.)
Grammar
sǽ-strand, es; m.

Sea-shore

Entry preview:

Heo stepen up a sæstrond, Laym. 9235

Linked entry: strand

hát-hirtan

(v.)
Grammar
hát-hirtan, -hiertan, -hyrtan; p. te

To make angry

Entry preview:

To make angry Ðonne is micel þearf ðætte se, se ða hátheortnesse ofercuman wille, ðæt hé hiene ongeán ne háthirte necesse est, ut hi, qui furentes conantur reprimere, nequaquam se in furore erigant, Past. 40, 5; Swt. 296, 6

ende-mes

Grammar
ende-mes, emdenes, emdemes.

togethercoincidence straightwayat once

Entry preview:

Hí ealle endemes út férdon swá ꝥ furðon án ne beláf ita omnes egressae sunt, ut ne una quidem remaneret, Gr. D. 67, 16. Nǽron hí ealle endemes ungeleáffulle, Hml. Th. i. 108, 25. Þæt hit eal ne forwurde endemes ætgædere, Wlfst. 86, 1: 198, 10.

FEÓGAN

(v.)
Grammar
FEÓGAN, feógean, fiógan, feón, fión; part. feógende; ic feóge, he feógeþ, feóþ, pl. feógaþ, feógeaþ; p. feóde, pl. feódon, feódun, feódan

To hatepersecuteōdisseŏdio hăbēreinfestāre

Entry preview:

To hate, persecute; ōdisse, ŏdio hăbēre, infestāre Uton we firene feógan let us hate crimes, Exon. 98 a; Th. 366, 16; Reb. 13. He hí alýsde of feógendra folmum libĕrāvit eos de mănu ōdientium, Ps. Th. 105, 10.

FIREN

(n.)
Grammar
FIREN, fyren, e; pl. nom. acc. firene, firena; f.

a wicked deedsincrimescĕluscrīmenpeccātumtribulationtormentsufferingpaintrībŭlātiotormeutumcrŭciātus

Entry preview:

Uton we firene feógan let us hate crimes, Exon. 98a; Th. 366, 16; Reb. 13: Ps. Th. 58, 3. Firena fremman to perpetrate crimes, Cd. 1; Th. 2, 14; Gen. 19: Salm.

Linked entries: fyren fyrn-

laðian

(v.)
Grammar
laðian, p. ode

To invitecallcall upon

Entry preview:

Ðyder ðe unc laðaþ and cégþ uncer Drihten whither our Lord invites and calls us, Blickl. Homl. 187, 26: Cd. 226; Th. 301, 29; Sat. 589 Loth hig laðode geornlíce Lot compulit illos oppido, Gen. 19, 3.

ge-wǽcan

(v.)
Grammar
ge-wǽcan, -wǽcean; part. -wǽcende; p. -wǽcte, -wǽhte; pp. -wǽct, -wǽht

To weakenaffecttroublevexafflictoppressaffĭcĕreaffīgĕre

Entry preview:

Gelomp us ðæt we wurdon earfoþlíce mid þurste geswencte and gewǽcte accidit nobis siti laborare, Nar. 7, 30. We on ðínum yrre synt swíðe gewǽhte in īra tua defēcĭmus, Ps. Th. 89, 9: Jud. 6, 2: Homl. Th. ii. 396, 28

þyrel

(adj.)
Grammar
þyrel, adj.

Perforatedhaving a hole or holespierced through

Entry preview:

Hé eówaþ ús his þyrlan handa, Wulfst. 90, 6

weorold-cund

(adj.)
Grammar
weorold-cund, adj.
Entry preview:

Mid hú heardum brocum ús swingaþ úre worldcunde fædras, Past. 36; Swt. 253, 25. Ðonne hié eallinga ágiémeleásiaþ ðone ymbhogan woruld*-*cundra ðinga cum curare corporalia funditus negligunt, 18; Swt. 137, 2.

á-feorsian

(v.)
Entry preview:

Áfyrseþ hé þás earfoðnesse fram ús, Bl. H. 247, 4. Hí áfyrsiað nǽddran, Hml. Th. i. 304, 20. Þæt hé áfyrsode ðæs deófles éhtnysse him fram, ii. 528, 5. Hé þám mannum hyra líf áfyrsode istis vitam abstulit . Gr. D. 162, 7. Áfyrsa hí expelle eos , Ps.

be-sprecan

(v.)

mentionto claimTo complain ofblameTo complain

Entry preview:

Cf. be-secgan, I: Hit is ús swíþor bismre gelíc þæt wé þæt besprecað erubescant de recordatione praeteritorum, Ors. 3, 11; S. 152, 30. Hé begeat sumne ðe hine bespræc tó ðám cásere, Hml.

earc

(n.)
Grammar
earc, e; f.
Entry preview:

Ðæt flód ábær úp þone arc, i. 22, 1-5: 20, 31. Sé wæs geboren in þǽre earce, Chr. 855; P. 66, 28. In ðá arkǽ (ærce, L.) in arcam, Mt. R. 24, 38. In ærce (erce, R.), Lk.

ge-lícian

(v.)
Grammar
ge-lícian, to please.
Entry preview:

Th. i. 254, 3. to seem good Ús eallum gelícode þá, ꝥ wé sendon Paulus and Barnaban, Ll. Th. i. 56, 19

ge-níwian

(v.)
Entry preview:

Wǽron ǽrendræcan gesend tó Englalande tó geníweanne ðone geleáuan ðá Sc̃s Gregorius ús sende, Chr. 785; P. 54, 12.

geond-stredan

(v.)
Entry preview:

</b> to scatter, disperse :-- On ðeódum þú gindstræcdest (dispersisti ) ús, Ps. L. 43, 12. to strew an object with something, sprinkle over with water, &amp;c. Ic giondstreide aspersi (cubile meum myrrha ), Kent. Gl. 201.

ge-sceþþan

Entry preview:

Þú þæt gehéte . . . þæt ús heterófra hild ne gesceóde, 1422. Ne biþ hire (the stomach) gesceóed fram cealdum mettum, Lch. ii. 220, 25. ¶ where the particular, in respect to which injury is done, is marked Hié fela folca feore gesceódon, Dan. 15.

Linked entries: sceþþan ge-sceaþan