rýht
Entry preview:
rough growth on land (?) Gif fýr sié ontended rýht (rýt, v. l. ) tó bærnenne, Ll. Th. i. 50, 27
Linked entry: rýt
sorhlíce
Entry preview:
Wé ne sceolan ceorigan ne sorhlíce bemǽnan þeáh ðe ús ungelimp on ǽhtum getíme, Hml. S. 13, 286. Add
swǽp
Entry preview:
enticement, deceit Syþþan þonne ǽnig yfel geþóht þurh deófles swǽp ( suadente diabolo ) on úre heortan cume, Chrd. 38, 15
timber-land
Entry preview:
Land on which to grow timber .x. hýde æt Ercecombe tó tymberlonde, C.D. v. 236, 12. Cf. wudu-land
twi-fingre
Entry preview:
Substitute: Two fingers thick, a term applied to fat on swine Æt twyfingrum spic, Ll. Th. i. 132, 19
west-ende
Entry preview:
Tó ðæs clifes westende, C. D. iii. 419, 6: 449, 14. On ðæs hlincæs wæstændæ, v. 242, 32. Add
and-ǽges
Entry preview:
(Against the reading Þæt hire an dæges eágum starede, it may be noted thai on (starian) takes the accusative.)
rest-bedd
A bed, couch
Entry preview:
; A bed, couch; Ðeáh ic on mín restbedd gestíge ;si ascendero in lectum stratus mei,; Ps. Th. 131, 3
riht-scytte
Sure of aim?/
Entry preview:
Sure of aim?/ Sum biþ ryhtscytte sum leóþa gleáw, sum on londe snel, Exon. Th. 296, 15 ; Crä. 51
Linked entry: -scytte
Brǽden
Bredon Forest
Entry preview:
Bredon Forest On Brǽdene ge ðǽr onbútan in Bredon and thereabout, Chr. 905; Th. 181, 23, col. 1, 2
hlystend
A hearer, ⬩ listener
Entry preview:
A hearer, listener On móde ðære >hlystendra in the mind of the hearers, Homl. Th. i. 362, 18
tó-hlystend
A listener
Entry preview:
A listener On ðara tóhlystendra heortan... Hé gedéþ ða sprǽce unnytte ðǽm tóhlystendurn. Past. 15; Swt. 96, 8, 18
á-secgendlic
Entry preview:
On cwyde ásecgendlic dictu affabilis, Ælfc. Gr. Z. 135, 12. Nán ásecgendlic fracodlicnysse híwung. Hml. Skt. 23b, 382. Add
Linked entry: -secgendlic
HÚS
A HOUSE ⬩ a family
Entry preview:
A HOUSE, a family Hic lar þis fýr on ánfealdum getele, and hit getácnaþ hús on mænigfealdum getele, hi lares ðás hús; ðanon is gecweden lardum spic, forðan hit on húsum hangaþ lange, Ælfc. Gr. 9; Som. 9, 48. Baðiendra manna hús ðǽr hí hí unscrédaþ inne
leornung
Learning ⬩ study ⬩ meditation ⬩ reading
Entry preview:
Learning, study, meditation, reading Lár oððe leornung teaching or learning, L. I. P. 8; Th. ii. 314, 20: Past. pref; Swt. 3, 10. Micel is tó secganne langsum leornung ðæt hé in lífe ádreág much is it to tell, lengthy the reading, what he in life underwent
seomian
Entry preview:
To rest, to remain suspended, to hang, to lower as a cloud Hit bærneþ boldgetimbru, seomaþ steáp, Salm. Kmbl. 827 ; Sal. 413. Deorc deáþscúa seomade the dark shadow of death hung over them, Beo. Th. 324; B. 161. Sum sceal on galgan rídan, seomian æt
Linked entry: semian
fremman
Entry preview:
Add: intrans. To advance, get on, prevail Fremet proficiet (radix justorum ), Kent. Gl. 406. Gúðlác wítedómlice gáste weóx and fremede, Guth. 60, 22. Hé nówiht on þon fremede nec ipse proficere aliquid ualebat, Bd. 3, 11; Sch. 241, 3. Nó hí ówiht on
heorot
Entry preview:
Add Heort cervus, hind cerva. Wrt. Voc. i. 22, 63. Heorot, ii. 23, 9: Ps. Vos. 41, 2. Geseah hé micelne floc heorta . . . æteówde him sylfum án ormǽte heort. Hml. S. 30, 29. Heorutes (heorotes, Ps. Vos., heortes, Ps. Rdr. Spl.) cervi, Ps. Srt. 17, 34
ídel
Entry preview:
Add: that which is useless, vain, or frivolous Swá hwylc ídel swá him tó geþance yrnð and him gecoren bið, þæt hié taliað hálig, R. Ben. 9, 18. Ðá ðe willað tó fela ídles and unnyttes gespræcan verbosi. Past. 271, 7. Ídle casso, Wrt. Voc. ii. 103, 37
tó-faran
to go in different directions, ⬩ go off separately, ⬩ part ⬩ to disperse (intrans.) ⬩ scatter ⬩ to go away, ⬩ pass off, ⬩ depart, ⬩ become extinct.
Entry preview:
to go in different directions, go off separately, part On sumera tófór se here, sum on East-Engle, sum on Norðhymbre, Chr. 897; Erl. 94, 25. Ðá hié tógædere woldon, ðá com swá ungemetlíc rén, ðæt heora nán ne mehte nánes wǽpnes gewealdan, and for ðæm