tó-drǽfan
To drive asunder, ⬩ drive in different directions, ⬩ drive away, ⬩ expel, ⬩ dispel, ⬩ scatter, ⬩ disperse
Entry preview:
Beón ða scép tódrǽfede, Mk. Skt. 14, 27. A lutel windes puf mei al todreven hit, A. R. 254, 1. Of þan folak þe wes todrefed, Laym. 330
Linked entry: tó-drífan
a-scúnian
to abhor ⬩ detest ⬩ to express hate ⬩ or scorn of:-- ⬩ to reject because of hate or scorn
Entry preview:
Beón áscunod and fram áworpen, Hml. S. 23 b, 438 note. Áscunad excusso (cf.excussam, expulsam,)21, Wrt. Voc. ii. 146, 12
hálig-dóm
Entry preview:
II</b> Bespreng mé mid þínum háligdóme, swá swá mid ýsopon, þæt ic beó geclǽnsod, Ps.
a-hleápan
To leap ⬩ leap up ⬩ exsilire ⬩ insilire ⬩ prosilire ⬩ desilire
Entry preview:
Kmbl. 1472; An. 737: 2405; An. 1204: Beo. Th. 2798; B. 1397
dǽd-fruma
A deed-doer, perpetrator, labourer ⬩ facinoris vel facinorum auctor, actor
Entry preview:
Grendel, diór dǽdfruma Grendel, the dire perpetrator, Beo. Th. 4186; B. 2090. Cain and Abel, ða dǽdfruman, dugeþa strýndon, wélan and wiste Cain and Abel, the original labourers, acquired goods, wealth and food, Cd. 46; Th. 59, 27; Gen. 970
fǽringa
Suddenly, quickly, by chance ⬩ sŭbĭto, repente, forte
Entry preview:
Ðú fǽringa gehogodest sæcce sécean thou suddenly resolvedst to seek conflict, Beo. Th. 3980; B. 1988: Exon. 46 b; Th. 158, 20; Gú. 911: Bt. Met. Fox 28, 82; Met. 28, 41. Ðonne he fǽringa cymþ cum vēnĕrit repente, Mk. Bos. 13, 36.
flǽsc-hama
Flesh-covering ⬩ the body ⬩ a carcase ⬩ carnis tegmen ⬩ corpus
Entry preview:
Bil eal þurhwód fǽgne flǽschoman the falchion passed ah through her fated carcase, Beo. Th. 3140; B. 1568: Andr. Kmbl. 307; An. 154. Lǽgon on greóte fǽgra flǽschaman the carcases of the slain lay on the sand, 2171; An. 1087
Linked entry: ge-flǽschamod
for-wrecan
To drive out ⬩ banish ⬩ expel ⬩ expellĕre ⬩ propellĕre ⬩ fŭgāre
Entry preview:
To drive out, banish, expel; expellĕre, propellĕre, fŭgāre Ðý-læs hit ýþa þrym forwrecan meahte lest the force of the waves might drive it out, Beo. Th. 3843; B. 1919. He hine feor forwræc he banished him far, 219; B. 109.
freoðu-webbe
A peace-weaver ⬩ woman ⬩ pācis textrix ⬩ conciliatrix ⬩ mŭlier
Entry preview:
A peace-weaver, woman; pācis textrix, conciliatrix, mŭlier Ne biþ swylc cwénlíc þeáw, ðætte freoðuwebbe feores onsæce leófne mannan such is no feminine usage, that a peace-weaver deprive a dear man of his life, Beo. Th. 3888; B. 1942.
Linked entries: freoðo-webbe webbe
geador
Together ⬩ altogether ⬩ ūna ⬩ sĭmul
Entry preview:
Geátmæcgum geador ætsomne for the Gothic warriors altogether, Beo. Th. 987; B. 491
Linked entries: eador eal-geador gædere
íren
iron
Entry preview:
Of iron, iron Ecg wæs íren the edge was of iron, Beo. Th. 2922; B. 1459 : 5549; B. 2778. Hé hine hét áþenian on írenum bedde and hine cwicne hirstan he bade stretch him on an iron bed, and roast him alive, Shrn. 116, 2.
morgen-líc
morning ⬩ of to-morrow
Entry preview:
Ic beó ðýs morgenlícan dæge (on the morning of this day: St. Mary's death seems to have taken place on the day when she says this) gongende of líchoman, Blickl. Homl, 143, 2: 139, 18. of to-morrow Se morgenlíca dæg crastinus dies, Mt. Kmbl. 6, 34
Linked entries: merigen- myrgen-líc
ge-byrman
To ferment with BARM ⬩ to leaven ⬩ fermentare
Entry preview:
Ne beó nán beorma on eówrum húsum; swá hwilc man swá ytt gebyrmed, forwyrþ non erit fermentum in domibus vestris; quicumque comederit fermentatum, peribit, Ex. 12, 15 : 12, 19
ge-fyrþran
To further ⬩ advance ⬩ promote ⬩ improve ⬩ promovere ⬩ prosperare
Entry preview:
Wæs eftsíðes georn, frætwum gefyrþred was desirous of return, furthered by the treasures, Beo. Th. 5561; B. 2784. Ánrǽd oretta elne gefyrþred the steadfast champion advanced with valour, Andr. Kmbl. 1966; An. 985.
seldor
Entry preview:
Tó seldan hit biþ, beó hit seldor on dæg ðæt wé God herian ðonne seofon síðum, Btwk. 194, 11. Bæþ ðám untrumum, swá oft swá hit framige, sý geboden ; hálum sý seldor getíðod, R. Ben. 61, 1.
ymb-þencan
Entry preview:
Ne beó gé ymbeþencende hú oððe hwæt gé specon nolite solliciti esse qualiter aut quid respondeatis, Lk. Skt. 12, 11
or-leahter
Entry preview:
Ðéh þe hé beó mid weredum orsorh, þéhweðere hé ǽfre on wíte wunað and on nearunisse, and ǽfre on gnornunge and on orleahtre . . . welan tó forwyrde gedragað; wel feala for welan on orleahter becómon, E. S. viii. 473, 16-26.
GLÉD
Burning coal ⬩ live coal ⬩ gleed ⬩ ember ⬩ fire ⬩ flame ⬩ pruna ⬩ carbo ⬩ flamma
Entry preview:
Glédum spíwan to spit forth flames, Beo. Th. 4614; B. 2312: 4659; B. 2335
ge-neahhe
Enough, sufficiently, abundantly, frequently, very much, earnestly, instantly ⬩ satis, sufficienter, frequenter, valde, sedulo, instanter
Entry preview:
Ðǽr genehost brægd eorl Beówulfes ealde láfe then very frequently drew a warrior of Beowulf's an ancient relic [i. e.] very many of Beowulf's warriors, etc.], Beo. Th. 1593; B. 794