Ispánie
Entry preview:
Scipia geflémde Hasterbal on Ispániun ( in Hispania), 4, l0; S. 198, 14. He for of Ispánium (ab Hispaniis), 22. Wæs án hirde on Ispánium, 5, 2 ; S. 216, 6. Áscien Ispánie þe þæt ilce wǽron dreógende, 5, i; S. 214, 14
preóst-hád
Entry preview:
Se ylca mæssepreóst on preóstháde (in presbyteratus officio) his líf geendode, Gr. D. 66, 1. Add
ǽ-bylgness
Entry preview:
Ðæt heó ðá ǽbylignysse gebéte ðe heó Gode ábylgð iram Dei quam excitaverit placare, Ll. Th. ii. 188, 4. Add
Linked entry: a-bylgnes
hord-fæt
A vessel for holding treasure
Entry preview:
Mt. 2, 11 apertis thesauris suis] and him lac geoffrodon. Homl. Th. i. 78, 27: 116, 3. On heora hordfatum behíddon absconderunt inter vasa sua, Jos. 7, 11
bád
a pledge ⬩ expectation ⬩ waiting
Entry preview:
Add: a pledge Be bádum, Ll. Th. i. 354, 5. expectation, waiting Hwet is bád (expectatio) mín ?, Ps. Srt. 38, 8. Hé generede mé of þǽre báde (expectatione) Judéa folces, Gr. D. 107, 26. For þǽre báde his ændes, 282, 10.
bælca
Entry preview:
., s. v. balk, 'a wooden frame for securing the cow's head while being milked') Mistlice þreála gebyriað for synnum, bendas oððe dyntas, lobban oððe bælcan, Ll. Th. ii. 278, 27.
dýre
dear, beloved ⬩ cārus, dilectus ⬩ dear of price, precious, costly
Entry preview:
dear, beloved; cārus, dilectus Se wæs him dýre he was dear to him, Lk. Bos. 7, 2: Gen. 44, 5: L.
Linked entry: DEÓRE
heonan
Hence ⬩ from here
Entry preview:
Ásend ðé heonun nyþer mitte te hinc deorsum, Lk. Skt. 4, 9. Ge heonon ge ðanon from here and there, from any quarter, L. C. S. 19; Th. 1. 386, 16. Ic forþ heonun ðíne gewitnesse wel geheólde I should henceforth keep thy testimony well, Ps.
fleógan
to fly ⬩ to flee ⬩ to avoid
Entry preview:
Gif mon óðrum þá hond útan forsleá . . . gif hió healf onweg fleóge, LI. Th. i. 98, 9. to flee. Similar entries [v. fleón.] lit. Þ man gingran mann ne slóge . . . búton hé hine werian wolde oþþe fleóge, Ll.
rignan
- Cf.
- Piers P. 14, 62.
to rain, to cause rain to fall ⬩ to rain, to fall (of rain)
Entry preview:
Drihten lét rínan hagol pluit Dominus grandinem, Ex. 9, 24. Hé lǽt rínan (regneþ,) and ða unrihtwísan, Mt. Kmbl. 5, 45. to rain, to fall (of rain) Ríneþ blódig regn æt ǽfen a bloody rain shall fall at even, Blickl. Homl. 91, 34.
ge-swutelian
To declare ⬩ publish ⬩ make known ⬩ explain ⬩ prove ⬩ manifest ⬩ show ⬩ glorify ⬩ monstrāre ⬩ demonstrāre ⬩ publĭcāre ⬩ exprĭmĕre ⬩ manĭfestāre ⬩ signāre ⬩ explānāre ⬩ prŏbāre ⬩ clārĭfĭcāre
Entry preview:
Geswutelie mid gewitnysse let him show by witness, L. Eth. ii. 9; Th. i. 290, l0. Nis nán þing dígle, ðæt ne sý geswutelod non est occultum, quod non manĭfestētur, Lk. Bos. 8, 17. Is geswutelod signātum est, Ps. Th. 4, 7.
Linked entries: ge-sweotulian ge-swytelian
fór
a journey ⬩ an expedition ⬩ march
Entry preview:
Ll. Th. ii. 138, 19-21. Be ciépemonna fóre uppe on londe, i. 118, ll: 82, 15. Cóm hé tó Róme . . . hé oft ǽr on þǽre fóre wæs, Bd. 4, 18; Sch. 436, 12. Hé wæs on sumre fóre ealle þrý dagas, Bl.
ge-brúcan
Entry preview:
L. 6, 26, 31, 49. Ðá flégende gebrécon (comederunt) ðá ilco, Mt. L. 13, 4. ꝥte ðú gebrúcca (manduces) eástro, Mk. L. 14, 12. Búta gié gebrúcce, Jn. L. R. 6, 53. ꝥte gebrúcce (gibrúche, R.) ðás, Jn. L. 6, 5. ꝥte gebréce ut pranderet, Lk. L. ii. 37.
wæccan
To watch ⬩ wake
Entry preview:
Ða þeówas ðe se hláford wæccende (-o, Lind. wæcende, Rush. uigilantes) gemét, Lk. Skt. 12, 37: Blickl. Homl. 145, 6. Lk. Skt. Lind. 6, 12
a-wendan
To turn away or off ⬩ avert ⬩ remove ⬩ to turn upside down ⬩ turn ⬩ change ⬩ translate ⬩ pervert ⬩ avertere ⬩ vertere ⬩ mutare ⬩ transferre ⬩ subvertere ⬩ To turn or direct oneself to turn from ⬩ go ⬩ depart ⬩ se vertere ⬩ ire
Entry preview:
Ne nim ðú lác, ða awendaþ rihtwísra word nec accipies munera, quæ subvertunt verba justorum, Ex. 23, 8. v. intrans.
Linked entries: a-wændan a-wend a-went eowendende wendan
FÆC
Space, interval, distance, portion of time ⬩ spătium, intervallum, tempŏris intervallum
Entry preview:
Ðæt wæs on fæce syxtig furlanga fram Hierusalem quod ĕrat in spătio stădiōrum sexāginta ab Ierūsālem, Lk. Bos. 24, 13. Hí binnon lytlan fæce gewendon to Lundene they within a little space went to London, Chr. 1016; Erl. 155, 22.
Linked entries: æfter-fæce fec
FEOR
FAR ⬩ at a distance ⬩ prŏcul ⬩ longe ⬩ beyond ⬩ moreover ⬩ ultra ⬩ porro
Entry preview:
FAR, at a distance; prŏcul, longe Ðá wǽron ðás wundru feor and wíde gemǽrsode and gecýðed quĭbus pătĕfactis ac diffāmātis longe lāteque mīrācŭlis, Bd. 3, l0; S. 535, 2: 3, 16; S. 542, 16. Hyra heorte is feor [feorr, Mt.
byrnan
Entry preview:
To burn, to be on fire; ardere Sín eówer leóhtfatu byrnende sint vestræ lucernæ ardentes, Lk. Bos. 12, 35: Deut. 9, 15. Ðonne byrneþ gramen his cum exarserit ira ejus, Ps. Spl. 2, 13: Bd. 5, 3; S. 616, 36. v. trans.
fel-tún
An enclosed place ⬩ garden ⬩ privy ⬩ dunghill ⬩ secessus ⬩ latrīna ⬩ sterquĭlīnium
Entry preview:
In feltúne oððe mixen in sterquĭlīnium, Lk. Skt. Lind. Rush. 14, 35
feówerteóða
The fourteenth ⬩ quartus dĕcĭmus
Entry preview:
On ðam feówerteóðan dæge quarta dĕcĭma die, Lev. 23, 5: Jos. 5, l0. Healdaþ ðæt óþ ðone feówerteódan dæg ðæs mónþes servābĭtur usque ad quartam dĕcĭmam diem mensis hujus, Ex. 12, 6