Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

Ispánie

(n.)
Grammar
Ispánie, pl.
Entry preview:

Scipia geflémde Hasterbal on Ispániun ( in Hispania), 4, l0; S. 198, 14. He for of Ispánium (ab Hispaniis), 22. Wæs án hirde on Ispánium, 5, 2 ; S. 216, 6. Áscien Ispánie þe þæt ilce wǽron dreógende, 5, i; S. 214, 14

preóst-hád

Entry preview:

Se ylca mæssepreóst on preóstháde (in presbyteratus officio) his líf geendode, Gr. D. 66, 1. Add

ǽ-bylgness

Grammar
ǽ-bylgness, ǽ-byligness.
Entry preview:

Ðæt heó ðá ǽbylignysse gebéte ðe heó Gode ábylgð iram Dei quam excitaverit placare, Ll. Th. ii. 188, 4. Add

Linked entry: a-bylgnes

hord-fæt

(n.)
Grammar
hord-fæt, es; n.

A vessel for holding treasure

Entry preview:

Mt. 2, 11 apertis thesauris suis] and him lac geoffrodon. Homl. Th. i. 78, 27: 116, 3. On heora hordfatum behíddon absconderunt inter vasa sua, Jos. 7, 11

bád

a pledgeexpectationwaiting

Entry preview:

Add: a pledge Be bádum, Ll. Th. i. 354, 5. expectation, waiting Hwet is bád (expectatio) mín ?, Ps. Srt. 38, 8. Hé generede mé of þǽre báde (expectatione) Judéa folces, Gr. D. 107, 26. For þǽre báde his ændes, 282, 10.

bælca

(n.)
Grammar
bælca, balca (-e ?), bælcan; m. (f. ?).
Entry preview:

., s. v. balk, 'a wooden frame for securing the cow's head while being milked') Mistlice þreála gebyriað for synnum, bendas oððe dyntas, lobban oððe bælcan, Ll. Th. ii. 278, 27.

dýre

(adj.)
Grammar
dýre, adj.

dear, belovedcārus, dilectus dear of price, precious, costly

Entry preview:

dear, beloved; cārus, dilectus Se wæs him dýre he was dear to him, Lk. Bos. 7, 2: Gen. 44, 5: L.

Linked entry: DEÓRE

heonan

(adv.)
Grammar
heonan, heonon, heonun, hionan; adv. of place and time.

Hencefrom here

Entry preview:

Ásend ðé heonun nyþer mitte te hinc deorsum, Lk. Skt. 4, 9. Ge heonon ge ðanon from here and there, from any quarter, L. C. S. 19; Th. 1. 386, 16. Ic forþ heonun ðíne gewitnesse wel geheólde I should henceforth keep thy testimony well, Ps.

fleógan

to flyto fleeto avoid

Entry preview:

Gif mon óðrum þá hond útan forsleá . . . gif hió healf onweg fleóge, LI. Th. i. 98, 9. to flee. Similar entries [v. fleón.] lit. Þ man gingran mann ne slóge . . . búton hé hine werian wolde oþþe fleóge, Ll.

rignan

(v.)
Grammar
rignan, rínan; p. rínde. [A strong preterite occurs in the Blickling Gloss, rán pluit.
  • Cf.
In Elyes tyme heuene was yclosed þat no reyne ne rone (roon, MS. W.: roen, MS. R.: ron, MS. B.: raynade, MS. C.),
  • Piers P. 14, 62.
]

to rain, to cause rain to fallto rain, to fall (of rain)

Entry preview:

Drihten lét rínan hagol pluit Dominus grandinem, Ex. 9, 24. Hé lǽt rínan (regneþ,) and ða unrihtwísan, Mt. Kmbl. 5, 45. to rain, to fall (of rain) Ríneþ blódig regn æt ǽfen a bloody rain shall fall at even, Blickl. Homl. 91, 34.

Linked entries: regnian regnan rínan

ge-swutelian

(v.)
Grammar
ge-swutelian, -swuteligan, -swytelian, -sweotulian, -sweotlian; p. ode, ade, ude; pp. od, ad, ud [sweotol manifest, clear, open]

To declarepublishmake knownexplainprovemanifestshowglorifymonstrāredemonstrārepublĭcāreexprĭmĕremanĭfestāresignāreexplānāreprŏbāreclārĭfĭcāre

Entry preview:

Geswutelie mid gewitnysse let him show by witness, L. Eth. ii. 9; Th. i. 290, l0. Nis nán þing dígle, ðæt ne sý geswutelod non est occultum, quod non manĭfestētur, Lk. Bos. 8, 17. Is geswutelod signātum est, Ps. Th. 4, 7.

fór

a journeyan expeditionmarch

Entry preview:

Ll. Th. ii. 138, 19-21. Be ciépemonna fóre uppe on londe, i. 118, ll: 82, 15. Cóm hé tó Róme . . . hé oft ǽr on þǽre fóre wæs, Bd. 4, 18; Sch. 436, 12. Hé wæs on sumre fóre ealle þrý dagas, Bl.

ge-brúcan

Entry preview:

L. 6, 26, 31, 49. Ðá flégende gebrécon (comederunt) ðá ilco, Mt. L. 13, 4. ꝥte ðú gebrúcca (manduces) eástro, Mk. L. 14, 12. Búta gié gebrúcce, Jn. L. R. 6, 53. ꝥte gebrúcce (gibrúche, R.) ðás, Jn. L. 6, 5. ꝥte gebréce ut pranderet, Lk. L. ii. 37.

wæccan

(v.)
Grammar
wæccan, p. wæhte

To watchwake

Entry preview:

Ða þeówas ðe se hláford wæccende (-o, Lind. wæcende, Rush. uigilantes) gemét, Lk. Skt. 12, 37: Blickl. Homl. 145, 6. Lk. Skt. Lind. 6, 12

a-wendan

(v.)
Grammar
a-wendan, ic -wende, ðú -wendest, -wenst, he -wendeþ, -went, pl. -wendaþ; p. -wende; pp. -wended, -wend, -went.

To turn away or offavertremoveto turn upside downturnchangetranslatepervertavertereverteremutaretransferresubvertereTo turn or direct oneself to turn fromgodepartse vertereire

Entry preview:

Ne nim ðú lác, ða awendaþ rihtwísra word nec accipies munera, quæ subvertunt verba justorum, Ex. 23, 8. v. intrans.

FÆC

(n.)
Grammar
FÆC, es; pl. nom. acc. facu; gen. faca; n.

Space, interval, distance, portion of timespătium, intervallum, tempŏris intervallum

Entry preview:

Ðæt wæs on fæce syxtig furlanga fram Hierusalem quod ĕrat in spătio stădiōrum sexāginta ab Ierūsālem, Lk. Bos. 24, 13. Hí binnon lytlan fæce gewendon to Lundene they within a little space went to London, Chr. 1016; Erl. 155, 22.

Linked entries: æfter-fæce fec

FEOR

(adv.)
Grammar
FEOR, feorrv, fior; comp. fyrr, fyr, fier; sup. fyrrest; adv.

FARat a distanceprŏcullongebeyondmoreoverultraporro

Entry preview:

FAR, at a distance; prŏcul, longe Ðá wǽron ðás wundru feor and wíde gemǽrsode and gecýðed quĭbus pătĕfactis ac diffāmātis longe lāteque mīrācŭlis, Bd. 3, l0; S. 535, 2: 3, 16; S. 542, 16. Hyra heorte is feor [feorr, Mt.

Linked entries: feorr fior

byrnan

(v.)
Entry preview:

To burn, to be on fire; ardere Sín eówer leóhtfatu byrnende sint vestræ lucernæ ardentes, Lk. Bos. 12, 35: Deut. 9, 15. Ðonne byrneþ gramen his cum exarserit ira ejus, Ps. Spl. 2, 13: Bd. 5, 3; S. 616, 36. v. trans.

fel-tún

(n.)
Grammar
fel-tún, es; m.

An enclosed placegardenprivydunghillsecessuslatrīnasterquĭlīnium

Entry preview:

In feltúne oððe mixen in sterquĭlīnium, Lk. Skt. Lind. Rush. 14, 35

feówerteóða

(n.; num.; adj.)
Grammar
feówerteóða, m; seó, ðæt, feówerteóðe, f. n; adj.

The fourteenthquartus dĕcĭmus

Entry preview:

On ðam feówerteóðan dæge quarta dĕcĭma die, Lev. 23, 5: Jos. 5, l0. Healdaþ ðæt óþ ðone feówerteódan dæg ðæs mónþes servābĭtur usque ad quartam dĕcĭmam diem mensis hujus, Ex. 12, 6