brengan
To bring, adduce, lead, produce, bear, carry; ⬩ ferre, afferre, offerre, proferre
Entry preview:
Ða he hæfde ǽr him to wífe broht whom he had formerly married [lit. he had formerly taken to himself for a wife], Bd. 3, 7; S. 529, 30
Linked entry: bringan
han-créd
Cock-crowing, cock-crow, a division of the night ⬩ gallicinium, galli cantus
Entry preview:
Ðone drenc on þreó þicge æt ðám þrím honcrédum let him take the drink at three times at the three cock-crowings, L. M. 2, 65, 2; Lchdm. ii. 294, 5.
Linked entry: créd
tíþe
to obtain one's request, ⬩ to have granted the request for something
Entry preview:
Heó ábæd æt Gode Godes willan tó ðám ðæt heó sunu hæfde, and heó sóna wæs tíðu (other MSS. tíða), Homl. Ass. 38, 357. For swá hwæne swá heó bit, heó biþ tíða simle, Homl. Skt. ii. 29, 274. Ðæt ic (a widow) beó ðæs tíðe ðe ic bidde, Homl.
ge-hwirfan
Entry preview:
D. ii. 66, 21. with acc. to exchange Wulfríc hit siððan æt him gehwyrfde mid ðám ðe him gecwémre wæs, C. D. iii. 291, 21. intrans. To return to a place, occupation, &c.
Linked entry: ge-hweorfan
huntnaþ
Hunting
Entry preview:
Ic wylle ðæt ǽlc man sý his huntnoþes wyrðe on wuda and on felda on his ágenan. And forgá ǽlc man mínne huntnoþ hwǽr ic hit gefriþod wille habban Of hunting.
Linked entry: huntaþ
ge-lást
Entry preview:
Cf. ge-lǽstan, Ꝥ ǽlc gelást forðcume þára þe wé ealle gecweden habbað . . . be .xxx. pæñ oþþe be ánum hrýðere, Ll. Th. i. 232, 5. Wé cwǽdon ꝥ úre ǽlc scute .iiii. pæng̃ . . .
inca
Entry preview:
Ne gedyrstlǽce heora nán ... þæt hé Godes áre gewanige oþþe ǽnigne incan séce, hú heó gewanod weorþe, Lch. iii. 442, 17. a cause of complaint Hyra nán ne gedyrstlǽce þæt hé ... ǽnig ðing áhsige ... þe lǽs þe ǽnig inca (incca, v.l.) geseald sý (ne detur
forþ-gestígan
To go forth or forwards ⬩ to advance ⬩ ascend ⬩ prodīre ⬩ procēdĕre ⬩ ascendĕre
Entry preview:
To go forth or forwards, to advance, ascend; prodīre, procēdĕre, ascendĕre Ðæt ǽnig forþgestígeþ that any shall advance, Exon. 78 b; Th. 294, 24; Crä. 20.
mearc-stede
Desolate ⬩ border-land
Entry preview:
Hé on ðam felde geslóg xxv dracena,.. forðan ðás foldan ne mæg fira ǽnig, ðone mearcstede, mon gesécan, fugol gefleógan, ne ðon má foldan neát, Salm. Kmbl. 418-436; Sal. 209-218. v. preceding word
tǽcnian
To shew, prove
Entry preview:
To shew, prove Forðam ús segþ ǽlc gesceádwísnes and ealle men ðæt ilce andettaþ ðæt God sié ðæt héhste gód forðam ðe hí tǽcniaþ ðæt eall gód on him sý ita vero bonum esse Deum ratio demonstrat, ut perfectum quoque in eo bonum esse convincat, Bt. 34,
sweðung
Entry preview:
A poultice Sweþing wiþ swile . . . gecnuwa ða wyrte, gemeng wið ǽges ðæt hwíte, beclǽm ðæt lim mid ðe se swile on sié, Lchdm. ii. 74, 24. Sealfæ and sweþinge wið swylum, 6, 30. Gif hé sweðunga (swoðunga, R. Ben.
Linked entry: swoðung
á-lífedlíce
Entry preview:
Þæt hé his ǽwe healde, and álýfedlíce for folces eácan bearn gestreóne, Hml. Th. ii. 94, 20. Álífed*-*lícur expedius, Wrt. Voc. ii. 32, 42
cranic
Entry preview:
Man gesette on cranice ( mandatum est historiis et annalibus traditum ) ǽlc þǽra dǽda þe gedón wæs mid him on þæs cyninges belimpum, 95, 122. Hé hét forðberan þone cranic ( histories et annales ) and rǽdan ætforan him, 98, 210
forod
Entry preview:
Ðe má ðe ǽnig fugel his flyhtes gewylt, gif his óðer fiðere forod bið, Hml. Th. ii. 318, 29. Heora fæder feóll foredum swyran, 326, 7. Man hine foredum sceancum intó þǽre eá wurpe, Hml. S. 27, 58. Add
ge-neódian
Entry preview:
Ðonne þé martirlogium geneódie, 121, l. that something be done Gyf ꝥ geneódige (gif gebyrige ꝥ for neóde, v.l. ) ꝥ úre ǽnig tó óðrum fǽce mid yrfe, Ll. Th. i. 156, 10
Linked entry: neádian
gum-ríce
Power, rule over men ⬩ a kingdom ⬩ the earth
Entry preview:
Power, rule over men, a kingdom, the earth Nis ðé goda ǽnig on gumríce efne gelíc éce Drihten non est similis tibi in diis, Domine, Ps. Th. 85, 7. On ðam gumríce in that kingdom, Elen. Kmbl. 2439; El. 1221.
tál
evil-speaking, calumny, slander, vituperation, detraction ⬩ evil-speaking in reference to the Deity, blasphemy ⬩ scorn, mock, derision, reproach ⬩ blame, censure, reproof
Entry preview:
Nán man ne beó swá dyrstig, ðæt hé ǽnig word oððe ǽnig (ǽnige?) tál cweðe ongeán eówerum Gode, ii. 20, 28. scorn, mock, derision, reproach Tál and gebismerung subsannatio et illusio, Ps. Lamb. 78, 4.
Linked entry: tǽl
be-healdan
to hold by or near ⬩ possess ⬩ observe ⬩ consider ⬩ beware ⬩ regard ⬩ mind ⬩ take heed ⬩ behave ⬩ to mean ⬩ signify ⬩ tenere ⬩ inhabitare ⬩ servare ⬩ curare ⬩ gerere ⬩ to BEHOLD ⬩ see ⬩ look on ⬩ observare ⬩ aspicere ⬩ videre
Entry preview:
to hold by or near, possess, observe, consider, beware, regard, mind, take heed, behave, to mean, signify; tenere, inhabitare, servare, curare, gerere Heora ǽ to behealdenne to observe their laws Ors. 3, 5 ; Bos. 57, 21.
Linked entries: be-held bi-healdan
ge-wita
Entry preview:
Næs ic æt rǽde ne æt dǽde, ne gewita ne gewyrhta, þǽr man mid unrihte N. orf ætferede, 180, 1. (3 a) with gen. of crime :-- wintre cniht mæg bión þiéfðe gewita, Ll. Th. i. 106, 18.
úte
Outside ⬩ without. ⬩ out ⬩ from one's position ⬩ on the outside ⬩ outside ⬩ on the outer side ⬩ out ⬩ out of doors ⬩ in the open air ⬩ out ⬩ away ⬩ at a distance ⬩ out ⬩ away from habitations ⬩ in open country ⬩ out ⬩ from home on service ⬩ out ⬩ not in one's own country ⬩ abroad ⬩ out ⬩ away from land
Entry preview:
Hé genam hine æt eówde úte be sceápum, 77, 69. out, from home on service Hié wǽron simle healfe æt hám, healfe úte, Chr. 894; Erl. 90, 18.
Linked entry: út