Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

hæfenleást

Entry preview:

Ðǽr wana þurh þǽre stówe hæfenleáste sý ubi necessiias loci eæposcit, R. Ben. 65, 6

á-fédan

Entry preview:

Chr. 1085; P. 216, 1. of material which is food Manna wæs geháten se heofon-lica mete þe áfédde þæt folc on wéstene. Hml.

birnan

(v.)
Grammar
birnan, pp. burnen

To burnardentvehement

Entry preview:

For þæs fýres bryne eall se feld born, Nar. 23, 27, Ðet ne byrnan ut non ardeant (vestimenta ), Kent. Gl. 164.

Linked entries: byrnan beornan

hreód

Entry preview:

Þǽr synd . . . manige eáland and hreód and beorhgas and treówgewrido crebris insularum nemoribus, Guth. Gr. 113, 5. On þǽre eá ófre stód hreód fluminis ripas harundo vestiebat, Nar. 8. 20.

nacod

Grammar
nacod, <b>. I a.</b>
Entry preview:

</b> add :-- Nú miht þú wel witan þæt weorc sprecan swíðor þonne þá nacodon word þe nabbað náne fremminge, Ælfc. T. Grn. 21, 24. <b>II c.

gást-lic

Grammar
gást-lic, Add:

pertaining to the spirit, spiritualspiritualspiritualdivine, heavenly, holy, sacred

Entry preview:

Hé is se grundweall þǽre gástlican cyrcan, 22. Hí him þá gástlican lác geoffriað on menigfealdum gemetum, 14.

and

(con.)
Grammar
and, conj.
Entry preview:

Íne ǽr timbrede, Chr. 722; P. 42, 23. where and = þæt Þá getímode hit ymbe twelf mónað æfter Agathes þrowunge, and Ethna up ábleów, Hml.

gearwe

(adv.)
Grammar
gearwe, adv.
Entry preview:

þæs geléfað and geare witan ꝥ ..., 13, 22. Gere (cf. swutolor witan, 11), Past. 429, 9. Hé geare nyste hwǽr ..., El. 719. Ne ful geare wiste, 860. Geara, Guth. 70, 4: Bt. 35, 6; F. 170, 8.

lof

Entry preview:

Gen. 256. to be praised Á þæs dóm áge, leóhtbǽre lof, sé ús þis líf giefeð, Crä. 112. a hymn Loob ymnus, Wrt. Voc. ii. 124, 27. Lof ymnum, i. 289, 72. <b>III a.

rím

(adj.)
Entry preview:

Wæs þæt mǽre cynn mycel on ríme (numerically great), Ps. Th. 104, 11.

fæc

(n.)
Grammar
fæc, (n. and) m.

distanceroom

Entry preview:

Similar entries v. fæc-full Ðæt ǽmtige fæc bufon þǽre lyfte, Lch. iii. 242, 17. Hí ne beóð mid ǽnigum fæce fram him sylfum tótwǽmede, Hml. Th. i. 500, 4. Betwux þá cealdan faca þǽre lyfte, Guth. 36, 15. Faco, 88, 15. room: Fec spatium, Kent.

seofon

Entry preview:

Þǽra eádigra seofon slǽpera ðrowung, Hml. S. 23, 1. Ne secge ic þé oð seofon (seofun, R., seofo.

á-gildan

Entry preview:

Th. i. 274, 3. to pay for, make retribution for Hí sculon deóre ágildan eal þæt hí forgímdon. Wlfst. 190, 22. Þá ǽrran þing ágoldene wǽron. Ors. 5, 15; S. 250, 31

Linked entries: á-geldan on-gildan

blódig

(adj.)

bloodthirsty

Entry preview:

Add Blódge cruentos, þǽm blódigum cruentis, Wrt. Voc. ii. 22, 7, 8. of the nature of blood Ríneþ blódig regn, Bl. H. 91, 34. His micgge bið blódreád swilce hió blódig sié, Lch. ii. 198, 20. Swilce blódig wæter, 202, 2.

cnapa

Grammar
cnapa, cnafa.
Entry preview:

Of þám iungum cnihtum hí álǽddon áweg . . . and of þám cnapum ys þæt kynn git gehwǽr, Ælfc. T. Grn. 21, 21. a (young) man in service, a servant (take here Coll. M. 19, 27: Gen. 22, 3, 5, 19 given under in Dict.)

dropa

Entry preview:

Ꝥ nǽfre in þǽm londum regnes dropa ne cwóme nunquam in his locis pluuiam adire, Nar. 28, 5. Gutta, ꝥ ys hunigswéte dropa, Angl. viii. 299, 48. Mid dropum imbribus, An. Ox. 646. Geondgoten mid swátes dropum, Hml.

efen-lic

Entry preview:

Substitute: equal in extent Þǽm wintrum tódǽldum efenlice dǽle quibus (annis) aequa portione divisis, Bd. 4, 23; Sch. 463, 17. of equal degree, of like condition Éce efenlic comperennis, Wrt. Voc. ii. 132, 61.

fleám

Entry preview:

For þǽm fleáme Hauna mid his folce wearð Rómánum tó gafolgieldum, Ors. 4, 6; S. 170, 25. Hé wearð gefliémed, and on ðǽm fleáme hiene oftyrfdon his geféran, S. 172, 27. Be heora sige ge eác be þára hǽþenra manna fleáme, Bl. H. 203, 4.

geoguþ-hád

Entry preview:

In geogoðháde þæs líchaman costung wealleþ, and þonne fram þám fíftigoðan geáre cólað seó hǽte, Gr. D. 102, 21. Sé wæs þá gyt on his geogoðháde ( in annis juvenilibus ), 298, 25.

ge-sceádan

Entry preview:

Add: to separate. of material objects, to form a line of separation between Pirifliát and scipfliót, ðá gesceádað þæt land westan and eástan, C.