Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

mæst

(n.)
Grammar
mæst, es; m.

Mastfruit of forest trees

Entry preview:

Mast, fruit of forest trees e.g. oak, beech, used for feeding swine Ðrím hunde swína mæst, ond se biscop and ða hígen áhten twǽde ðæs wuda ond ðæs mæstes, Cod. Dip. Kmbl. i. 279, 3.

foreþanclíce

(adv.)

carefully

Entry preview:

with forethought, carefully Ðá gódan weorc ðe hé longe ǽr foreðonclíce timbrede quidquid diu labore provida construxit, Past. 215, 18. Ðæt hí foreðonclíce ongieten ut provide perpendant, 429, 3.

ofer-trúwa

(n.)
Grammar
ofer-trúwa, an; m.

Over-confidence

Entry preview:

Over-confidence For ðam ofertrúwan on ðam friþe from over-confidence in the truce, L. Ath. v. 8, 7; Th. i. 238, 5

þeáw

(n.)
Grammar
þeáw, es; m.
Entry preview:

Feówertig daga hit wæs þeáw ( mos ) ðæt man sceolde wépan ǽlcne deádne mann, Gen. 50, 3. Siþþan wæs hiera ( the Amazons ) þeáw, ðæt hié ǽlce geáre tósomne férdon, Ors. 1, 10; Swt. 46, 8: Beo. Th. 2497; B. 1246: Andr. Kmbl. 50; An. 25.

METE

(n.)
Grammar
METE, mæte, es; m.

MEATfood

Entry preview:

Rush.) is ðæt ic wyrce ðæs willan ðe mé sende, Jn. Skt. 4, 34. Gesoden mæt on wætere elixus cibus, Wrt. Voc. i. 27, 17. Swéte mete dapis, ii. 28, 29.

hreám

(n.)
Grammar
hreám, es; m.

A cryoutcryhuecryingtumultuproar

Entry preview:

Ðam hálgan were wæs geþuht ðæt ðæs gefeohtes hreám mihte beón gehýred geond ealle eorþan it seemed to the holy man that the uproar of the conflict could be heard over all the earth, Homl. Th. ii. 336, 17: Cd.166; Th. 206, 10; Exod. 449: Beo.

Linked entry: hrýman

ge-þrowian

(v.)
Entry preview:

:-- Ǽlc gesceaft is sibsumlíce gebunden mid þínum bebode, swá ꝥ heora nán óþres mearce ne ofereóde, and se cyle geþrowode wiþ ðá hǽto and ꝥ wǽt wiþ ðám drýgum tu numeris elementa ligas, ut frigora flammis, arida conveniant liquidis, Bt. 33, 4; F. 128,

strang-líc

(adj.)
Grammar
strang-líc, adj.
Entry preview:

Hwæðer ðæt landfolc sí tó gefeohte stranglic oððe untrumlíc populum, utrum fortis sit an infirmus, Num. 13, 20. of things, strong, firm, solid, able to resist force Næs nán ðæs stronglíc stán gefæstnod, ðæt mihte ðam miclan mægne wiðhabban, Cd.

ge-hál

Entry preview:

Ðǽra steorrena nán ne fylð of ðám rodere ðá hwíle ðe ðeós woruld wunað swá gehál, Hex. 14, 3. Scearp sweord ðá wunde tósceát, and gǽð gehálre ecgge forð, Past. 453, 17. <b>II a.

a-reccan

(v.)
Grammar
a-reccan, -recan, -reccean; ic -recce, ðú -reccest, -recest, he -receþ, -recþ; p. -reahte, -rehte; impert. -rece; pp. -reaht, -reht; v. trans.

to put forthstretch outstrainraise upextendereexpandereerigereto put forthrelaterecountspeak outexpressexplaininterprettranslateproponereexponereenarrareeloquiexprimeredisserereinterpretarireddereto set in orderadorndeckexpedireexpolirecomere

Entry preview:

Arece us ðæt bigspell edissere nobis parabolam, Mt. Bos. 13, 36: 15, 15. Arece us ðæt gerýne explain to us the mystery, Exon. 9 a ; Th. 5, 24; Cri. 74: 49 a; Th. 169, 16; Gú. 1095: Cd. 202; Th. 250, 5 ; Dan. 542.

friþ-stól

Entry preview:

Wé wǽron gelaðede tó ðám hálgan hám and tó ðám cynelican friðstóle þǽr Críst wunað and ríxað, Wlfst. 265, 18. Add

land-hláford

Grammar
land-hláford, <b>. I.</b>
Entry preview:

Æt ǽlcum were ðe binnan ðám .xxx. hídan is, gebyreð ǽfre se óðer fisc dam landhláforde, C. D. iii. 450.26. Add

heago-rún

(n.)
Grammar
heago-rún, e; f.

A mystery in which magic is involved, necromancy

Entry preview:

A mystery in which magic is involved, necromancy Hú mambres ontýnde ða drýlícan bec his bréðer iamnes and him geopenude ða heagorúne ðæs deófelgildes his bróður aperuit mambres libros magicos fratris sui iamnis et fecit nicromantiam et eduxit ab inferis

Linked entry: rún

leóf

(n.)
Entry preview:

Ðá cwæþ ðæt wíf tó him leóf ðæs mé þingþ ðú eart wítega dicit ei mulier domine video quia propheta es tu, Jn. Skt. 4, 19. Hí cwǽdon, leóf, wé wyllaþ geseón ðone hǽlend, 12, 21.

módigian

(v.)
Grammar
módigian, módigan; p. ode.

to be or become proudto gloryexultto take offence through prideto bear one's self proudlyimpetuously

Entry preview:

Bebeódaþ ðám rícum ðæt hí ne módigan on heora ungewissum welan, Homl. Th. i. 256, 25. Ðá begann hé (Lucifer ) tó módigenne for ðære fægernesse ðe hé hæfde, 10, 22.

Linked entry: módegian

ge-regnian

(v.)
Grammar
ge-regnian, -rénian; p. ode; pp. od, ad

To put, dispose, adorn

Entry preview:

Ðonne hangaþ ðǽr eác búfan ðǽm lástum geregnod swíðe mycel leóhtfæt moreover there hangs, placed above the footsteps, a great lamp, Blickl. Homl. 127, 29. Ðæs geregnedan concinnati, Cot. 57.

spring

(n.)
Grammar
spring, spryng, es; m. (but eá-spring; n. )

a source of waterscaturigo, scatebrafonsfonsa springing, rising, spring in day- spring,what springs up or from.an ulcer, a sore, pustulea fluxa squirting, sprinkling

Entry preview:

Similar entries v. fǽr-, wen-, wund-spring. a flux Wið ðæs magan springe, ii. 190, 16 (where see note): 192, 12. a squirting, sprinkling Mon sceal ǽr mid wearmum springum and háte wætre beþian and þweán ða stówe, 202, 21.

Linked entries: ge-spring sprengan

(adv.; con.; int.)

Nowat this timeNowsincewhen

Entry preview:

Modo nú ðá oððe hwíltídum, 38; Som. 41, 37. Nú ðá nunc, Ps. Spl. 11, 5. Ðǽr sitt nú ðá mid his hálgum, Homl. Th. i. 182, 30 : Beo. Th. 857; B. 426 : Cd. Th. 51, 24; Gen. 831. Grammar nú, conj.

on-sacan

(v.)

to attack, strive againstto, resist, refuse to comply with a demandto declare that one has no knowledge of a personto refuse a person what he wantsto refuse to acknowledge a claim, not to allow the truth of a statement, in a legal sense to deny a chargeto make excuseto sacrifice

Entry preview:

Th. 230, 1; Dan. 226. Se ðæs onsóce, ðætte sóþ wǽre Waldend, se hié álýsde, 244, 20; Dan. 451. Ðonne sceal hé be. LX. hýda onsacan ðære þiéfþe gif hé áðwyrðe biþ. Gif Englisc onstal gá forþ, onsace be twýfealdum, L.

Linked entries: an-sacan sacan on-sacan

herigendlíce

(adv.)
Entry preview:

Ðæt ilce ðæt hé untǽlwyrðlíce ondréd tó onfónne, ðæt ilce se óðer swíðe hergeondlíce (hergendlíce, v.l.) gewilnode quod laudabiliter alter appetiit, hoc laudabiliter alter expavit, Past. 49, 19. Herigendlíce (hergendlíce, v. l.), 295, 5: Bd.