Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-dréfan

Entry preview:

Ic eam deópe gedréfed, for þon ic worn worda hæbbe gehýred, Cri. 168. Wurdon hiora wíf gedréfed horam uxores viduitate permotae, Ors. l, 10; S. 44, 30. Ðás þing geseónde hé wearð gedréfed, Chr. 1087 ; P. 223, 16.

heofon-lic

chaste

Entry preview:

Wæs Drihten cweþende tó Marian líchoman, 'Aris þú, . . . þú eart þ heofenlice templ', 157, 13. Seó onbláwnes þǽre heofonlican onfæðmnesse, 7, 26. Mid þám heofonlicon wísdóme þe him se Hǽland forgeaf, Angl. vii. 2, 10.

slítan

(v.)
Grammar
slítan, p. slát, pl. sliton; pp. sliten

To slit, tear, rendto tear a garment rendto tear, split, rend, cleave, divideto tear, rend, as an animal does with the teeth or feet, a bird with its beak, to tear, bite irritateto tear to destroy, waste, consumeto carp at, back-biteto tear attero to tear, split to tear, break scindere, lacerare, laniare, lacessere, saevire, delere to slit, tear, break

Entry preview:

Godwebba cyst (the veil of the temple) eall forbærst . . . ðæs temples segl . . . sylf slát on tú, swylce hit seaxes ecg þurhwóde Exon. Th. 70, 19; Cri. 1141

alýfan

(v.)
Grammar
alýfan, hit -lýfþ; p. -lýfde, pl. -lýfdon; impert. -lýf, pp. -lýfed; v. a.

To give leavepermitgrantpermittereconcederetradere

Entry preview:

To give leave, permit, grant; permittere, concedere, tradere Se eorl ongan alýfan landes the earl began to grant the land, Byrht. Th. 134, 26; By. 90. Alýfe me to farenne permitte me ire, Mt. Bos. 8, 21. Alýf me permitte mihi, Lk.

a-secgan

(v.)
Grammar
a-secgan, -sæcgan; p. -sægde, -sǽde; pp. -sægd, -sǽd [a out, secgan to say]

To speak outdeclareexpresstellsayrelateexplainannounceproclaimedicereeffariexprimerereferreenarrareannunciare

Entry preview:

Hím engel Godes eall asægde God's angel told him all, Cd. 179; Th. 225, 19; Dan. 156. Ðá asǽdon his geféran then said his companions, Ors. 4, 6; Bos. 86, 33. Óþ ðæt ic asecge donec annunciem, Ps. Th. 70, 17

be-healdan

(v.)
Grammar
be-healdan, bi-healdan, ic -healde, ðú -healdest, -hylst, he -healdeþ, -hylt, -hilt, pl. -healdaþ; p. ic, he , -heóld, ðú -heólde, pl. -heóldon; pp. -healden; v. trans. [be near, healdan to hold, observe] .

to hold by or nearpossessobserveconsiderbewareregardmindtake heedbehaveto meansignifytenereinhabitareservarecuraregerereto BEHOLDseelook onobservareaspicerevidere

Entry preview:

Loth ðá beheóld geond eall, and geseah elevatis itaque Lot oculis, vidit Gen. 13, 10

Linked entries: be-held bi-healdan

DRACA

(n.)
Grammar
DRACA, an; m.

a dragon draco a serpentserpensthe serpent = the devil diabŏlus

Entry preview:

Th. 148, 7. a serpent; serpens Is ðæt deór pandher, se is æt-hwám freónd, bútan dracan ánum the beast is the panther, which is to each a friend, save to the serpent only, Exon. 95 b; Th. 356, 24; Pa. 16. the serpent = the devil; diabŏlus Worpaþ hine

frum-stól

(n.)
Grammar
frum-stól, es; m.

An original seatmansion-housea proper residence or stationsēdes princĭpālis

Entry preview:

Habbaþ ða feówer frumstól hiora, ǽghwilc hiora ágenne stede the four [elements] have their proper station, each of them its own place, Bt. Met. Fox 20, 126; Met. 20, 63. Ðæs fýres frumstól the fire's proper station, 20, 250; Met. 20, 125.

ge-leornes

(n.)
Grammar
ge-leornes, -ness, e; f.

A goingremovingdeparturedeathtransĭtustransmigrātio

Entry preview:

A going, removing, departure, death; transĭtus, transmigrātio Wæs geméted ðætte hire geleornes wæs in ða ilcan tíd ðe hire þurh ða gesihþe ætýwed wæs inventum est eadem hōra transĭtum ejus illis ostensum esse per visiōnem, Bd. 4, 23; S. 596, 22.

Linked entries: ge-leorednes ge-liornes

ge-lufian

(v.)
Grammar
ge-lufian, p. ode, ade; pp. od, ad

To love, esteemămāre, dilĭgĕre

Entry preview:

Ðú eart mín gelufoda sunu tu es fīlius meus dilectus, Mk. Bos. 1, 11. Hí wǽron gelufode ămāti sunt, Ælfc. Gr. 25; Som. 26, 8, 11, 13, 16

Linked entry: lufian

ge-mǽne-líce

(adv.)
Grammar
ge-mǽne-líce, adv.

Commonly, in common, generally, mutually, in turn, one amongst anothercommuniter, generaliter, invicem

Entry preview:

Þurh hí sende gemǽnelíce ða þing eall ða ðe to cyrican bigange and þénunge nýdþearflíco wǽron misit per eos generaliter universa quæ ad cultum erant ac ministerium ecclesiæ necessaria, Bd. 1, 29; S. 498, 8.

Swǽfas

(n.)
Grammar
Swǽfas, Swǽfe; pl.
Entry preview:

Wið norþan Donua ǽwielme and be eástan Ríne sindon Eást-Francan; and be súþan him sindon Swǽfas, on óþre healfe ðære ié Donua; and be súþan him and be eástan sindon Bægware, se dǽl ðe mon Regnesburg hǽtt . . .

under-lútan

(v.)
Grammar
under-lútan, p. -leát, -luton; pp. -loten

To stoop beneath something in order to raise or support itto supportbearsubmit to

Entry preview:

Eálá ofermódan! hwí gé wilnigen ðæt gé underlútan mid eówrum swiran ðæt deáþlícne geoc quid o superbi colla mortali jugo frustra levare gestiunt? Bt. 19; Fox 68, 26.

un-gewemmed

(adj.)
Grammar
un-gewemmed, adj.

unspottedimmaculateuncorrupteduninjuredundefiledunstainedinviolateimmaculate

Entry preview:

Eall ða hrægel ungewemmed ( intemerata ) wǽron, Bd. 4, 30; S. 608, 40. Similar entries v. un-forswǽled. moral, undefiled, unstained, inviolate, immaculate Ungewæmmed ic beó immaculatus ero, Ps. Spl. 18, 14. Ungewæmmed inviolata, Hymn.

Linked entry: ge-wemman

un-sófte

(adv.)
Grammar
un-sófte, adv.

not at easein discomfortnot gentlyhardlyseverelyhardlywith difficultywith trouble

Entry preview:

not at ease, in discomfort.

Linked entry: sófte

weorþ-georn

(adj.)
Grammar
weorþ-georn, adj.
Entry preview:

Eálá gé eargan and ídelgeornan . . . hwý gé nellan ácsien æfter ðám wísum monnum and æfter ðám weorþgeornum . . . ðe ǽr eów wǽron . . . hí wunnon æftr wyrþscipe on ðisse worulde, and tiledon gódes hlísan, Bt. 40, 4; Fox 238, 28-240, 5.

bíte

(n.)
Grammar
bíte, l. bite,

a bitethe bite

Entry preview:

. :-- 'Eálá deáþ, ic beó þín deáþ, and ic beó þín bite ou helle.' Mycelne bite Drihten dyde on helle þá hé þyder ástág, Bl. H. 67, 17. the bite, cut of a weapon, &c. Ðǽr is benda bite and dynta dyne, Wlfst. 114, 23: 209, 17.

feolan

Grammar
feolan, l. feólan, take here passages under felgan,
Entry preview:

Þæt fýr fiólan ne mæg eft æt his éðle (cf. ne mæg cuman tó his earde, Bt. 33, 4; F. 130, 32), Met. 20, 154

ge-deorfan

Entry preview:

Eálá, hláford mín, micel ic gedeorfe (laboro), Coll. M. 20, 25. to perish, be destroyed, be wrecked (lit. or fig.), of a person Gedurfan naufragauerunt (duae faeminae a fide), Wrt. Voc. ii. 85, 60: 60, 68.

áþ

Grammar
áþ, <b>. I.</b>
Entry preview:

. , and þæne áð nam se scírigman tó þæs cinges handa, and þǽr wæs gód eáca tén hundan mannan þe þane áð sealdan, Cht. Th. 273, 22-31. Leófríc sealde Wulfstáne twégra þegna áð and wæs hymsylf þridde, C.