scenc
Entry preview:
Þæne nón ná fylige scenc quam nonam non sequitur potus, Angl. xiii. 399, 484. Cweðað gé ꝥ gé þus fela scencea (þus manige calicas fulle, v. l.) ne gedruncon? numquid tot calices non bibistis?, Gr. D. 127, 11.
ufenan
From above ⬩ Above ⬩ besides
Entry preview:
. ¶ Þǽr on ufenan thereupon : -- Hé cwæð, ðæt án culfre him fluge wið ðæt heáfod, swilce heó ðær on ufenan settan wolde, Homl. Ass. 198, 112
Linked entries: þǽr-onufenan þǽr-onufenan
ceafl
Entry preview:
Hí clumiað mid ceaflum þǽr hí sceoldan clypian, Ll. Th. ii. 308, 20. Ceaflan (l. -as) mandibalas, An. Ox. 5015. Ceaflas rictus, 5017. Ic úp áhóf míne nyþeran cæflas ł mínre undertungan exaltavi sub lingua mea, Ps. L. 65, 17. Add
drohtnian
Entry preview:
Hé férde tó Burch tó Sc̃e Petres mynstre and þǽr drohtnode .xii. geár, Chr. 1072; P. 209, 2. Drohtniende degens, i. conversans, An. Ox. 1446. Drihtelm wunode on ðæs mynstres dígelnysse stíðlíce drohtnigende, Hml. Th. ii. 354, 16. Add
endian
to complete ⬩ finish
Entry preview:
Ðá beorgas endiað æt þǽm sǽ, Ors. 1, 1; S. 22, 20. Þes middangeard on ðás eldo endian sceal þe nú andweard is, Bl. H. 117, 35: 119, 1
for-beornan
Entry preview:
Forborn þurh þæs fíres fnǽst fíf and hundseofontig herges, Jul. 587. Ealle ðá clifu forburnan tó ascan, Ors. 5, 4; S. 226, 5. His weorc sceal on ðám fýre forbyrnan. Hml. Th. ii. 590, ii.
flís
fleece ⬩ wool ⬩ down
Entry preview:
Voc. ii. 51, 64. what resembles, or serves the purpose of, a fleece Hié of sunnan treówcynne and of his leáfum and of his flýse þæs treówes spurmon and tó godewebbe wǽfon foliis arborum ex siluestri uellere uestes detexunt, Nar. 6, 17
for-teón
Entry preview:
Þá men ... fnǽstiað swíþe, beóþ fortogene, Lch. ii. 242, 7. to pull in the way of, obscure, cover up; obducere Þæs líchoman hefignes mid gedwolmiste fortíhð mód foran monna gehwelces, ꝥ hit beorhte ne mót blícan, Met. 22, 34.
fót-swæþ
Entry preview:
Grammar fót-swæþ, neut. or uncertain Ne bið nǽnig wonung on þǽm sande ðǽra Drihtnes fótswaða, Mart. H. 74, 21. Hé ástrehte hine tó Ióhannes fótswaðum, Hml. Th. i. 68, 14. Ic sceolde his fótswaðum fylian, 382, 18.
ge-frætewian
Entry preview:
Þǽr sǽton six árwurðlice menn, swíðe wurðlíce gefrætewad, Vis. Lfc. 19
ge-týn
Entry preview:
-týd, -tydd Tó þǽm ꝥ hé ús getýde tó eádmódnysse wege ut nos ad viam humilitatis instrueret, Gr. D. 59, 30. Ðeáh hine ðá brocu getýn and gelǽren, Past. 35, 12.
grǽfe
Entry preview:
Þǽm gehilmdum grǽfum frondosis dumis, Wrt. Voc. ii. 93, 76: 37, 37. Geþúfum grǽfum, 151, 22. Þurh grǽfan per dumos, 89, 44. ¶ in place-names :-- Æt Brémes gréfan, C. D. i. 222, 22.
Linked entry: grǽf
on-cirran
Entry preview:
D. i. 235, 1. add: to turn with the mind Ðá oncierde him seó gehygd tó deófolgylde, Shrn. 92, 14. to change Sume men secgað ꝥ þǽr oncyrre mannes líchama ꝥ hé ne mæge mid his wífe gerestan, Lch. i. 364, 2
á-stífian
to become incapable of motion ⬩ to become incapable of action from fear, wonder
Entry preview:
Þǽr stænt ástífad stáne gelícast eal árleás heáp stupet attonito impia turba timore, Dóm. L. 173
á-hebban
Entry preview:
Hé wæs tó þám swýðe up áhafen swylce hé weólde þæs cynges and ealles Englalandes, 1052; P. 176, 22. Hwí sind gé áhafene ofer Drihtenes folc cur elevamini super populum Domini?
Linked entries: un-áhefendlic hebban
ge-rǽcan
Entry preview:
Hit biþ geornlic þæt mon heaidlice guíde þone hnescestan mealmstáu æfter þǽm ꝥ hé þence þone soelestan hwetstán ou tó getǽceanne it is desirable that very soft stone be rubbed hard, if it is thought thai the best whetstone is to be obtained from it, Ors
be-warenian
avoid ⬩ to watch ⬩ guard
Entry preview:
D. 321, 7. to guard against :-- Sý bewarnod, þæt hit ná ne gesǽle caveatur ne proveniat, R. Ben. 36, 5. to watch, guard þú bewarnast observaberis, Ps. Spl. 129, 3
Linked entry: be-warian
cennan
Entry preview:
Þæt cennende (cynn-, v. l.) wíf enixam mulierem, Bd. 1, 27; Sch. 79, 8. Wið ꝥ cennende him, Lch. ii. 328, 22. Þá cennendan leomu genitalia, Gr. D. 26, 27: Wrt.
efesian
Entry preview:
Sceára tácen is þæt þú wecge þínne scytefinger and þone midemistan on þínre swíðran hande ymb þín heáfod swilce þú efysian wille, Tech. ii. 127, 25. with acc. of person, to cut the hair of a person Ne efesiað eów, Deut. 14, 6.
ge-líþewǽcan
Entry preview:
S. 129, 8. to mitigate, soften the rigour or severity of, calm the violence of Hé sceal forberan réðra manna angin, þæt hé ðurh his líðnesse heora graman geliðewǽce, Hml. Th. ii. 532, II. Tó geliþewǽcan (-lioðe-, Hpt.