Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-wrecan

Grammar
ge-wrecan, In l. 9 before 84 insert. Ps. Th.,
Entry preview:

Hú hé his hláford gewrecan mehte, 6, 36; S. 292, 24: By. 208. to avenge a wrong Beón geornran ꝥ Godes bebodu healdan þonne úrne teónan gewrecan, Bl. H. 33, 24. Gewrǽce, Ors. 3, 7; S. 112, 36. Gewrǽcen, 1, 11; S. 50, 12.

mæc

(adj.)
Grammar
mæc, adj.

Well-matchedequalagreeable

Entry preview:

Well-matched, equal, agreeable(?)

ge-mæc

(adj.)
Grammar
ge-mæc, adj.

Equal, like, well-matched, suited

Entry preview:

Equal, like, well-matched, suited Hí wíf habbaþ him gemæc they are well-matched in marriage, Bt. 11, 1; Fox 32, 4. Gemæcca ł gelíco æquales [or v. ge-mæcca?], Lk. Skt. Lind. 20, 36.

Linked entries: maca- mæc ge-mec

blótan

Entry preview:

Add: [a weak past seems used (ofredon and blótten (-on. Th., blóten, S. 162, 30)) in Ors. 4, 4; Bos. 80, 18; cf. O. H. Ger. plózta libuit: Icel. blóta is strong and weak]

sceaþan

(v.)
Entry preview:

The strong and weak forms are given separately

micelung

(n.)
Grammar
micelung, miclung, e; f.

A doing of great thingsmagnificentia

Entry preview:

A doing of great things; magnificentia Miclung ł mǽrsung weorc his magnificentia opus ejus, Ps. Lamb. 110, 3

ge-hræcan

(v.)

to set in orderdirectdirĭgĕre

Entry preview:

to set in order, direct; dirĭgĕre Weorc handa ussera gehræce ŏpus mănuum nostrārum dirĭge, Ps. Lamb. 89, 17

hring-will

(n.)
Grammar
hring-will, es; m.
Entry preview:

A circular well or spring. Cf. hring; On hringwylle; of hringwylle, C. D. iii. 449, 10: 450, 9

ge-sícan

(v.)
Grammar
ge-sícan, p. te; pp. ed [sícan to give suck]

To wean;ablactāre

Entry preview:

To wean; ablactāre Swá swá gesíced ofer módor his sīcut ablactalus sŭper matre sua, Ps. Spl, 130, 4

Linked entries: sícan ge-sýcan

weorc-sige

(n.)
Grammar
weorc-sige, es; m.
Entry preview:

Success in work Sigegyrd ic mé wege, wordsige and worcsige, Lchdm. i. 388, 15

wundor-beácen

(n.)
Grammar
wundor-beácen, es; n.

A wondrous sign

Entry preview:

A wondrous sign Swá hí on wege wyrcean sceoldon wundorbeácen, Ps. Th. 73, 5

for-bígan

(v.)
Entry preview:

Assiria wearð bælc forbíged, Jud. 267. Take here for-bígan in Dict., and add;

for-wordenlic

(adj.)
Grammar
for-wordenlic, adj.

Corrupt

Entry preview:

Substitute: Corrupt Þysse worulde wela is wyrslic and yfellic and forwordenlic, Wlfst. 263, 13

Linked entry: -worden-lic

BEADO

(n.)
Grammar
BEADO, beadu; g. d. beadowe, beadwe, beaduwe; f.

Battlewarslaughtercrueltypugnastrages

Entry preview:

Wit ðære beadwo begen ne onþungan we both prospered not in the war, Exon. 129b; Th. 497, 2; Rä. 85, 23. Beorn beaduwe heard a man brave in battle, Andr. Kmbl. 1963; An. 984.

Linked entry: beadu

neáh-sibb

(adj.)
Grammar
neáh-sibb, adj.

Related

Entry preview:

Related lǽraþ ðæt ǽnig cristen man ǽfre ne gewífie on his mǽges láfe ðe swá neáhsib (neáh sib, Th.) wǽre, L. C. E. 7; Th. i. 364, 24.

seldor

(adv.)
Grammar
seldor, cpve. : seldost ; spve. (the positive seems expressed by seldan, which however has a comparative seldnor) ; adv.
Entry preview:

Tó seldan hit biþ, beó hit seldor on dæg ðæt God herian ðonne seofon síðum, Btwk. 194, 11. Bæþ ðám untrumum, swá oft swá hit framige, sý geboden ; hálum sý seldor getíðod, R. Ben. 61, 1.

ceaf

Entry preview:

Swelce nimen ðone clǽnan hwǽte, and weorpen ðæt ceaf onweg, Past. 369, 9. Ánim ꝥ ceaf onweg paleam tolle, Gr. D. 276, 22. On ceafa in paleas, Scint. 57, 7. Add

dæg-réd

(v.)
Entry preview:

Ðæt leóht þe hátað dægred (dæge-, v. l. ), Lch. iii. 234, 29. Gongað þá .vii. steorran on dægered on setl, Shrn. 146, 8. Se cocc hlúdor singð on úhtan ðonne on dægred, Past. 461, 2. On dægred siþþan hit frumlýhte, Bl. H. 207, 35.

geond-smeágan

Entry preview:

Substitute: To search through, investigate, examine thoroughly Ꝥ geondsmeáge ðá dígolnesse úre heortan discussis penetralibus cordis nostri, Bd. 4, 3; Sch. 363, 1. Geondsmeád enucleata, Wrt. Voc. ii. 107, 25.

gnagan

Entry preview:

hédað þǽra crumena ðæs hláfes and ðá Iúdéiscan gnagað þá rinde, Hml. Th. ii. 114, 34. Sceal se hund bán gnagan, Lch. ii. 48, 12. Gnægen conrosus, Wrt. Voc. ii. 24, 35. Gnagene (gragene, MS.) roderentur (leonum rictibus ), An. Ox. 2, 224