Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

forþ-rihte

(adj.; adv.)
Entry preview:

Gl. 406, 3, of manner, without modification or qualification, plainly, simply, directly. of a title Sarai is gereht 'Mín ealdor,' ac God hí hét syððan Sarra, þæt is, 'Ealdor,' þæt heó nǽre synderlíce hire hírédes ealdor gecíged, ac forðrihte 'Ealdor,

þanan-weard

(adj.)
Grammar
þanan-weard, adj.
Entry preview:

Moving thence Bebeád him, ðæt geara wiste, ðæt hine nǽfre underbæc ne besáwe, siþþan þononweard wǽre lex dona coerceat, ne dum Tartara liquerit, fas sit lumina flectere, Bt. 35, 6; Fox 170, 9

LEÓF

(adj.; adv.)
Grammar
LEÓF, adj.

LIEFdesirablepleasantacceptablelovedbeloveddeara friendloved one

Entry preview:

Ða word ðe wénþ ðæt him leófoste sýn tó gehýrenne the words that he thinks will be most pleasant for him to hear, 55, 20

Linked entry: leóf

gleáwlíce

(adv.)
Grammar
gleáwlíce, adv.

Prudentlywiselyclearlywell

Entry preview:

Ðá ðæra bæcistra ealdor gehírde hú glǽwlíce he ðæt swefen rehte when the chief baker heard how well he explained the dream, Gen. 40, 16: Exon. 9 b; Th. 9, 6; Cri. 130: 27 a; Th. 81, 24; Cri. 1328: Andr. Kmbl. 853; An. 427: Elen. Kmbl. 377; El. 189.

Linked entry: gleów-líce

þweán

(v.)
Grammar
þweán, p. þwóh, pl. þwógon; pp. þwagen, þwægen, þwegen, þwogen.

to washto anoint.

Entry preview:

hire fét mid his teárum þwóh, 744. þwóh Aaron and his suna, Lev. 8, 6. Heó hí ðwóhg, Bd. 3, 9; S. 534, 13. Ðæt sylfe wæter ðæt hí ða bán mid ðwógan, 3, 11; S. 535, 33.

wesan

(v.)
Grammar
wesan, p. wæs, pl. wǽron
Entry preview:

Swilce áwár wǽre, ǽr ðan ðe geboren wǽre, ac . . . him betere wǽre, ðæt nǽfre nǽre, ðonne yfele wǽre, Homl. Th. ii. 244, 19. Ne mæg ic hér leng wesan, Beo. Th. 5595; B. 2801. bið á wesende, Blickl.

óþ-swígan

(v.)
Entry preview:

to stop speaking, become silent spræc tó his liornæra sumum, and ðá fǽringa óþswígde suǽ hwæshwegu hercnade, Shrn. 72, 24

tíþe

Grammar
tíþe, better tygþe, týþe (the form in the Pastoral Care has y).
Entry preview:

Efne swá his bæd, swá wæs týðe (þǽrrihte hit beget, v.l.) ita dum peteret impetravit, Gr. D. 79, 33. Add

land-rǽden

(n.)
Grammar
land-rǽden, ne; f.

Institutiondisposition

Entry preview:

Institution, disposition, ordinance of a district or country Héde se ðe scíre healde ðæt wite á hwæt eald landrǽden sý and hwæt þeóde þeáw videat qui scyram tenet, ut semper sciat que sit antiqua terrarum institutio, vel populi consuetudo, L. R.

ge-fæstan

(v.)
Grammar
ge-fæstan, to place.
Entry preview:

Th. i. 542, 23. to commit, entrust ágæf ł gefæste ðá ðǽm londbígencgum locavit vineam agricolis, Mk. L. 12, 1

ge-efenlǽcung

Entry preview:

Hit is gewunelic on hálgum gewritum þæt gehwám bið fæder genamod be his geefenlǽcunge ( according to whom he imitates ); gif geeuenlǽcð Gode on gódum weorcum bið Godes bearn gecíged; gif geeuenlǽcð deófle ... bíð deófles bearn, Hml.

ge-cyrran

(v.)
Grammar
ge-cyrran, p. de; pp. ed.

to turnconvertvertereconvertereto turn [one's self]goreturnvertirevertiire

Entry preview:

Ðíne heortan to rǽde gecyr turn thy heart to counsel, Blickl. Homl. 113, 27 : Ps. Th. 114, 7; 84, 5. Heora líf he hæfþ to gefeán gecyrred their life he hath turned to joy, Blickl.

ofer-féran

(v.)
Entry preview:

Se mór swá brád swá man mæg on twám wucum oferféran, Ors. 1, 1; Swt. 18, 34. to come upon or across, meet with Se here férde intó Myrcean and fordydon eall ðæt oferférde, Chr. 1016; Erl. 157, 12. v. ofer-faran

ge-spanan

(v.)
Grammar
ge-spanan, p. -spón, -speón, pl. -spónon, -speónon; pp. -spanen, -sponen; v. trans.
Entry preview:

Gif he ða cwéne gespanan [gespannan, MS.] and gelǽran mihte, ðæt heó brúcan wolde his gesynscipes si reginæ posset persuaders ejus uti connubio, Bd. 4, 19; S. 587, 29. Gespeón persuadebat, 2, 15; S. 518, 26.

Linked entries: ge-speón ge-spón

tó-rendan

(v.)
Grammar
tó-rendan, p. -rende
Entry preview:

To rend in two, tear in pieces Se héh ðá sacerd tóslát ł tórende woedo his summus autem sacerdos scindens vestimenta sua, Mk. Skt. Lind. Rush. 14, 63.

Linked entry: rendan

eást-weard

Entry preview:

Tó middes mergenes stande eástweard, ii. 116, 8

sár-líc

(adj.)
Grammar
sár-líc, adj.
Entry preview:

sit mid sárlícum andwlitan, nát ic hwæt besorgaþ, Ap. Th. 15, 10. cwæð mid sárlícre stemne, Swt. A. S. Rdr. 101, 205. Sárlíc leóþ tragoediam, Wrt. Voc. ii. 82, 37. Hwílum gyd áwræc sárlíc, Beo. Th. 4224; B. 2109

dreórig

Entry preview:

dryhten sínne driórigne (cf. 2692-3) fand, 2789. headlong (? cf. dreórung, dreósan) Ic geseah ðone sceoccan swá swá scínende líget feallende ádún dreórig of heofonum, Hex. 18, 6

a-lifian

(v.)
Grammar
a-lifian, p. ode; pp. od

To livevivere

Entry preview:

To live; vivere He geþohte ðæt he wolde on fellenum gegyrelan ealle his dagas his lífes alifian he resolved that he would live all the days of his life in clothing of skins, Guthl. 4; Gdwin. 26, 13

wine

(n.)
Grammar
wine, es; m.
Entry preview:

( Pharaoh) héht him (Abraham) wine (or sing.? ) ceósan, ellor æðelingas, óðre dugeðe, 112, 8; Gen. 1867.

Linked entry: dæg-wine