Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

FREMMAN

(v.)
Grammar
FREMMAN, to fremmanne; ic fremme, ðú fremest, he fremeþ, pl. fremmaþ; p. fremede, fremde, pl. fremedon; impert. freme, pl. fremmaþ; subj. pres. fremme, pl. fremmen; pp. fremed.

to advancepromŏvēreto FRAMEmakedoeffectperformcommitiăcĕrepatrāreeffĭcĕreperfĭcĕreperpetrāre

Entry preview:

Sume ic to geflíte fremede some I have urged to strife, Exon. 72 b; Th. 271, 18; Jul. 484. to FRAME, make, do, effect, perform, commit; iăcĕre, patrāre, effĭcĕre, perfĭcĕre, perpetrāre Ðe ðone unrǽd ongan ǽrest fremman who first began to frame that evil

Linked entry: ge-fremman

swá

(adv.)
Grammar
swá, swǽ, swé (swé is the form in Ps. Surt. ; see also Txts. 600, col. 1. The form also occurs in Blickl. Homl. 23, 7).
Entry preview:

Swá ðon gelícost ðe tóbrocen fæt, Lchdm. ii. 230, 25.

Linked entries: se swǽ eall-swá

for-lǽtan

to letpermitallowsufferto sufferto letgrantto leaveto leaveto leaveconsumingto leave aloneleave undoneabstain fromneglectto leave outomitto spareleave toto leavequitto abandonforsakedesertabandonto leaveto leaveto leavedieto defendto abandonto leaveto abandonto leaveto leave ofgive upto abandonabandonto let goto restrainto releaserestoreto give uprelinquishto remitforgiveto loseto put awaydismisslay asideto send

Entry preview:

L. 32, 75. with (negative) clause Hé forlǽt ðæt hé hwæthwugu gódes ne he never attempts to do any good, Past. 287, 1. Hí forlǽtað ðæt hié yfel ne dóð (cf. hí libbað unsceaðfullíce, 7), 263, 2.

mægden-cild

(n.)
Grammar
mægden-cild, es; n.

A female childgirl

Entry preview:

Ðonne ða wíf heora bearn cendon, ðonne féddon hié ða mǽdencild and slógon ða hysecild, and ðǽm mǽdencildum hié fortendun ðæt swíðre breóst foran, Ors. 1, 10; Swt. 46, 10-12. Tǽcende ðám mǽdencildum docendo puellas, Ælfc. Gr. 26; Som. 28, 16

un-glæd

(adj.)
Grammar
un-glæd, adj.

Dullcheerless

Entry preview:

Dull, cheerless Swá eác se súþerna wind hwílum miclum storme gedréfeþ ða sǽ ðe ǽr wæs smylte wedere glæshlútra on tó seónne; ðonne heó swá gemenged wyrð mid ðan ýðum, ðonne wyrþ heó swíþe hraðe ungladu, þeáh heó ǽr gladu wǽre on tó lócienne si mare volvens

tán

(n.; adj.)
Grammar
tán, es; m.

a twig, sprout, shoot, brancha stakea twig used in casting lotsa lot; also a share that is determined by lot

Entry preview:

seó tíd gewinnes com, ðonne hluton hí mid tánum tó ðam ealdormannum, and swá hwylc heora swá him se tán ætýwde, ðonne gecuron hí ðone him tó heretogan, and ealle ðam fyligdon non habent regem antiqui Saxones, sed satrapas plurimos suae genti praepositos

camp-wudu

(n.)
Grammar
camp-wudu, gen. -wuda; m.
Entry preview:

War-wood, a shield; lignum pugnæ, clipeus Ðonne rand dynede, campwudu clynede then rang the shield, the war-wood sounded, Elen. Kmbl. 101; El. 51

feorh-gifu

(n.)
Grammar
feorh-gifu, -giefu, e; f.

The gift of lifevītæ dōnum

Entry preview:

The gift of life; vītæ dōnum Secgas feorh-giefe gefégon men rejoiced in the gift of life, Exon. 94 a; Th. 353, 1; Reim. 6

fram-atíhan

(v.)
Grammar
fram-atíhan, he -atíhþ; p. -atáh, pl. -atigon; pp. -atigen

To draw away fromabstrăhĕre

Entry preview:

To draw away from; abstrăhĕre Ðonne he framatíhþ hine dum adtrăhit [abstrăhet, Ps. Surt. 9, 30] eum. Ps. Spl. second 9, 11. v. tíhan I

lǽce-seax

(n.)
Grammar
lǽce-seax, es; n.
Entry preview:

A surgeon's knife Se lǽce hýt ðonne his lǽceseax under his cláðum medicus abscondit igitur ferrum medicinale sub veste, Past. 26, 3; Swt, 187, 9

miscan

(v.)
Grammar
miscan, miscean

to injureafflict

Entry preview:

to injure, afflict Hwí lǽtst ðú mé gán unrótne ðonne mé mysceaþ míne fýnd quare tristatus incedo, dum affligit me inimicus? Ps. Th. 44, 11

Linked entry: myscan

scild-weall

(n.)
Grammar
scild-weall, es; m.
Entry preview:

A shield-wall, the shields held by a line of soldiers: — Ðonne strǽla storm scóc ofer scyldweall, Beo. Th. 6227; B. 3118. Cf. scild-burh

Linked entry: bord-weall

sealma

(n.)
Grammar
sealma, selma, an.; m.
Entry preview:

Gewíteþ ðonne on sealman, Beo. Th. 4911; B. 2460. (Cf. Lazarus answeƀit ist an selmon , Hel. 4008.)

Linked entry: selma

freónd-leás

Entry preview:

Add: without relatives, orphan Doem ðǽm freóndleásan judicare pupillo, Ps. Srt. 9, 39. Ne forlét ic iúih freóndleása ł aldorleása ( orfanos ), Jn. L.R. 14, 18

ge-healdend

(n.)
Grammar
ge-healdend, es; m.
Entry preview:

One who keeps or saves, who does not spend Mǽden . . . geswincful, gehealdend a maiden . . . laborious, that takes care of her money Lch. iii. 192, 23

hæcce-leás

(adj.)
Grammar
hæcce-leás, adj.
Entry preview:

On hæcceleás díc; ðonne andlang dǽre díc, C. D. vi. 70, 20

bócung

Grammar
bócung, For '
Entry preview:

Dele' substitute: Conveyance by charter or deed Ic geaf ... ðonæ hagan ... tó ðǽre ilcan bócunga ðæ ðæt land gæbócod is, C. D. v. 257, 12

be-galan

(v.)
Grammar
be-galan, p. -gól, pl. -gólon; pp. -galen [be, galan to sing, enchant]

To enchantincantare

Entry preview:

To enchant; incantare Gyf hwylc yfel-dǽde man óðerne begaleþ if any ill-doing man enchants another Herb. 87, 4; Lchdm. i. 190, 10

dýrre

(adj.)
Grammar
dýrre, dearer, more precious; pretiōsior, carior,
Entry preview:

comparative of dýre II Forðonðe hí sint dýrran ðonne ǽnige óðre because they are dearer than any others, Ors. 5, 2; Bos. 101, 25

hyrel

(n.)
Entry preview:

Andlang ðære fyrh ðæt hit cymþ tó hyrel; ðonne þwyres ofer hyrel on ða furh ofer clǽnan dúne, Cod. Dipl. Kmbl. iii. 435, 9