Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

Sunnan-niht

(n.)
Grammar
Sunnan-niht, e; f.
Entry preview:

-Ǽlcum gesinhíwum gebyreþ ðæt hig hyra clǽnnysse healdon ǽfre Sunnannihte (nocte diei Dominici), L. Ecg. P. ii. 21; Th. ii. 190, 18. His líc læg on byrgene ða Sæterniht and Sunnanniht . . . and árás of deáðe on ðone Eásterlícan Sunnandæg, Homl.

Linked entry: Wódnes-niht

un-þinged

(adj.)
Grammar
un-þinged, adj.

Uninvitedsuddenunexpected

Entry preview:

ofer cume unþinged deáð, ástígon heó on belle lifigende veniat mors super eos, et descendant in infernum viventes, Ps. Th. 54, 14. Dol biþ se ðe him his Dryhten ne ondrǽdeþ; cymeþ him se deáð un-þinged, Exon. 312, 8; Seef. 106: 335, 18; Gn. Ex. 35

Linked entry: un-geþinged

weorþfullíce

(adv.)
Entry preview:

adv, of moral worth, worthily, honourably, excellently Ic wilnode weorþfullíce tó libbanne ða hwíle ðe ic lifede, Bt. 17; Fox 60, 15. nobly, in a way that is highly esteemed Swá swá men wurðlícor lybbaþ ðonne treówu, swá eác weorðfulícor árísaþ on

weorold-ǽht

(n.)
Grammar
weorold-ǽht, e; f.
Entry preview:

Ðone teódan dǽl his woruldǽhta gesyllan, Wulfst. 283, 26: Bt. 13; Fox 38, 2. Ðæt þolian woroldǽhta (world-, v. l. ), L. Edm. E. 1; Th. i. 244, 13. mót his fæstan álýsan, mid his worldǽhton ( mundanis suis possessionibus ), L. Ecg.

wudu-rǽden

(n.)
Grammar
wudu-rǽden, wudu-rǽdenn, e; f.

Woodcuttingright of cutting timber in a wood

Entry preview:

Heó hæbbe ða wudurǽddenne in ðæm wuda ðe ða ceorlas brúcaþ, and éc ic hire léte tó ðæt ceorla gráf, ii. 100, 14

brémel

Grammar
brémel, brémer
Entry preview:

Æcer ðe æfter ðornum and brémelum wæstmas ágifð, Hml. Th. i. 342, 7. Hwá gaderað fícæppla of brémelum (tribulis) ?, ii. 406, 3. Sécende geond þýfelas and brétnelas (brémblas, brýmelas, v. ll.), Hml. S. 32, 143. . Add

bucca

Entry preview:

onsægdon deófle, swá heora þeáw wæs, buccan ( caprae ) heáfod, Gr. D. 232, 25. wæs on buccan slege getácnod, Hml. Th. ii. 210, 23. Ðár mon ðane chiorl slóh for ðan buccan, C.D. iii. 434, 21.

cemban

Entry preview:

sculan hiora heáfod cemban, Lch. ii. 30, 31. to comb wool, &c. Be cemdan wearpe de stuppe stamineo, Wrt. Voc. ii. 26, 62

deáw

Entry preview:

H.), and deáwe seems to be due to rore), Wrt. Voc. ii. 119, 29. Bútan rénscúrum and reócendum deáwe, Hml. S. 18, 57. Swilce wǽre on wynsumum deáwe, 31, 888, 876. Þyses fýres hǽto sý gecyrred on wǽtne deáw, 30, 441.

ge-wun

Entry preview:

Gyf lytlan gewune beóð, geswinc hit ná byð, for þí þe of gewunan hit cóm si paulatim adsueti fiant, labor non erit, quia ex usu uenit, Scint. 64, 1. Ðeós wyrt is tó þám herigindlic ꝥ man wið gewune drenceas gemencgeað, Lch. i. 172, 6

ge-týd

Entry preview:

Heó wæs getyddre on þǽre Godes ǽ, Hml. A. 127, 359. On Godes ǽ seó getýdeste fǽmne, 135, 655. Béda, gumena se getyddusta, Angl. viii. 301, 47: 319, 46. Getiddusta, 308, 37. Getyddestum peritissimo, doctissimo, Hpt. Gl. 405, 2

hæfen

Grammar
hæfen, having.
Entry preview:

Se bróðor þe mid swǽrra gylta hæfene bið gedered frater qui gravioris culpe noxa teneatur, 49, 13. concrete, what is possessed Sé ðe eallunge ðá eorðlican gestreón forlǽtan ne mæg . . . fremige hafenleásum mid his hæfene, Hml. Th. ii. 400, 2.

greátnes

Entry preview:

</b> great bulk, swollen form :-- Swilce man siwige áne bytte and bláwe fulle windes, and wyrce siððan án þyrl, þonne heó tóþunden bið, on hire greátnysse, Hml. S. 34, 319

mǽrsung

Grammar
mǽrsung, <b>. II.</b>
Entry preview:

Add Heora fixnoðe gelamp micel earfoðnys, þæt Crístes tácne gelumpe micel mærsung, Hml. Th. ii. 290, 6. Wé on lofsangum hyre mǽrða cýðað, ꝥ heó ús þingige tó hyre suna, ꝥ ús miltsige for ðǽre mǽrsunge þe wé hyre gedóó, Hml.

nihtes

Entry preview:

Add: alone nihtes on ungearwe on bestæl, Ors. 1,10; S. 46, 34. Hié . . . hié nihtes on frumslǽpe on bestǽlan, 2, 8 ; S. 92, 1: Chr. 876 ; P. 74, 11. with dæges, continuously Dæges and niehtes hié fundiað, Past. 127, 20.

notian

(v.)
Grammar
notian, <b>I a.</b>
Entry preview:

Þǽra (hláfa) ic breác notigende, Hml. S. 23 b, 521. Add

on-sægedness

Entry preview:

Add Críst is Lamb geháten . . . and wæs . . . his Fæder líflic onsægednys, Hml. Th. i. 358, 18. bebeád þæt wé sceolon gearcian úre líchoman líflice onsægednysse . . . Se líchama bið líflic onsægednys ðe . . . 482, 11-13.

pytt

Entry preview:

Ðonne drincð of ðǽm wielme his ágnes pyttes . . . 'bibe aquam de cisterna tua, et fluenta putei tui'. . . Bibit sui fluenta putei, Past. 373, 3-10. Andlang hagan tó ðám grundeliésan pytte, C. D. v. 148, 10.

swician

(v.)
Grammar
swician, <b>.
Entry preview:

</b> add :-- Nú swicað se deófol dígollíce embe ús þurh leahtras forlǽre ðá crístenan, and tó mislicum synnun heora mód áwende, Hml. S. 16, 220. Hwí woldest ðú swician on ðínum ágenum?

wacol

(adj.)
Grammar
wacol, (-ul, -el); adj.

Watchfulvigilant

Entry preview:

Ðes and ðeós wacole (-ele) hic et haec vigil, Ælfc. Gr. 9, 8; Zup. 39, 3. Ða ðe cariaþ mid wacelum móde óðra manna sáwla Gode gestrýnan, Homl. Th. ii. 78, 2. Gewinn wið ðone wacolan feónd, 560, 28. Wacele (-ole) beón on gódum weorcum, Homl.