Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

þoden

(n.)
Grammar
þoden, es; m.
Entry preview:

MS.) dum pastoris sensus terrena studio occupant, vento tentationis impulses ecclesiae oculos pulvis caecat, Past. 18; Swt. 128, 17.

þrafian

(v.)
Grammar
þrafian, p. ode.

to urgepressto reproverebukecorrect

Entry preview:

Hwílum líðelíce tó ðreátianne, hwílum suíðlíce and stræclíce tó ðrafianne aliquando leniter arguenda, aliquando vehementer increpanda, Past. 21; Swt. 151, 12

un-gelíce

(adv.)
Grammar
un-gelíce, adv.

Not in like mannerdifferentlydiversely

Entry preview:

Chordae uno quidem plectro, sed non uno impulse feriuntur, Past. 23; Swt. 175, 7-10. Is hám sceapen ungelíce englum and deóflum, Exon. Th. 56, 11; Cri. 899: 56, 34; Cri. 910: 83, 29; Cri. 1363: 283, 31; Jul. 688.

un-weorþlíce

(adv.)
Grammar
un-weorþlíce, adv.

unworthilyin an unsuitable mannerwith indignitywith contemptignominiouslywith indignation

Entry preview:

unworthily, in an unsuitable manner Him is micel ðearf ðæt hié geornlíce geðencen ðæt hié tó unweorþlíce ne dǽlen ðæt him befæsð bið necesse est, ut sollicite perpendant, ne commissa indigne distribuant, Past. 44; Swt. 321, 14. Unwurðlíce, Cd.

un-gewit

(n.)
Grammar
un-gewit, un-gewitt, es; n.

madnessinsanityfollystupidity

Entry preview:

Hié sindon suá micle wætlícor tó oferbúgánne suá mon ongiet ðæt hié on máran ungewitte beóð tanto caute declinandi sunt, quanto et insane rapiuntur, Past. 40; Swt. 295, 22. Gif hwylc man of his gewitte feólle ...

wundrung

(n.)
Grammar
wundrung, e; f.

wonderingwonderadmirationastonishmenta wonderful sighta spectacle

Entry preview:

Pape geswutelaþ wundrunge, Ælfc. Gr. 5; Zap. 11, 3. Interjectio getácnaþ hwílon ðæs módes blisse, hwílon sárnysse, hwílon wundrunge, 48; Zup. 278, 6. a wonderful sight, a spectacle Wundrunge spectaculi, Hpt. Gl. 508, 27

wrǽn-ness

(n.)
Grammar
wrǽn-ness, e ; f.

Wantonnesslicentiousnesslasciviousnesslust

Entry preview:

Se anga ðære wrǽnnesse aculei libidinis, Past. 43; Swt. 309, 16. Ðæt mód hæfð fulfremedne willan tó ðære wrǽnnesse ejus animus voluptate luxuriae delectatur, 11; Swt. 73, 7.

wreccan

(v.)
Grammar
wreccan, p. wreahte, wrehte ; pp. wreaht, wreht.

to raiselift upto take upundertaketo rouse

Entry preview:

Ne sceal hé nó ðæt án dón ðæt hé ána wacie, ac hé sceal eác his friénd wreccan non solum ut ipse vigilel, sed etiam ut amicum suscitet, admonetur, Past. 28; Swt. 193, 21. Héht hé mid ǽrdæge wígend wreccan, Elen. Kmbl. 211; El. 106

á-sceótan

(v.)
Entry preview:

To shoot, move rapidly Sió costung út ásciét (-sciéð, v. l.) on weorc tentatio usque ad operationem prosilit, Past. 71, 7. Án út ásceát of weorode, Ors. 3, 6; S. 108, 10. Se scyttel ásceát of þǽre fetere, Hml. S. 21, 419.

be-warenian

(v.)
Grammar
be-warenian, -warnian.

avoidto watchguard

Entry preview:

Past. 437, 6. Sýn hý eáþmóde, bewarnian hý wiþ módignesse, R. Ben. 140, 8. with negative clause Hí bewarniaþ hí, ꝥ hi hira mód ne besmítaþ mentem inquinare devitant, Gr.

Linked entry: be-warian

be-leán

Entry preview:

Ðǽm lytegan is ǽresð tó beleánne hiera selflíce, ðæt hié ne wénen ðæt hié sién wiése in hebetibus hoc primum destruendum est, quod se sapientes arbitrantur, Past. 203, 9.

be-míðan

(v.)
Entry preview:

Wé magon monnum bemíðan úrne geðonc, Past. 39, 12. Bemíþende recludentes, An. Ox. 2334. God gecýþde ꝥ mannum bemiðen wæs, Bl. H. 199, 32: Gr. D. 174, 31. In þám hláfe næs ná bemiþen (forholen, v. l. ) ꝥ wól, 118, 10.

burg-waran

Grammar
burg-waran, -ware.
Entry preview:

Sé ðá burhware ofercymð, Past. 218, 18

cennan

Entry preview:

Cenne hé ðæt bearn ðám gefarenan bréðer ad nomen fratris filios gignat, Past. 43, 14. Þæt cennende (cynn-, v. l.) wíf enixam mulierem, Bd. 1, 27; Sch. 79, 8. Wið ꝥ cennende him, Lch. ii. 328, 22. Þá cennendan leomu genitalia, Gr. D. 26, 27: Wrt.

eáste-weard

(adj.)
Entry preview:

Eastward, east, eastern part of the noun to which the word is applied Þæt býne land is eásteweard brádost. Eásteweard hit mæg bión syxtig míla brád, Ors. 1, 1; S. 18, 29, 30. Búton gewaldenum dǽle eásteweardes þæs folces, Chr. 894; P. 86, 13.

efesian

(v.)
Entry preview:

S. 32, 192. (2 a) with head as object :-- Wæs wel gecweden ðæt se efsigenda (efsienda, v. l.) efsode his heáfod bene dicitur: 'Tondentes tondent capita sua,' Past. 141, 3.

ege-full

Entry preview:

Th. i. 300, 19. of things, terrible, tremendous Beó him swíðe egefull ðæt éce wíte aeterna supplicia perhorrescant, Past. 263, 16. Seó sǽ is hwílon swíðe hreóh and egeful on tó beónne, Hml. Th. i. 182, 33.

forþ-gang

Grammar
forþ-gang, (-geong).
Entry preview:

S. 26, 856. ꝥte hé é in a local sense, an exit, a passage (of part of the body) Him eóde se innoð út æt his forðgange, Hml. S. 16, 207.

freólíce

(adv.)
Entry preview:

Heó þæt ǽrende onféng freólíce, Hy. 10, 15. without restraint or reserve in regard to speech Ðá unwaran láreówas ne durron ryht freólíce lǽran and unforwandodlíce sprecan, Past. 89, 12.

ge-gremian

(v.)
Entry preview:

Se wísa ne wilnað ná tó hrædlíce ðǽre wræce, ðeáh hé gegremed sié sapiens laesus in praesens se ulcisci non desiderat, Past. 220, 15. Hé geseah þæt hé wæs bepǽht, and wearð þearle gegremod, Hml.