Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

and-leofen

(n.)
Grammar
and-leofen, es; n. l. e; f., but also gen. andlifenes, acc. ondlifen,
Entry preview:

Seó eá mǽst eall genom þæt binnan þǽre byrg wæs þǽra monna ondliefene, Ors. 4, 7; S. 180, 19. Gode þancie hé his dæghwámlicre ondlyfene, Ll. Th. ii. 420, 7.

láþ

(n.)
Grammar
láþ, es; n.
Entry preview:

Þæt nán wiht ne sý . . . þæs leófes ne þæs láðes þæt hig þonne mihte fram úres Drihtnes lufan ásceádan, Wlfst. 185, 2. Ne cweðe gé nán láð ðǽm deáfan non maledices surdo Past. 453, 1.

missenlic-ness

Entry preview:

Ꝥ is án eádignes þe hí þǽr onfóþ, and ungelíc missenlicnes þæs edleánes (dispar retributionis qualitas), Gr. D. 315, 24. Seó missenlicnes (diversitas) manna líchamena . . . seó missenlicnes manna synna, 333, 23. Add

dægréd-sang

Entry preview:

Add: (dæge-): Matins Þæt lytel fæc gehealden sý betwyh þǽm úhtsange and þǽm dægredsange . . . and úpásprungenum dægriman dægredsang sý begunnen ( matutini subsequantur ), R. Ben. 33, 1. Dægeredsang (dæg-, v. l. ), 35, 23.

ge-béd

Grammar
ge-béd, l. ge-bed, dele <b>II,</b> where for gebed l. gebod,
Entry preview:

Hé féng on his gebedo, swá his gewuna wæs, for þǽr. wæs án forehús æt þǽre cyrcan duru, 32. v. ǽfen-, cneów-, in-, úht-, wíg-gebed

ælmes-líce

(adv.)
Grammar
ælmes-líce, adv.

Charitably

Entry preview:

Charitably Fóe hé tó thaem londe and hit forgelde and thaet wiorth gedaele fore hiora gástas suae aelmeslíce and suae rehtlíce suae hé him seolfa on his wísdóme geleornie, C. D. i. 234, 34

ge-seáw

Entry preview:

Add: Full of moisture, soaked Nim þæs eceddrences swá mycel swá þé þince, dó rædic on ꝥ seáw þæs drinces, lǽt beón nihterne on, syle on morgenne . . . þæne rædic swá geseáwne tó þicganne, Lch. ii. 286, 12

geornfulnes

Entry preview:

Ben. 17, 22. desire to do Þæt gefeoht wæs gedón mid micelre geornfullnesse of þǽm folcum bǽm ingentibus utrimque animis pugna committitur, Ors. 3, 9; S. 126, 2: 5, 11; S. 236, 20. earnestness.

þǽnan

(v.)
Grammar
þǽnan, p. de
Entry preview:

To moisten Gif tó stíð sié; þǽn (printed þæm; but see geþǽn mid hunige, 144, 1) mid ðý hunige, Lchdm. ii. 108, 17. Þénda smerwunga wyrce of ele make moist smearings of oil, 182, 16

Linked entry: þénda

dóm-ern

Grammar
dóm-ern, -ærn.
Entry preview:

Þæs dómernes cafertún atrium praetorii, Mk. 15, 16. Hé eóde in þæt dómern ðǽr ðǽr Caluisianus wæs in miclum gemóte, Shrn. 116, 31. Add

mǽd-æcer

(n.)
Grammar
mǽd-æcer, es; m.
Entry preview:

A meadow Þæne hagan þe Eádwerd áhte, and þæne mǽdæcer þe þǽr tó hýrð, Swt. A. S. Rdr. ii. 203, 13. .viii. rnǽdæceras. . . gebyriað tó Cenelmestúne, C. D. vi. 33, 28

preóst-reáf

(n.)
Grammar
preóst-reáf, es; n.
Entry preview:

Vestments of a priest Be þǽre gesceádwísnysse on gyrelan þæs preóstreáfes ut in cultu vestium discretionem teneant, Chrd. 64, 27

hand-stoc

Entry preview:

Substitute: A sleeve Gylecan tácen his þæt þú strece forð þín wenstre handstoc and plyce innan mid þínre wynstran hande, Tech. ii. 127, 14. Ymbe þæt útan þe þæs scapularæs handstoca áteóriað, 20.

fær

(n.)

goingpassinga going awaya journeycoursea voyagea marchan expeditionenterprisea passagethoroughfareroadentrancecarriagevessela troopa crewfareproceedings

Entry preview:

Hí bǽdon ꝥ hí móston faran þurh ðá burh, ac ðá burhware noldon þæs færes him getýðian, Hml. S. 25, 445. Þá þá hé gehýrde þæs folces fær mid þám Hǽlende, ðá ácsode hé hwá þǽr férde. Hí cwǽdon him tó þæt þæt wǽre ðæs Hǽlendes fær, Hml.

Linked entry: færbu

ge-háwian

(v.)
Entry preview:

Ðreó þing sint neódbehéfe ðám eágan élcere sáwle: án is þæt hál sién; óðer þæt heó háwien ðes þe heó geseón wolden; þridde þæt hí magen geseón þæt þæt hí geháwian tria ad animam pertinent, ut sana sit, ut aspiciat, ut videat, 30, 5. to notice a circumstance

bytme

(n.)
Grammar
bytme, (-ne), byþne, an ; f.
Entry preview:

Hí sǽton ufan on þǽm wætre swá swá scipes byðme (bytme déð, v. l. ), þonne hit fleóted on streáme, Mart. H. 118, 20. Hé sæt ofer þǽre bytman þæs scipes, Gr. D. 347, 23. the head of a dale. Cf. Icel. botn On byttman díc, C. D. iv. 39, 7.

Linked entries: byþne bytne botm

symbelness

Entry preview:

Add Seó symbelnyss þǽre hálgan róde úpáhafennysse, Hml. S. 23 b, 398. Hit wæs þæs abbodes hádingdæg. Þá sende hé ánne bróðor tó Pafnuntię and laþode hine tó þǽre symbelnysse, 33, 61

ge-healdan

Grammar
ge-healdan, <b>; I 3.</b>
Entry preview:

Th. ii. 516, 23. add: (1 a) with complement Trúwiende ꝥ hine ungederodne geheólde þæt mægn þæs licgendan, Hml. S. 236, 777 n

ge-hýdan

(v.)
Entry preview:

cf. þæt gafol bið . . . on þǽm sciprápum þe beóð of hwæles hýde geworht, Ors. l, l; S. 18, 18) Wénað wǽglíðende þæt hý on eálond sum eágum wlíten, and bonne gehýdað heáhstefn scipu tó þám unlonde (the whale) oncyrrápum, . . . and þonne in þæt églond

cantic

Entry preview:

Cantic Deuteronomio, þæt is Adtende celum . . . óþrum dagum sý cantic gesungen, þæt is lofsang þe tó þám dæge belimpð, R. Ben. 38, 2-5. Þæne saltere mid gewunelican cantican, 44, 20. Singan þrý canticas of wítigena bócum, 35, 13. Add